Bufdir har offentliggjort en forskningsrapport som ifølge Regjeringen viser at barn og foreldre stort sett er godt fornøyd med barneverntjenesten.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/a ... id2454049/Rapporten finnes i sin helhet på
http://www.bufdir.no/bibliotek/Dokument ... UF00003223Barneminister Solveig Horne har ingen bakgrunn fra vitenskapelig arbeid, og må derfor basere seg på det hun får formidlet av sine medarbeidere i denne saken. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved påstanden om at de fleste foreldre er fornøyd med barneverntjenesten.
DISKUSJON
La oss se litt på noen av feilkildene ved rapporten:
MEDVIRKNING. Barn på omsorgstiltak, dvs. barn som er plassert utenfor hjemmet, er ikke inkludert i studien. Hadde man valgt å se på alle tiltakene under ett, ville dette i seg selv ha redusert andelen fornøyde brukere betydelig.
SELEKSJON. Forskerne har intervjuet barn, foreldre og saksbehandlere/veiledere i pågående barnevernssaker. Materialet er selektert, og ikke tilfeldig slik det bør være for å få mest mulig pålitelige resultater. Forskerne har brukt barnevernet som selv skal delta og evalueres i studien, til å organisere viktige deler av den. Det er i praksis barnevernet som har valgt ut og henvendt seg til familiene som deltar (1 og 2).
RELASJONEN FORSKNING/SAKSBEHANDLING. Studien har foregått i nært samarbeid med barneverntjenesten, og så tett at forskerne mener at deltagerne kan ha hatt problemer med å skille saksbehandling og forskning, noe som kan legge store begrensninger på verdien av undersøkelsen (2).
DELTAGELSE. Svarprosenten i denne kategorien undersøkelser er vesentlig for hvordan man kan tolke resultatet. I denne studien vet vi ikke hvor mange som har blitt spurt, eller hvor stor andel av de spurte om har takket ja til å delta i studien. (3). Vi vet heller ikke om alle i målgruppen ved de aktuelle barnevernskontorene har fått tilbud om å delta. Vi vet bare at forskningsgruppen har ønsket at barneverntjenesten skulle invitere alle aktuelle familier. Forskningsgruppen erkjenner at man ikke kan påstå at utvalget av familier er representativt (5).
INNSAMLING AV DATA OG ANONYMITET. I tillegg fremgår det ikke tydelig hvordan selve innsamlingen av data har foregått. Det beskrives at de fleste har besvart spørreskjemaene skriftlig (7). Om barneverntjenesten har hatt tilgang til svarene som er avgitt, er uklart utifra det som er oppgitt (4). Så tett som samarbeidet med barneverntjenesten har vært i undersøkelsen, kan man uansett ikke utelukke at noen av deltagerne vil tro at barneverntjenesten selv vil lese svarene, jmf. det uklare skillet mellom saksbehandling/forskning.
For dem med minoritetsbakgrunn, evt. flyktningebakgrunn, må man av kulturelle årsaker anta at der kan foreligge en utbredt forventning om at barneverntjenesten selv får kjennskap til svarene. Barn vil antagelig i enda større grad tro at barneverntjenesten leser svarene deres. Dersom deltagerne ikke vet om deres anonymitet er garantert, vil dette påvirke både deltagelse og besvarelsene i undersøkelsen. Negative familier vil unnlate å delta, og antallet positive besvarelser vil øke, blant annet fordi deltagerne vil kunne tro at svarene kan påvirke den videre utviklingen i egen sak. Forskerne selv erkjenner dette problemet (6).
OPPSUMMERING
Her er det mange feilkilder: Tvangs-/omsorgstiltak er utelatt, noe som øker andelen positive svar. En sentral tallstørrelse som svarprosent er ukjent, noe som begrenser den informasjonen man kan trekke ut av rapporten. Man kan ikke utelukke at familier som har en negativ opplevelse av barneverntjenesten har tendert til å ikke ville delta, uten at vi vet hvor stor denne gruppen er. Utvelgelse av deltagere er ikke tilfeldig og har i praksis vært overlatt til barneverntjenesten, noe som medfører en fare for seleksjon i retning positive familier. Usikkerhet rundt anonymitet overfor barneverntjenesten som har vært engasjert for å organisere studien, kan på sin side påvirke besvarelsene i positiv retning, og medføre at familier som opplever tiltakene negativt, vil la være å delta.
KONKLUSJON
Utifra måten undersøkelsen har foregått på, kan man si at dette i en viss utstrekning er en undersøkelse av barneverntjenesten utført av barneverntjenesten selv.
Man må anse undersøkelsens utforming og metodebruk som en vesentlig feilkilde. Etter min mening kan man ikke vite i hvor stor grad svarene som er avgitt er representative for familier som mottar barnevernstiltak. Det taler til forskernes fordel at de selv langt på vei har oppgitt de feilkildene som er gjengitt over.Det er verd å bemerke at forskerne for øvrig slår fast at man i liten grad kjenner virkningene av barnevernets tiltak, eller om de evt. kan virke mot sin hensikt (8). De erkjenner også at man vet lite om kost-nytte effekten av barnevern (9).
Selv om forskerne etter min mening undervurderer og kanskje bagatelliserer betydningen av feilkildene som de selv oppgir, har de tross alt en mer forbeholden tolkning av sine egne resultater enn både Bufdir og Regjeringen gir uttrykk for på sine respektive hjemmesider.
Konklusjonen om at åtte av ti familier er positive til barnevernets hjelpetiltak, lar seg vanskelig utlede av rapporten når man leser den i lys av feilkildene.Referanser:
1) "Informasjon om forskningen og forespørsel om deltakelse ble presentert i forbindelse med et møte mellom saksbehandler og familien; - et møte ved oppstart av hjelpetiltak eller et evalueringsmøte" (s 61)
2) "Nærstudien er gjennomført i nært samarbeid med ansatte i barneverntjenestene. Disse personene har i praksis hatt et stort ansvar for rekruttering av deltakere i forskningen. Dette ivaretok konfidensialitet overfor forskerne. Men det innebar også en fare for at skillet mellom saksbehandling og forskning kunne være vanskelig å oppfatte for barn, ungdom og foreldre. I informasjonsskriv til deltakerne og i prosedyrebeskrivelser til barneverntjenestene ble det lagt vekt på å tydeliggjøre dette skillet." (s 63/64).
3) "Utvalget ble, ifølge barnevernansatte, begrenset av at en del foreldre ikke ønsket å delta. Erfaringene var forskjellige, fra de som opplevde at ca. halvparten av de spurte takket nei til å delta, til de som opplevde at nesten ingen gjorde det."(s. 64)
4) "Dokumentene ble anonymisert av barneverntjenesten før de ble sendt til prosjektet."(s. 62)
5) "Selv om det ikke kan hevdes at det aktuelle utvalget er representativt for hele populasjon av foreldre til barn med hjelpetiltak(...)(s. 93)"
6) "Er det de som er spesielt positivt innstilte til barnevernet som har samtykket til å delta i forskningsprosjektet, mens de som har mer negative erfaringer har takket nei til å delta, eller kanskje ikke en gang er spurt? Det er i utgangspunktet ingen grunn til at flere skulle nekte å delta i denne studien enn i andre studier basert på barnevernsklienter. En grunn kunne likevel være at det var barneverntjenestenes ansatte som leverte forskningsprosjektets forespørsel om deltakelse til foreldrene (se kapittel 3 om rekruttering). Det kan ha medført at spesielt negative foreldre enten ikke ble spurt eller ikke ønsket å delta. På den annen side ble det gjennom prosedyrebeskrivelser og oppfølging understreket fra forskningsprosjektets side at alle skulle ha like god anledning til å delta."(s. 93)
7) "De aller fleste saksbehandlerne besvarte spørreskjemaet elektronisk. Dette var også mulig for foreldre og barn ved noen av barneverntjenestene. Ved de andre kontorene besvarte de skjemaene på papir." (s 62)
8) "Registeranalyser som til nå er gjort, viser i likhet med andre studier, at barn og unge som har hatt tiltak av barnevernet i overveiende grad klarer seg vesentlig dårligere som unge voksne enn barn og unge som aldri har fått barneverntiltak. Dårlige levekår som unge voksne kan imidlertid ikke knyttes direkte til effekter eller manglende effekter av tiltakene de har mottatt. Å fastslå slike sammenhenger ville kreve opplysninger om en rekke faktorer som kan ha hatt innflytelse, - opplysninger som ikke foreligger i registrene." (s. 23)
9) "Dette kapittelet inneholder derfor ingen konkrete kostnads-/nyttekalkyler av hjelpetiltak i barnevernet fordi disse vil måtte bygge på forutsetninger om utfall, effekt og varighet av effekt som vi ikke har noe forskningsmessig belegg for." (s. 192)