Ny undersøkelse: Én av fire har ingen eller lav tillit til barnevernethttps://www.nrk.no/norge/ny-undersokels ... 1.13961823Undersøkelsen er offentliggjort av NRK i dag.
Undersøkelsen er oppløftende for alle som forsøker å opplyse den norske opinionen om forholdene i norsk barnevern.
Undersøkelsen kommenteres av to personer, Vilde Adolfsen fra landsforeningen for barnvernsbarn, og Mari Trommald, leder i Bufdir.
Vilde Adolfsen sier hun blir sint fordi undersøkelsen avdekker at mange ikke vil melde fra til barnevernet dersom de mistenker omsorgssvikt.
Etter min mening viser imidlertid befolkningens holdninger at noen har begynt å forstå hvor risikabelt det kan være å melde til barnevernet. Barnevernet kan hjelpe, eller de kan starte en prosess som kan ende med fullstendig tragedie for familien. Barnevernets treffsikkerhet er så lav at den utgjør en fare for befolkningen, dessverre.
Vilde Adolfsen snur dessverre tingene på hodet. Vi bør ha et barnevern som gjør at ingen kvier seg for å sende bekymringsmelding, og at ingen familier kvier seg for selv å kontakte barnevernet. Et slikt barnevern har vi dessverre ikke, og det er ikke kritikernes og brukernes feil!
Mari Trommald reagerer som hun pleier:
– Vi tror at enkeltsaker enten i media, eller det flere leser på sosiale medier, kan farge inntrykket av barnevernet. Vi har sett noen Facebook-grupper hvor uttalelsene er ganske skarpe. Det kan også være ganske kritiske og hatske utfall mot dem som jobber i barnevernet, forteller Trommald. Mari Trommalds reaksjon er både rasjonell og forståelig. Når det blir for vanskelig å vende blikket innover, fordi svikten i systemet hun bestyrer er gjennomgående, velger hun å vende skytset utover og går til angrep på de som kritiserer barnevernet på nett.
Undersøkelsen er en av få oppløftende nyheter innenfor barnevern på lenge. Fordi endringer innenfor barnevern starter med holdningsendringer i befolkningen. Vi kan jo håpe at kritikken som også fremkommer på dette forumet bidrar til å opplyse nordmenn. Aller mest tror jeg likevel at Norge er et så lite land at svært mange ser barnevernets fremferd ved selvsyn, eller på annen måte får førstehånds opplysninger om barnevernets fremferd overfor familier i slekt eller nettverk.
Jeg har selv sett barnevernet gå løs på egen familie, og fått erfare hvordan klageinstanser og alle man kunne henvende seg til stort sett sitter med hendene i fanget, uansett hva man presenterer av saksbehandlingsfeil eller lovbrudd.
Mistilliten mot barnevernet er reell, og ingen fiktiv konstruksjon på sosiale medier. Den totale fornektelsen fra øverste leder er på mange måter symptomatisk for krisen barnevernet befinner seg i.