"Familievern" gir "terapi" til foreldre berøvet barnaDe usynlige foreldreneDe fleste foreldre som mister omsorgen for barna går gjennom en dyp krise. Familievernkontoret Sør-Rogaland er i gang med å utvikle flere tiltak for denne gruppen. Stavanger Aftenblad, 6 mai 2018
Tiltak – men aldeles ikke det tiltaket å gå sammen med dem og hverandre som én mann og kjøre igjennom at de får barna igjen.
"– Vår oppgave er å sikre at familievernet nasjonalt gir et likeverdig tilbud. Vi ønsker flere tiltak. Det er en gruppe med svært ulike behov, og vi vil nå flest mulig, sier familieterapeut Hege Helliesen Hadland.
Hun er leder for spisskompetansemiljøet for foreldre med barn i fosterhjem og på institusjon."Har Hadland spisskompetanse i å trøste – stakkars deg - ? Eller i å bortforklare barnevernets grusomheter og velte dem over på foreldrene? Det som er tragedien i disse foreldrenes liv, er at barnevernet har sprengt familien og bortført barna. Og det er en virkelig tragedie, ikke et "problem". Det er det enhver forelder som utsettes for det, naturligvis er vilt opptatt av å få slutt på. Intet psykobabbel teller, ingen "problemer" med dagliglivets trivialiteter trenger å diskuteres eller has spisskompetanse på, kun å gjenforenes med barna, og så begynne det tunge slitet med å hjelpe barna til å overvinne de forferdelighetene og den utryggheten de har vært utsatt for.
Så ser de vel et håp i å få "terapi" – det er jo også myndighetenes forestilling, uttrykt gjennom lovgivning og prat – at disse foreldrene skal "hjelpes" til å "forandre seg", slik at "det familievennlige barnevernet" kan vurdere å tilbakeføre barna, eller at de kan bli tilfreds med å være berøvet barna.
"– Mange foreldre har manglende tillit til barnevernet, fordi det er barnevernet som har plassert barna deres i fosterhjem. De er ikke alltid klar over at familievernet er noe helt annet."Noe helt annet, ja. Disse familievernerne sier jo klart det som sant er, at gjenforening ikke er deres fokus. De bryr seg nøkken om å gjenforene barna og foreldrene. De bryr seg antagelig mest om å drive sin egen virksomhet. Bla bla.
De gjør det også klart, ved unnvikelse, at de slett ikke er i opposisjon til barnevernet. Adskillelsen av barn og foreldre trivialiserer de, akkurat som barnevernet selv. Alle reaksjoner og problemer det medfører, tar de lett på – det skal "terapi" rette på. Temmelig sukkersøtt, det hele, og en fullstendig avsporing.
"Foreldrene som mister omsorg for barn trenger hjelp til å sortere og bearbeide sterke følelser som sorg, sinne, fortvilelse og maktesløshet. Ofte trenger de hjelp til å forstå det som har skjedd.
– Noen trenger veiledning i forhold til samvær, og hvordan de kan bedre samarbeidet med barnevernet."Hjelp til å godta det meningsløse? Og til å "samarbeide" med sine overgripere?
"– Det er ubetalelig for en gruppe som har lett for å legge sten til egen byrde. De føler ofte at de står veldig alene.
Noen håper gruppetilbudet kan øke sjansene til å få barna hjem igjen. Men familievernet består av terapeuter, ikke saksbehandlere.
– Prosessene som settes i gang kan kanskje gi en gevinst på sikt, med økt samvær, sier Ellingsen."Legger foreldrene sten til egen byrde? Er det ikke visse andre som besørger både byrden og stenene, som ikke bare legges men ofte kastes på foreldrene som allerede er mishandlet av systemet?
"I mars startet et nytt gruppetilbud på Bryne. Erfaringene fra et tilsvarende tilbud i Agder er svært gode. Påmeldingen har gått over all forventning.
– Vi måtte sette strek etter 14 påmeldte og har ventelister. Planen er å tilby kurset to ganger årlig, forteller Hadland."Stakkars foreldre. De håper vel at det skal hjelpe å gå på kurs, at myndigheter da skal bli mere vennlig innstilt til at de skal få barna igjen.
Hele nasjonen til bla-bla-terapi! Foreldre, barn, unge, gamle, middelaldrende, tykke, tynne, kloke, dumme, mishandlede, misfornøyde – alle skal læres opp av disse pedagogiske daddaene til å "forstå" at det norske velferdssamfunnet, styrt av slike som dem selv og andre henrykte hjelpere, har rett.