Giske kommune igjenIna Giske, kommunestyrerepresentant (Frp), Giske kommune:
Barnevernet – eit vern for kven?http://www.smp.no/meninger/2018/01/10/Barnevernet-–-eit-vern-for
-kven-15884608.ece
I Giske kommunestyre og i andre folkevalde organ sit det langt fleire disiplar som er redde for mykje. Mellom anna å gjere jobben sin som beskyttar av dei svakaste i samfunnet – barnaSunnmørsposten, 10/11 januar 2018
"Mange har kanskje registrert at eg er kritisk til manglane norsk barnevern dessverre lid under. For min del blir det litt ekstra trist når min eigen statsråd, Solveig Horne i barne- og familiedepartementet er øvste leiar. Når det er sagt, er ein statsråd avhengig av å ha tillit til at kommunane ho leier, gjer jobben sin.
Eg har ved fleire høve fortalt ho at slik er det ikkje over alt, og det tek ho på største alvor. Giske er ikkje eit unntak, og det er ho informert om.""Bekymringsmeldingar – på barnevernet
Som medmenneske og politikar valt av folket, kviler det eit stort ansvar på mine skuldrer. Eit ansvar eg sjølv føler på kvar gong eg blir kontakta av dei som kjenner at forvaltninga ikkje gjer jobben sin.
Dei siste åra har eg blitt fortalt hjarteskjerande historier. Historier eg har involvert meg i, brukt mykje av mi og familien min si tid på å sjekke – ja, dobbeltsjekke.""Bukken og havresekken?
I Sunnmørsposten førre onsdag lova han [leiar avkontrollkomiteen i Giske kommune, Gunnar Morsund] å ta bekymringane frå innbyggjarar i Giske kommune på alvor, noko fylkesmannen nekta å gjere. Morsund ønskjer ein forvaltningsrevisjon av barnevernet i Giske – altså gjer barnevernet ein god jobb?
Det spørsmålet turte ikkje fleirtalet i Giske å stille.""John Ingolf Alvheim
.... Dessverre hadde han mista all si tru på dei som skulle stå barna og deira familiar nærast i krise – barnevernet. Dette er over 20 år sidan. Eg og mange fleire med meg skulle ønske at systemet hadde snudd og Alvheim sine ord hadde blitt gjort til skamme."
... John I. Alvheim forfatta ti bod, ved sida av dei ti bod han sjølv forfekta som ein sterkt kristen person. Hans ti bod var å halde seg langt borte frå barnevernet sitt søkelys.Ina Giske er en modig maur, tydeligvis. Naturligvis får hun motbør:
Roar Dyb-Sandnes og Sven Inge Molnes, leiear og nestleiar av Helse- og omsorgskomiteen i Giske:
Full tillit til barnevernethttp://www.smp.no/meninger/ytring/2018/01/11/«Full-tillit-til-barnevernet»-15891065.ece
Vi har registrert at Ina Giske frå Frp i Giske har uttalt seg til Sunnmørsposten om barnevernet i Giske kommune. Dette har ho sjølvsagt full rett til å gjere. Vi finn det likevel nødvendig å gjere det klart at vi ikkje deler Ina Giskes oppfatning av verkelegheita.Sunnmørsposten, 11 januar 2018
"Under siste møtet i komité for helse og omsorg var barnevernstenestene tema.
Her møtte leiinga for barnevernet politikarane. Dei hadde ein grundig gjennomgang av arbeidet dei utfører, også strategisk og metodisk. Også ordføraren i Giske deltok på møtet.""Under siste møtet i komité for helse og omsorg var barnevernstenestene tema.
Her møtte leiinga for barnevernet politikarane. Dei hadde ein grundig gjennomgang av arbeidet dei utfører, også strategisk og metodisk. Også ordføraren i Giske deltok på møtet."*
"Heilt uavhengig av kva Ina Giske måtte meine om barnevernstenestene i Giske, vil vi slå fast at Giske kommune har eit godt barnevern bygd på fagleg kunnskap."Ja, mine herrer, det er nok nettopp det det gjør. Har dere noen gang kikket på hva dette faget bygger på og doserer til studentene, av uholdbare 'teorier' og ødeleggende holdninger og meninger?
"Vi har 100 prosent tillit til det arbeidet som vert lagt ned og byggjer det på tilbakemeldingar frå fagorgan."Spørsmålet er ikke om man har tillit, og jobben er ikke gjort ved å erklære at man har tillit. Spørsmålet er hva tilliten hviler på, om grunnlaget er pålitelig. Når man har ansvar, kan man delegere den praktiske utøvelsen nedover, men man kan ikke delegere seg bort fra ansvaret for godt. Når det som gjøres i praksis ikke fungerer, ligger ansvaret fortsatt der det lå før delegeringen. (Jf om "Panama-dokumentene"
her.)
*
"Dei synspunkta som er kjem fram i artikkelen i Sunnmørsposten, er frå ein politikar og ikkje representativt for oss i komiteen." Leder og nestleder av Helse- og omsorgskomiteen i kommunen er ikke enig i at noe de har ansvar for og omhyggelig skulle styre – barnevernet – ikke hjelper men skader noen i befolkningen de skal tjene. Som argument for sitt syn og bevis for at alt er utmerket, snakker de med barnevernet selv. De har tillit til alt barnevernet sier og gjør, fordi de snakker med "fagorgan".
De henviser også til andre i komitéen, så også disse føler seg vel truffet. Ina Giske betegnes som "ein politikar".
Dyb-Sandnes og Molnes' holdning var forutsigbar, og slik som dette vil de fortsette. Det er blitt slik i norsk tankegang at ved enhver kritikk griper de ansvarlige til å sjekke om formelle prosedyrer er fulgt. Hvorvidt disse formelle prosedyrene garanterer at realitetene bak er fornuftige eller riktige, skyr man unna å stille det aller minste spørsmålstegn ved. Hele konstruksjonen 'administreringen av fedrelandet' betraktes som et underfullt perfekt system, må vite.
Det er ikke mye som kunne være like avslørende for den miserable situasjon Norge har plassert seg i, med sin utrolige formalisme, og med sin tiltro til alt offentlig ansatte og betalte aktører sier om seg selv og sin 'faglighet'.Som
Marita Moltu sier det i forbindelse med arbeidet for å få til en reell granskning av barnevernssaker i Bergen:
"Det er en del hersketeknikker i sving når man kommer inn på dette temaet, for å fortie debatten. Man skjuler seg bak taushetsplikten og ønsker ikke å gå inn i enkeltsaker. Jeg opplever at veldig mange politikere er konfliktsky, sier Moltu."De er vel redde, Marita Moltu. Som eksempelvis politikere og administratorer i Giske kommune, som ikke vil konfronteres med at hver av dem har sin del av ansvarets for at folk som kommer til Ina Giske har
hjarteskjerande historier å fortelle, i sin nød og sitt håp om at hun kan hjelpe dem mot alle formalistene.