En klinisk pedagog med bare delvis forståelse av barnevernsmisèren


Kasra Kashani, klinisk pedagog:
BUP og Barnevern; samarbeid eller motarbeid?
debatt1, 12 juli 2017 (Innlegget er re-publisert fra oktober 2016.)


Her er en del bra karakteristikker, så som barnevernets miljø-fanatisme:
"Institusjoner som Barnevernet tradisjonelt legger til grunn for sitt arbeid med barn og unge et atferds- og miljøterapeutisk tilnærming, som er handlingsorientert og problemfokusert. Problemet (symptomet), dvs. atferden, plasseres som regel hos barnet eller ungdommen."

Men Kashani nevner ikke at det regelmessig er foreldrene som av barnevernet tillegges direkte skyld for barns adferd, ikke skole, barnehage, samfunnet forøvrig.


"Atferdsterapi er for all del en godt egnet metode for mange tilstander og problemer, og den brukes svært ofte også på BUP. Den er bare ikke egnet for alt og alle. For at saksbehandleren skal gjøre en god vurdering mht. egnet tilnærming, er en bred utredning, og spesielt en helhetlig forståelse av barnet/ungdommen og det aktuelle ”problemet” helt grunnleggende."

Det kommer an på hva problemet er, og på hvilke metoder som i realiteten finnes for å avhjelpe dem. Både hos barnevernet og BUP er det til stede et visst overmot mht hva de kan utrette, og en manglende forståelse av at de belaster både barn og familie med mye av sin virksomhet.


"BUP og Barnevernet arbeider begge med barn og unge som har sammensatte vansker og behov, dvs. at det må som regel skje endringer på flere nivåer/arenaer for at de skal få det bedre."

Det høres ut som en for sterk tro på at "samarbeid" og "helhetsforståelse" automatisk blir bra? Jf Tverrfaglig infiltrering som vanlig.


Kashanis analyse sier intet om alle de barn som barnevernet griper tak i som ikke trenger barnevernets "hjelp". Heller ikke finner vi noen gjennomtenkning av hvorvidt diagnosene som gjøres, har virkelighetsforankring:
"Barn og unge med ulike type vansker (f.eks. emosjonelle vansker, tilknytningsforstyrrelser, nevropsykologiske tilstander) ..."

Det er avslørende at Kashani kommer med "tilknytningsforstyrrelser". Han er altså ikke våken for muligheten av at dette er en fiktiv "lidelse". Jf
Om tilknytning, blikkontakt og samspill
Sterkt knyttet til moren etter barnevernets lange adskillelse
Fallitt for barneverns-psykologiens 'tilknytnings'fantasier

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Innlegget du referer til er skrevet av Kasra Kashani, og skal være republisert 12. juli 2017. Opprinnelig publisert i oktober 2016.

Kashani kaller seg klinisk pedagog, link til Rammeplan - utdanning av spesialister i klinisk pedagogikk, som gir oversikt over kravene til utdanningen.

En klinisk pedagog skal blant annet kunne drive terapeutisk arbeide med barn, unge og familier.

Kashani skriver blant annet:
"Disiplineringstiltak som ikke er ledd i et gjennomtenkt behandlingsopplegg, og som ensidig bygger på å erstatte problematferden med akseptabel og ”godkjent” atferd, uten å vise interesse for, eller gjøre forsøk på å forstå atferden i barnets/ungdommens naturlige kontekst, vil i beste fall ha delvis og kortsiktig effekt, men i verste fall kan ha en negativ og varig effekt på barnets/ungdommens psykiske helse og utvikling.

Atferdsterapi vil ha en negativ og skadelig effekt for traumatiserte barn.

Barnevernet møter psykisk skadde barn med uforstand, avvisning og straff. Slik forverres barnets skader så alvorlig at uforstanden kan få en negativ og varig effekt på barnets/ungdommens psykiske helse og utvikling.

Nettopp dette er vi vitne til i mange av de tragiske barnevernssakene de senere årene.

Kashani nevner samarbeidsproblemer mellom BUP og barnevern. Dette lar seg enklere forklare gjennom finansieringsordningen, enn med lovparagrafer. Det er mye billigere for kommunen at barnet lider av omsorgssvikt erlik personlighetsforstyrrelse erlik staten betaler for barneverntjenester erlik atferdsterapi. Tilsvarende er det mye dyrere å definere barnets skader som belastningsskader som skal behandles i spesialisthelsetjenesten erlik kommunen må betale for alle helsetjenester selv.

Omsorgssvikt kan føre til varige personlighetsforstyrrelser. Nettopp derfor er det så viktig at psykisk skadde barn blir møtt med forståelse og aksept, slik at de får bearbeidet følelsesmessige skader før de blir voksne, før de nevrofysiologiske endringer i hjernen får satt varige preg på barnet. Hjernen er plastisk, og vil med riktig hjelp, behandling og støtte fra omgivelsene, reparere seg selv.

Men det har ikke norske kommuner råd til å gi barna våre.

Og mange i spesialisthelsetjenesten/BUP er for feige til å varsle når de ser at kommunene feilaktig diagnostiserer barn med personlighetsforstyrrelser i stedet for å gi korrekte og traumerelaterte diagnoser og behandling.

For det er kommunen som bestemmer. Og psykisk helsevern danser etter kommunens pipe.

Dette ble sikkert en avsporing men.. jeg poster det nå her allikevel.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Nei, jeg synes ikke det er noen avsporing. Jeg synes derimot at det trengs en lenke til dette innlegget av mater familias i en annen seksjon, kanskje den for vitenskap. Jeg setter en inn.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Jeg tror jeg kan ha misforstått at Debatt1 har noen spesiell tilknytning til Miljøpartiet De Grønne, så jeg retter litt i innlegget øverst i tråden samt tittelen, og tar vekk henvisningen til MDG nederst i innlegget.

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net