Nina wrote:
Arild Holta wrote:
Underlig, ja.
Barnevernet er fullstendig uforutsigbart.
Man kan i hvertfall slå fast at barnevern ikke er noe fag, for deres vurderinger er hentet fra dagsform og ganske andre forhold enn hensynet til det aktuelle barnet. Jeg undrer meg over hvilke hensyn som ble vektlagt da saken vår fikk denne nye dreiningen. De har aldri vektlagt Kristoffers behov for familien sin. Og de har aldri møtt våre forslag med annet enn arrogante avslag. Så står jeg tilbake med forhold i fosterheimen - hva skjer der???
Fosterforeldrene har skilt lag. DET var årsaken til forandringen som fant sted i fjor! Ingen av oss (familien) hadde demonstrert endringer/forbedringer. Tvert om, det var ingen fra barnevernet som i det hele tatt traff noen av oss i fjor. Samvær/besøk ble gjennomført uten at det ble brukt tilsynsfører. Kristoffer kom alene med buss til Oslo, der moren eller jeg møtte ham, og han reiste tilbake til Trysil på samme måte.
Kristoffer besøkte moren på Gran Canaria 2 ganger i fjor. Han fikk være sammen med oss nesten 3 uker av sommerferien, og han har vært hos meg i julen.
Det har vært vidunderlig å få være sammen med Kristoffer på en naturlig måte. Vi har laget mat, dekket bord og spist måltidene sammen. Vi har vært på svømming, på kafe, på tur, på besøk og vi har hatt besøk, sammen med Kristoffer. Vi har sett film sammen, og spilt brettspill. Og vi har snakket om "gamle dager" og alt mulig. Vanlige hendelser og gjøremål - og høyst uvanlige for oss å gjøre sammen med Kristoffer disse årene han har vært i fosterhjem.
Jeg håper og ber om at våre anstrengelser disse vanskelige årene kan beskytte Kristoffer mot de dårlige odds som barnevernets tiltak har tildelt ham, og at dette nye systemet kan gjøre ham tryggere på at han hører til, og at han er elsket for den han er.