Foreldre og barn nr. 3 2009
(Sitat:)
Nær en tredel av barna som er adoptert fra utlandet, strever med språket. De behersker norsk tilsynelatende perfekt, men møter likevel problemer når språket skal brukes til avansert informasjonsformidling, ikke minst i skolen.

Adopsjonsforum, den ene av tre organisasjoner som formidler adopsjon til Norge, etterlyser større bevissthet og dypere kunnskaper om adopterte barns språkutvikling blant pedagoger både i barnehage og i skolen.

Det er flere årsaker til adoptivbarns språkproblemer, men den viktigste er trolig det markante bruddet i språkutviklingen som barna blir utsatt for når de flytter fra ett land til ett annet. Jo senere bruddet kommer,desto vanskeligere er det for barna å ta igjen det tapte i språkprosessen , hevder førsteamanuensis Kari H. Wagner ved lesesenteret , universitetet i Stavanger.
Hun har nylig utgitt en bok som blant annet handler om utenlandsadoptertes språkutvikling.

De fleste adoptivbarn lærer seg raskt et perfekt dagligspråk som gjør at det er svært vanskelig å avdekke problemene i tester. Mange får en flott språkfasade og et stort ordforråd som lett imponerer voksne. Men i virkeligheten bruker de ord som de ikke forstår fullt ut.(Forskning.no)

(Sitat slutt)

Språk problem er en ting. Mange barn ville hatt det langt værre i sitt hjemland på et grusomt barnehjem hvor rent mange blir hentet fra. Noen ville og dødd,da der finns så mange stygge barnehjem.
Mange adopterte spør om hvorfor akkurat de ble hentet vekk fra sitt land. Tror spørsmålene dukker opp , både med tanke på at noen barn er glad over og være adoptert, mens noen spør forde de lengter til eget folk. Forekommer sikkert oftere der hvor de adopterte blir mobbet. Når foreldre er døde har mange barn ikke annet alternativ enn et lusent barnehjem.