Et annet sted på forumet
diskuteres forskjellen på ekte og "falsk" vitenskap og hvordan kunnskapen mer eller mindre er forbeholdt det høyere plan.
Etter at jeg har begynt å grave i de underliggende forutsetningene for at vi har det samfunn vi har i dag, blir jeg i økende grad i tvil om det vi kaller vitenskap er til nytte I DET HELE TATT, uansett vitenskapelig verdi.
Jeg ser hvordan denne kunnskapen er blitt aktivt benyttet til å
forme mennesker i andre menneskers bilde. Jeg ser at de som har makt har brukt den til å sikre at de beholder makten. At mange av konsekvensene er nye problemer ser ut til å ha en selvforsterkende effekt - ved at det gir levebrød til en haug med nye vitenskaper og vitenskapere.
jeg la merke til at i en pågående debatt i Klassekampen om Eichmann og forholdet til Kant. Det blir en slags etisk metadebatt (tror jeg det kalles) hvor de i hovedsak diskuterer hvordan Kant skal tolkes. Det betyr jo at vi aldri kommer lenger da enn til å diskutere dette. Det kan jo være gøy for de som deltar men det er ingen hjelp for oss som skal prøve å holde verden i gang.
Ivan Illich og mange med han hevdet at vitenskapen er blitt den nye religionen og det tror jeg er rett - mulighetene til å danne sekter og løpe maktens og pengenes ærend er jo enda større for en slik religion enn f.eks. kristendommen - der "fasiten" var tilgjengelig for alle og var moralsk betinget, det sørget i det minste for at det var etikken som kom i første rekke.
Jeg tror det er helt nødvendig å gjenoppvekke bevisstheten om at vitenskapen er et
redskap. ikke noen fasit, og at det er menneskene som avgjør hvordan den skal brukes.