Arild Holta wrote:
Er det flere enn barnevernets forskere som ikke vet om forskningen de nettopp har drevet, og argumenterer som om deres egen smertelig selvpåførte viten ikke finnes? Er det ikke slikt man forventer skal finnes på de tyngre avdelinger i psykiatrien?
Ja, faktisk, jeg tror det er ganske vanlig, i mange forskjellige typer forskning og "forskning". Dessverre.
Det er omtrent så nær som jeg vel noen gang kommer til å komme marxistisk tankegang: Det økonomiske og praktiske behov forskerne har for å beholde jobben og sin anseelse og sine kollegers velvilje, dominerer hva de gjør i fortsetningen. Ærlighet, øket kunnskap som leder i en helt annen retning, alt sånt må vike, og fortsatt argumentasjon for å beholde posisjon springer ut av det basale behovet for å ikke tape posisjon.