Barnefjernernes mangelfulle utdannelse
I utgangspunktet så er det uetisk å stjele barn fra familiene - uavhengig av utdannelse. Barn hører hjemme hos sin familie og i sin slekt. Innenfor denne rammen skal barn hjelpes. Det er selvsagt ikke slik at en hel slekt er dysfunksjonell.
Det er heller ikke nødvendig å hindre all kontakt mellom foreldre og barn. Det som kan være nødvendig er å sørge for at barn får mat, søvn, varme og noen som bryr seg der foreldre ikke strekker til. I noen promiller tilfeller, så er moren psykotisk, samboeren voldelig etc. I andre tilfeller så hindrer fysiske handicap foreldre fra å utøve nødvendige arbeid med barn. I disse tilfellene må man motivere nær slekt og familie til hjelp. Husmorvikar kan nyttes. Venner og naboer med et godt forhold til familien kan brukes.
Det er helt unødvendig og vanvittig å stjele barna til andre og la ukjente tredjeparter tjene penger på disse barna. Eller på foreldrene.
Et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer tok for seg dette misforholdet i en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge. De undersøkte sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Forskerteamet, som ble ledet av professor Pär Nygren, mente at brukerne, det vil si barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning. I boken *Utakt* (Gyldendal Akademisk) foreslår forskerne radikalt nye profesjonsutdanninger på tvers av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.
Barnevernets feilvurderinger kommer derfor av at etaten har for stor makt, men en altfor begrenset faglig kompetanse. Den enkelte lokale saksbehandler med sin barnevernsjef har en makt og myndighet som er ganske enestående i hjelpeapparatet. Resultater av barnevernets arbeid er ikke akkurat oppmuntrende: Undersøkelser har vist at tre av fire barn som har vært i barnevernet blir sosialklienter senere.
Dette nokså grunnleggende misforholdet var for noen få måneder siden gjenstand for en undersøkelse om profesjonsutdanninger i Norge foretatt av et forskerteam ved Høgskolen i Lillehammer. De profesjoner som ble undersøkt var sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. Forskerteamet som ble ledet av professor Pär Nygren mente at brukerne dvs. barn og familier, fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning.
Fra et samfunnsperspektiv er det etisk betenkelig å gi så omfattende fullmakter til en etat med en så begrenset faglig kompetanse.
[Edit:]
Her var artikkelen jeg egentlig lette etter:Quote:
- Brukerne fungerer som forsøkskaniner for fagpersoner som offisielt presenteres som ferdigutdannede, men som i realiteten kun har en halvferdig utdanning, hevder forfatterne videre.
(...)
Dette skal være utgangspunkt for en bred utdanningspolitisk diskusjon om hvordan HiL kan gå i fremste leddet i den fremtidige utformingen av de aktuelle profesjonsutdanningene.
De virker ikke til å ha forstått problemstillingen med faglighet som ikke virker.
Den brede utdanningspolitiske diskusjonen uteble. Det passer diverse maktelite best med nyttige idioter.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<