Spørsmål på Stortinget fra Olaug V. Bollestad (KrF) til barneminister Solveig Horne (FrP)


Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Stortinget, 28 oktober 2015

"Spørsmål
Olaug V. Bollestad (KrF): Med hvilken rett kan barnevernet neglisjere en alvorlig medisinsk diagnose, og ikke la familien og barnet få utpekt en medisinskfaglig sakkyndig i en sak hvor det er snakk om omsorgsovertakelse?"

Svaret er det vanlige departementspratet, blant annet sludder om at barnevernet ikke kan ignorere medisinsk diagnose, men at de likevel uavhengig av det kan beslutte omsorgsovertagelse fordi de finner (les: finner på) at barnet lider av omsorgssvikt i tillegg til sykdommen.
    Horne viser også til at barnevernets tjenester og tiltak "skal være forsvarlige", og at fylkesmannen kan klages til hvis man er misfornøyd. Det kjenner jo barnevernsofre landet rundt godt til. Fylkesmannen er statens formalia-kontrollør, og selv i de sjeldne tilfeller hvor fylkesmannen påpeker ett eller annet, behøver ikke barnevernet gjøre noe med det, og de trekker på skuldrene. Å sitte og vente på klagebehandling utført av fylkesmannens kontor er bortkastet tid. Klager til fylkesmannen tar i det hele tatt opp tiden forgjeves og er en ren avsporing, hvis familien ikke samtidig legger ut på nettet kopi av klagen og en forklaring til leserne om saken, og også legger ut fylkesmannens svar, for å vise hvordan myndighetene svikter familiene barnevernet går til angrep på.
    Det er egentlig utrolig hvordan Solveig Horne snakker departementsfolkene etter munnen, men det er jo velkjent.

Olaug V. Bollestad har her et godt spørsmål, og svaret fra Horne er skrikende avslørende for Horne og departementet.
    Men Bollestad selv går ikke så dypt i materien at det gjør noe. Den 14. juli var hun i Dagsnytt 18, i anledning en diskusjon om utenlandske borgere som barnevernet hadde tatt barna fra, og som utlendingsmyndighetene aksjonerte for å sende ut av landet, og hvor de "noen ganger" fikk med seg barna! Mens de som deltok i programmet, ville at det skulle forhindres, de skulle sendes ut uten barna, altså at barna ble holdt tilbake fortsatt under barnevernets makt (jf Et system som stresser).
    Bollestads innlegg i programmet var temmelig forvirret og uklart, men gikk nærmest i den retning som programmet i sin helhet la opp til: at man for all del ikke måtte la barn unnslippe Norge sammen med foreldre som "manglet omsorgsevne".
    Bollestad:
"…. Og hvis ein etat som UNE skal ta ein avgjørelse på om ein unge skal være i Norge eller ei, og blir sendt ud med foreldre som …. som … e 'kje i stand til det då, så tenke eg atte då ivaretar me ikkje ungen …" (tidspunkt 43:56 etter programstart)
"…. Me må jo ikkje på en måde … eg tenker at barnevernet har … gjør jo en formidabel jobb. Barnevernet sitter på en enorm kunnskab om barnet …." (tidspunkt 47:15)

Så det skorter nok på ett og annet i Bollestads innsikt også. Hun burde kanskje tenke over hvordan hennes utsagn om barnervernets enorme kunnskap om barnet står i forhold til at 50% eller mer av fosterbarn har store psykiske problemer, og at resultatene av fosterhjemsvirksomheten generelt er så dårlige som de er. Men Bollestad har neppe kapasitet til å tenke seg at mye av det faktisk kan skyldes traumer de er påført av et barnevern som har gjort dem foreldre- og familieløse. Bollestads parti er i hvert fall ikke i stand til å tenke seg det eller undersøke det, KrF har med sin barnevernstro i flere tiår vært blant de verste skadevolderne overfor familier, ikke minst under barneministrene Svarstad Haugland og Dåvøy og statsminister Kjell Magne Bondevik.

50% av alle fosterbarn har psykiske lidelser – hvorfor?
Samarbeid med barnevernet?
Bondeviks krenkning av det fjerde bud

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net