President Donald Trump snur i disse dager USA og verden på hodet. Noen vil si på godt, andre på vondt, mens noen kanskje vil si begge deler. Det spørsmålet skal vi heldigvis ikke diskutere her.
I en situasjon der det er lite å glede seg over når det gjelder norske myndigheters håndtering av krisen innenfor barnevernet, har jeg spurt meg selv hvilken holdning den nye administrasjonen i USA har til det amerikanske barnevernet.
Gjennom et nettsøk fant jeg en webside som gir noen svar:
Trump’s Top Child Welfare Official Speakshttps://chronicleofsocialchange.org/fea ... ial-speaksJerry Milner heter mannen som nå har ansvaret for administrasjonen for barn, ungdom og familier, og som har det overordnete ansvaret for USA`s barnevern. (Jerry Milner is the Acting Commissioner of the Administration for Children, Youth and Families)
Det første vi får vite om Jerry Milner gjør meg litt skeptisk, ettersom han tidligere har ledet fosterhjemstjenestene "over there". Han er altså en mann som har jobbet i systemet, noe jeg personlig ikke ser på som en styrke dersom barnevernet skal reformeres.
Uansett vet jeg lite om både Milner og barnevernet i USA, og baserer meg på det jeg leser i denne artikkelen.
Milner setter opp noen punkter på hvordan han ønsker å forbedre barnevernet, og noen av hans tanker er interessante. Jeg velger å gjengi noen spredte sitater her:
Om forebygging og intervensjon:
For det første må vi endre barnevernets fokus til primær forebygging av vanskjøtsel og unødvendig fjerning av barn fra sine familier. (First, we need to change the focus of child welfare to primary prevention of maltreatment and unnecessary removal of children from their families.)
Om hvordan fosterfamiliene bør fungere:
For det andre må vi prioritere viktigheten av familier ved å sørge for at fosterhjem fungerer som en støtte for familien, og ikke som et substitutt for foreldrene. (Second, we should prioritize the importance of families by ensuring that when foster care is necessary, it operates as a support for the family rather than a substitute for the parent.)
Om omplassering og traumer:
For det tredje må vi fokusere våre intervensjoner på barnas og foreldrenes totale velferd ved å endre på vår praksis, spesielt når det gjelder fjerning og omplassering. Vi vet at fjerning av barn fra familien er traumatisk. Traumer er veldig vanskelig å omgjøre og utgjør livslange utfordringer. Vi bør samvittighetsfullt unngå å påføre psykologisk og følelsesmessig skade på barn i vår streben etter å oppnå fysisk trygghet. (Third, we must focus our interventions on the overall well-being of children and their parents by changing our core practices, especially around removal and placement. We know that removal of a child from a family is traumatic. Trauma is very hard to undo and presents lifelong challenges. We should consciously avoid inflicting psychological and emotional damage to children in our efforts to achieve physical safety.)
Milner understreker viktigheten av flerfaglig samarbeid for å forebygge omsorgssvikt:
Forebygging kan ikke bli oppnådd gjennom barnevernssystemet alene, for utfordringene som barn og familier møter er kort og godt for komplekse. (Prevention cannot be accomplished by the child welfare system alone; the issues children and families are facing are just too complex.)
Om behovet for flere fosterhjem:
I det lange løp tror jeg ikke at vi vil løse problemene i fosterhjemsordningen ved å finne flere senger som barna kan sove i. Vi trenger å løse de problemene som skaper det økte behovet for omplassering. In the long run, I don’t think we will solve the problems in foster care by finding more beds for children to sleep in. We need to resolve the problems that lead to the increased need for foster care placement.
På spørsmål om kontakten med Donald Trump i arbeidet med endringene innenfor barnevernet, svarer Milner blant annet dette:
Administrasjonen legger mye vekt på viktigheten av familier, og vi tror at dette er hvor vi bør fokusere våre prioriteringer.(The administration places high value on the importance of families, and we believe this is where we should focus our priorities.)
Kommentar:
Signalene fra USA er positive, dersom man utelukkende ser på intensjonene fra den nye lederen av barneverntjenestene i inneværende presidentperiode.
Omplasseringer skader og traumatiserer barn! Fosterforeldre kan ikke erstatte barnets biologiske foreldre, og bør fungere som en støtte for familien! Man trenger ikke flere fosterhjem! Dette er revolusjonerende tanker fra myndighetene, og nesten som å høre ropene fra barnevernskritikere her hjemme i Norge.
Milner snakker også om hvordan finansieringssystemene gir insentiver til fosterhjemsplassering, og han ønsker å endre på disse.
Milner har tydeligvis tro på at barnevernet kan være en viktig bidragsyter når det gjelder forebygging, men han understreker at det må skje i et tverrfaglig samarbeid. Jeg deler ikke Milners tro på barnevernets verdi når det gjelder forebygging, dersom vi forsøker å overføre det Milner sier til norsk barnevern. Men så er jeg også en av dem som er traumatisert av barnevernet. Jeg kan derfor ha et litt for pessimistisk syn på forbedringspotensialet til det for meg håpløse og dysfunksjonelle norske barnevernssystemet.
Hvordan intensjonene til Milner praktisk vil slå ut i USA, og hvilke ringvirkninger det evt. vil få for andre vestlige land tør jeg ikke uttale meg om. Tiden får vise. Jeg har imidlertid forstått at situasjonen innenfor USAs barnevern er nokså dårlig og ligner på krisen i Norge. Det vil være gledelig om den nåværende administrasjonen i USA gjennomfører omfattende reformer til det bedre, og at dette kunne skape strømninger som vil nå Europa og Norge.