Det har øyensynlig vært et møte i Partiet De Kristne: PDK Convention. Herfra:
Veldig vanskelig å få gehørNorge IDAG, 30 mai 2017
"Bjørg Sølvi Refvik, 2. nestleder i PDK, kjenner den mye omtalte Naustdal-saken godt. Hun ledet bolken om norsk barnevern på PDK Convention, lørdag formiddag.
....
– PDK er ikke konsekvent mot norsk barnevern. Av og til gjør de mye bra, men barn blir tatt fra foreldre uten forvarsel og tiltak, sa Refvik og fortsatte.
– I Naustdalsaken ble et barn på 3 måneder tatt fra sine foreldre. Barna ble plassert i tre ulike hjem. Vi bad, og hele verden protesterte. En av anklagene var at bestemora var for religiøs. Foreldrene fikk barna tilbake, men barnevernet kunne komme når som helst på besøk, også etter frifinnelsen. De følte at de måtte rømme til Romania. Dette er ikke Norge verdig, sa Refvik."*
Det fremgår ikke hundre prosent klart av artikkelen, men det ser ut til at psykolog Einar Salvesen har vært til stede på samme møte:
"Salvesen viste også til Christoffer-saken, der Christoffer ble drept av sin stefar.
-Vi ønsker verken Christoffer-saken eller Naustdal-saken. Mengden av slike saker øker. Før var det snakk om vold, overgrep og rus. Nå er det om finmåling av omsorgsevnen og oppdragervold."Nei, dette stemmer ikke med historien.
Før ca 2003 var det tvert imot psykobabbelsak på psykobabbelsak som preget bildet, blant annet en rekke horrible saker om påstått sex-overgrep, hvor uskyldige mennesker – ihvertfall flere dusin – satt lenge i fengsel. Grunnlaget var ofte "diagnoser" basert på psykologisk tull. Så fikk myndighetene en god del motbør, og fant at psykolog-fantasteriene fra barnevernet og andre etater som benyttet psykologisk ekspertise ble så vanskelige å forsvare. Derfor ble det blant annet gjort kjent på et symposium i ca år 2003 at nå ville de gå over til å hevde at det var så ustyrtelig mye vold og rus blant foreldre og derfor måtte barna måtte tas. – Samtidig har etatene aldri holdt opp med psykobabbel-saker angående "omsorgsevne", "mentaliseringsevne", "tilknytning" og lignende. De holdt bare opp å argumentere med slike saker i spiss.
Så har sexovergreps-påstander kommet i skuddet igjen. Og folk har glemt, eller har ikke oppdatert seg, på hva som ble bedrevet fra psykobabbel-hold på 1980- og 90-tallet. Våre myndigheter har heller aldri tatt noe som helst oppgjør med det; derfor står vi hvor vi står i dag. Det stemmer at det øker på med barnevernssaker og barnevernsrelaterte saker, men sakenes innhold var akkurat like skrekkelig på 1980- og 90-tallet som i dag. Naustdalsaken er jo ikke noe særsyn; den er en helt almindelig sak, som svært mange familier opplever. De er bare uheldigere enn Naustdal-familien Bodnariu, som har slekt og forbindelser i utlandet som aksjonerte for å få saken frem i lyset.
"Salvesen mener barnevernet har for dårlig kompetanse.
– Det er helt vilt at vi tror vi kan trekke konklusjoner ved å observere en familie et par timer, særlig når man ikke klarer skape tillit. Man kan gå inn med enkle tiltak hvis man bygger tillit. Foreldre opplever at fagfolkene sitter og stirrer på dem. Det er helt umenneskelig. Det er kulturen, ikke den enkelte personen, som er problemet. Oppgaven er vanskelig. Loven er så spesiell. Vi klarer ikke vurdere hvilke ressurser familier har, sier Salvesen og konkluderer:
– Det er mangel på diskusjon og empati. Men det er veldig vanskelig å få gehør."Salvesen vil ha flere psykologer og mere observasjon og hersing med familier. Psykologene har en dårlig merittliste å vise til, og det er ikke kompetanse eller diskusjon som mangler. De må settes til veggs, både barnevernerne og psykologene. Familiene har ikke bruk for deres aktiviteter. Familiene må få tilbake sin autoritet og sin frihet fra kvakksalveri og maktbruk. Virkelig vold og vanskjøtsel av barn må til politiet, slik som annen kriminalitet.