En debatt om statens rolle i samfunnet er under oppseiling. Bravo.
Staten oppfattes som det samme som samfunnet. I Norge er det nesten som om man spør staten om lov til ting som henhører i privatsfæren og det sivile liv.
Det er virkelig et paradoks at vi har et samfunn som later til å være så svakt i seg selv at staten alltid er en partner i alt som skjer der. Dette handler om mangel på pluralisme.
Kommentar: Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, har skrevet en interessant kronikk om det norske folks naive tiltro til staten. Det er snart ikke det område som vi mener staten ikke skal blande seg inn i.
Staten stjeler barn og omfordeler barna til familier den mener har større behov for barna enn de naturlige foreldrene. Staten skyver barna foran seg i kampen for omnipotens. I Norge har staten snart all makt. Borgerne har ikke makt overhodet, men må pent akseptere at staten tar seg til rette og krenker menneskerettighetene deres på det grovste.
Vårt rettssystem klarer ikke å hamle opp med staten. Staten vinner så godt som alle rettssaker mot alminnelige borgere. Resultatet er et ensrettet, brutalt samfunn hvor de onde og skruppelløse har fritt spill og kyniske barnevernsansatte utøver vilkårlig makt overfor forsvarsløse barn og foreldre.