Liv Marit Bakke wrote:
Når det gjelder adoptivforeldre, så tviler jeg på at det er fordi barnevernet angriper dem.
Var det jeg forsøkte å si.
Liv Marit Bakke wrote:
Det er ikke bedre for et barn å bli adoptert fra utlandet å plassert hos helt fremmede i et annet land og gjerne med en annen hudfarge og religion, som det er for norske barn å bli det.
I noen kulturer hadde de barna på dårlige barnehjem til de var 7-9 år. Så var det ut på gata.
Det finnes en mengde solskinnshistorier hvor barn har fått seg kjærlige "foreldre". Likevel må vi være klar over de dystre tallene i statistikk. De forteller mye om enkeltmenneskers lidelse.
Og så har man alle mammaene og andre som for alltid har et sår grunnet barnet de mistet. At det var "frivillig", grunnet umenneskelige omstendigheter, endrer ikke lidelsen, lengselen og savnet.
Husker en historie.
Et foreldreløst barn på et barnehjem var valgt ut. De på barnehjemmet fortalte ungen at nå skulle den få seg en mamma og pappa.
Når det norske paret kom til barnehjemmet, løp barnet mot de ukjente "foreldrene" og ropte "mamma" og "pappa" (sitt språk). Barnet kastet seg i armene på de nybakte gråtene "foreldre".
For disse var det en kraftig vekker av følelser som tilhørighet og samhørighet. Dette varte også i ettertid.
Utrolig rørende!
Men som sagt: Det er slett ikke alltid det går slik!
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<