Kriminolog går fornuftig ut mot advokater som overdriver


Professor emeritus Leif Petter Olaussen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo:
Uetterrettelig om anklager om overgrep mot barn
Advokatbladet, 20 mars 2017

"I et debattinnlegg i Aftenposten 30.12.2016 hevdet tre advokater, Fridtjof Piene Gundersen, Trude Trønnes og Thea Totland, at dommerne er subjektive og «tror ikke på barn som forteller om seksuelle overgrep i barnefordelingssaker». De tre mener å ha erfart at fortvilte foreldre har blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt.
    Advokatene viser til Kristin Skjørtens undersøkelse [i] av barnefordelingssaker i lagmannsrettene der påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 – 16 prosent av sakene. Dette finner advokatene urimelig, siden «[i]nternasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvistsaker.»
    Den siste påstanden finner man igjen i en artikkel i Advokatbladet (februar 2014) skrevet av advokat Thea Totland og cand.polit. Susanne Ramberg: «En rekke uavhengige empiriske studier … gir grunn til å anta at minst 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig overgrep/vold i foreldretvistsaker.» Og litt lenger ut i samme artikkel: «På overordnet nivå er det relativt solid grunnlag i forskningen for å anta at en svært høy andel (90-98 prosent) snakker sant når de forteller om vold/overgrep i barnefordelingssaker."

Olaussen går så en hel del kilder etter i sømmene, hvor undersøkelser viser helt andre, meget lavere tall for overgrep, meget høyere tall for usanne påstander og usikre påstander.

Olaussens lange artikkel er godt dokumentert, og har en litteraturliste til slutt. Det er spesielt bra at den foreligger nå som Norge – og verden – øyensynlig er inne i en ny, nærmest hysterisk bølge av overgrepstro, som på forferdende vis ligner det vi så på 1980- og 90-tallet.

Det er også av betydning at noen av dem han kritiserer, advokatene Totland og Piene Gundersen, samt Skjørten, som disse påberoper, for adskillige år siden har gjort seg kjent som spesielt opptatte av og kyndige i barne-spørsmål.

Det hjelper lite at de også presenterer seg som noen foreldres forsvarere: "... fortvilte foreldre har blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt". Det later til at advokatene her snakker om uenighet mellom foreldrne, hvor den ene retter beskyldningne mot den andre? Hvis man uten motforestillinger solidariserer seg med den beskyldende forelderen i barnefordelingskonflikter, vise det ikke spesielt god realitetssans. Og det farligste av alt er oftest de saker der barnevernet går løs på én eller begge foreldre med overgrepspåstander.

Det Totland og Piene Gundersen ifølge Olaussen hevder om utbredte overgrep og at beskyldninger er sanne, lover ikke godt for deres virksomhet i konkrete barnesaker eller i spørsmål om lovgivning. Når de har holdt på såpass lenge å være interessert i disse emnene, ville man ha ventet at de hadde oppdaget noen av farene ved overgrepstroen som herjet for 20-40 år siden, og som "de troende" altså aldri har gitt opp. I Norge ble måtte overgrepsentusiastene tone seg ned etter Bjugn-saken, men til dels de samme aktørene begynte å bli adskillig aktive igjen opp mot år 2000 og deretter.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net