Hjelp i form av publisitet i utlandetIndia/stavanger-saken har gjort mennesker rundt hele verden oppmerksom på norsk barnevern. Her er en som har fulgt opp med å postere mer om og av oss:
Vladnama. Memoirs of Vlad from KabulSom noen husker, fanget jeg opp nettstedet her:
viewtopic.php?p=32068#p32068jeg har mailet et par ganger frem og tilbake med Vlad, og han sier at både han og kona har fortalt andre om India/Norge-saken, men de fleste tror ikke, eller tror at det er en "feil" som snart blir rettet. Så skrev jeg tilbake at det allikevel ikke er unyttig. For når de han og hans kone har snakket med, treffer på neste sak, så husker de at dette har de hørt før, så kanskje de som fortalte, ikke var så dumme allikevel.
Dessuten har jeg stor tro på
individet, enkeltmennesker som forteller andre personlig bekjente om hva de har funnet ut.
Jeg tror Bjørn Erik kanskje er den som har sagt det klarest: Skal vi noen gang få en bedring av tilstanden angående barnevern i Norge, må det være gjennom hjelp fra utlandet, hjelp i form av full offentliggjøring og skarpt lys på alt som foregår her. Det er umulig å snakke fornuft med barnevern, allierte etater, politikere, jurister, presse ... Men utlandet skremmer dem en smule, skjønt de begriper ikke noe særlig da, av utlandets reaksjoner. Det viser igjen hvor langt forråtningen i tankegangen har gått her til lands.