Arild Holta wrote:
Det såkalte barnevernet blir en litt mindre fare for foreldrene for hver diagnose man kan sette på barna. Kan de skylde på foreldrene så gjør de det.
Ved å stemple barnet med en diagnose skapes barn med såkalte "spesielle behov", noe som gir barnevernet rett til å stille strengere krav til barnets daglige omsorg. Det er ikke da lenger nok å tilby et normalt hjem. Man må kunne tilby et hjem som ivaretar "barnets spesielle behov". Dette tilsvarer såkalt forsterket fosterhjem hvor fosterpersonene kan ta seg helt fri fra arbeid for å være tilstede for å ta seg av barna, som påstås å ha "spesielle behov". Hjemlengsel og sorg over å ha mistet sin naturlige familie vil ofte bli tolket som at barna har "spesielle behov". Det kommer selvfølgelig ikke på tale å tilbakeføre barna til hjemmet, for fosterpersonene "trenger" jo inntektene mer enn barnet trenger sin naturlige familie. Hensynet til fosterpersonene settes foran hensynet til barna.
Arild Holta wrote:
Er det imidlertid bra for barna å bli holdt for å være syke, når de egentlig er helt normale?
Nei, det er hverken bra for barn eller voksne å bli påklistret en feilaktig diagnose.
Istedenfor å gjøre noe med en syk samfunnsideologi, søkes det å sykeliggjøre de menneskene som lider under tvang, kontroll og overvåkning. Vår såkalte "velferdsstat" er jo basert på at staten skal gripe inn mot den enkelte og omfordele "godene". Det kan oppleves brutalt å bli fratatt sine egne goder bare fordi noen andre "trenger" det mer. Det er ikke sikkert at et slikt tjuvesamfunn er så sunt å vokse opp i når det kommer til stykket.