Hva er et barn?
Kronikk av HEIDI HELENE SVEEN - masterstudent i pedagogikk, Universitetet i Oslo
At skolen som institusjon ikke garanterer for barns rettigheter er nok den dødelige mishandlingen av åtte år gamle Christoffer et av de mest grusomme eksempler på. Ble denne grove mishandlingen meldt til barnevernet? Nei, den ble ikke det.
Barn er den samfunnsgruppen det blir snakket mest om, men lyttet minst til. De fleste handlinger som direkte berører barn forsvares med at intensjonen er å ivareta barnas behov. Men er det alltid det som skjer?
Slik chihuahuaen er blitt et tilbehør man kan putte i vesken, har også barn fått rollen som statussymbol. Biologiske barn er selve tegnet på vellykkethet.
Kommentar: Heidi Helene Sveen, masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, mener barnemishandling må meldes til "barnevernet". Vet hun ikke at barnemishandling er en straffbar handling som må meldes til politiet? Naturlig nok er skolen varsomme med å melde ifra til "barnevernet", for skolepersonalet vet at "barnevernet" betyr trøbbel for familien. Så istedenfor at noen meldte ifra om at lille Christoffer ble banket opp i hjemmet av morens nye samboer, blir han sakte torturert til døde av stefaren, nettopp fordi "barnevernet" har skapt slik frykt i befolkningen.
Når politiet mottar anmeldelser av vold mot barn, varsles "barnevernet" rutinemessig. Hvem som helst kan anmelde hvem som helst for hva som helst i dette landet, og derfor innkommer det falske anmeldelser, selv om det er straffbart å anmelde noen falskt. Når "barnevernet" har fått kloa i et barn, slipper det sjelden taket. Så selv om politiets grundige etterforskning ikke avdekker kriminelle forhold, vil likevel barnet forbli i "barnevernets" varetekt og bli frastjålet barndommen.
Dersom "barnevernet" ikke hadde hatt slik uinnskrenket makt i samfunnet, tror jeg det hadde vært lavere terskel for å melde ifra ved mistanke om vold mot barn. Slik det er nå, mottar "barnevernet" en mengde falske og ubegrunnede "bekymringsmeldinger" fra mennesker hvis primære motiv er hevn. De med ærlige hensikter er varsomme med å melde ifra til "barnevernet", for de vet hva konsekvensene vil bli: et tvangsfjernet barn uten mulighet til gjenforening med foreldrene. Derfor lar de være å gjøre politiet oppmerksom på at en liten gutt kommer med øyet gjenklistret på skolen.
Frykten for "barnevernet" har fratatt barna tryggheten. Det beste hadde vært å nedlegge hele "barnevernet" slik at folk igjen kunne føle seg trygge på å ta kontakt med offentlige myndigheter, som er til for å bistå borgerne.