Nylig oppdaget Knut at han var adoptert.

- Det var som å få åpnet ei dør du har prøvd å få opp hele livet, sier Knut Gjertsen. I flere år hadde han bodd 300 meter fra sin biologiske mor på Romsås i Oslo, uten å vite om det.

Hos sin biologiske mamma fikk Knut høre historien om ungjenta som var nødt til å overlate omsorgen for sønnen til andre, men som besøkte og stelte gutten sin på barnehjemmet hver eneste dag inntil han ble satt i fosterhjem 14 måneder gammel.

Forfatteren Ulf-Arvid Mejlænder har skrevet boken "Før hennes historie begynner". Den handler om norske barn som ble adoptert bort i hemmelighet frem til ca. 1980 da tallet sank kraftig. Abortloven kom i 1978. Hvert år ble hundrevis av barn fjernet fra sine mødre og adoptert bort til nye familier.

Når moren gav fra seg barnet ble barnet nesten umiddelbart hentet og bragt til et spebarnshjem. Der kunne barnet være i opp til ett år men som oftest varte oppholdet bare noen måneder. Moren hadde to-måneders angrefrist, og mange benyttet seg av muligheten. Senere hadde mødrene ingen lovlig mulighet for å spore opp barnet de hadde gitt fra seg.

Idag fjernes norske barn fra sine mødre i høyt tempo, men barna blir ikke lenger adoptert bort. Foreldrene beholder som oftest foreldreretten men mister omsorgsretten til egne barn. Dette skyldes at barnevernet fabrikerer historier om omsorgssvikt for å få anledning til å overføre barna til fosterhjem. Fosterpersonene får godt betalt, og fosterhjem har blitt en stor bi-næring på landsbygda. Mange tidligere bønder ønsker fosterbarn for å kompensere for lave inntekter på gårdsdrift. Barnevernet driver hele tiden kampanjer for å rekruttere fosterhjem, for barn tvangsfjernes fra foreldrene oftere og oftere, og mange barn står i kø for å få et nytt hjem, selv om de ikke trenger dette. Barnevernet er imidlertid så mektig at foreldre har lite de skal ha sagt dersom barnevernslederen bestemmer seg for å tvangsfjerne barnet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Fra artikkelen:

- Så lenge jeg kan huske har jeg følt at det var «noe» med meg, at jeg ikke var den jeg trodde jeg var. Utseendemessig likner jeg ingen andre i familien, og gemyttet mitt har også vært helt annerledes enn de andres. Men når jeg har spurt moren min, har jeg alltid fått til svar at jeg er hennes sønn.

Dagbladet har i kjent stil valgt en uforståelig og fordummende vinkling på denne artikkelen. Det handler ikke om biologisk foreldreskap, men om "sannheten som alltid kommer for en dag". Sannheten om biologisk foreldreskap blir sidestilt med kriminalitet, narkotika, rusmisbruk osv.

Likevel er det avslørende at adoptivmoren til Knut ikke fortalte ham sannheten om hans opphav, fordi hun var redd for å miste ham.

Ja, jeg la merke til det:

Jeg antar at også fosterforeldre kommer på slike tanker, og at det er det som ligger bak initiativer de tar overfor barnevernet for å begrense kontakt mellom barnet og dets biologiske familie. Med påstander om at "barnet blir så urolig" og "voldsomme reaksjoner" osv. får de effektivt stanse (eller strekt begrense) telefonkontakt og annen kontakt fosterbarnet har med sine egne slektninger. Dette passer jo barnevernet som hånd i hanske.

 
Det mest forferdende er at dagens system-folk driver frem adopsjoner igjen, særlig tvangsadopsjoner. De har meget mot sin vilje oppdaget at fosterhjemsplassering ikke er særlig bra (skjønt de vil naturligvis ikke innrømme det), og derfor fremhever de tidlig adopsjon som "løsningen". Helst vil de fjerne barna umiddelbart etter fødselen, hindre dem i å få die moren, fordi de innbiller seg at de på den måten hindrer at det "skapes tilknytning" ("tilknytningsteori" er uten empirisk støtte, det er psykobabbel-spekulasjoner).

Formelt gjør de dette ved å frata foreldrene ikke bare den "daglige omsorg" for barnet, men også "foreldreansvaret". Da er barnet fristilt for barnevernet til å gjøre hva de vil med, og foreldrene er uten enhver rett til å ha kontakt med barnet eller ha noe som helst de skal ha sagt vedrørende barnets liv.

Det er en hissig trend for tiden å "løse" barnevernsproblemene (som man hevder er skapt av FORELDRENE) ved denne biologiske lobotomeringen.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Adoptert i hemmelighet

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Fra artikkelen:

- Når barna blir eldre, oppstår det hos mange et veldig identitetssug. Mange visste om sin bakgrunn, men uten å kjenne den konkret. Det ligger en veldig spenning, og påkjenning, i å tenke at en person du passerer på gaten kan være din mor eller far, sier Ulf-Arvid Mejlænder.

Mange bærer fortsatt på gåten om sitt opphav. Og mødrene har ingen lovlig mulighet til å oppspore barna de ga fra seg.

Det er nesten rart at ingen har brutt seg inn på kontorene og tatt saksmappene for å finne ut av hvor barna er. Barnevernsofre skal jo være så veldig kriminelt belastede med forbindelser både her og der. I Watergate-skandalen brøt presidenten seg inn på kontorene til konkurrenten.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
På en skotsk øy ble noen barn tatt av barnevernet og brakt inn til fastlandet. Befolkningen der ute dro mann av huse inn til sosialkontoret, beleiret det, og gikk mannvondt på sosialarbeiderne og forlangte at de utleverte barna. De lykkedes!

Men det er trolig viktig at en hel befolkning står sammen, sånn som i det tilfellet. Når godtfolk stigmatiserer barnevernsofre og de er isolert, er de nesten hjelpeløse.

PS: Det var falske overgrepsanklager det dreiet seg om i Skotland, en riktig Bjugn-sak.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Derfor har du ingenting å tape på å være åpen om slike overgrep.
Folk er faktisk i stand til å tenke selv, men da må de vite hva som skjer.
Lider du i stillhet er du helt sikker på å være alene, er du åpen kan det hende du får hjelp....

_________________
Don't hate the media, become the media!

Er det noe man IKKE vil ha etter en barnevernssak, så er det "hjelp". Hjelp er blitt et skjellsord. Barnevernet har pervertert det ordet i den grad at det er blitt synonymt med trakassering og overgrep. Jeg betakker meg for mere "hjelp".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Men Agrippa, jeg tror Anne Brit mener den hjelp som ligger i at man får kontakt med flere som har opplevet det samme og som er av samme mening om barnevernet.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jo, hvis det å få lov til å delta her på dette utmerkede forumet kan kalles "hjelp", så er jeg enig. Her møter man sympati og vennlighet, noe som er mangelvare i barnevernet.

Men det er viktig å ikke bli presset inn i rollen som "hjelpetrengende". De fleste føler seg best når de opplever seg som likeverdige med andre, ikke som mindreverdige undermennesker som "trenger hjelp".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

 
Enig at bv-ofre ikke skal tvinges inn i lært hjelpeløshet. Men jeg tror at det å ha forbindelse med andre likesinnede, tvert imot får dem til å reise bust og føle seg mere mentalt robuste. Enten kontakten er forumet eller små grupper som møtes lokalt, skriver leserbrev, snakker med folk, eller hva hver enkelt føler for.

I særdeleshet har det vist seg viktig for mange av dem som er fratatt barna å ha kontakt med andre bv-ofre.
  
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Hjelp er for meg fortsatt et begrep med et reelt innhold.

men jeg liker å kalle meg selv kjærring, også, jeg.....

Det jeg mente, var at du ikke taper noe på å være åpen om slike ting, til venner, familie og andre som vil lytte. Den støtten du kan finne her, kan som på den skotske øya, være akkurat det - hjelp!
Og om det ikke fører til sivil ulydighet, vil du i det minste kunne få en bekreftelse på at det ikke er deg det er noe galt med!
Og det kan åpne noens øyne, som igjen kan hindre nye overgrep.

_________________
Don't hate the media, become the media!