Selv da ville han ikke skilles fra familien
Jeg var redd barnevernet skulle ta megSe og Hør, 21 november 2015
"– Pappa har hatt en svært tøff oppvekst og opplevd masse forferdelig som soldat. Da vi ble ungdommer, følte han at han mistet grepet om oppdragelsen og brukte ørefiker og avstraffelse på oss ungene, forteller Elsafadi åpenhjertig.
– Det gikk så langt at venner av familien måtte snakke med ham. De ga klar beskjed om at de kom til å rapportere oss til barnevernet om han ikke sluttet å slå umiddelbart. Jeg ble redd barnevernet skulle ta meg bort fra hjemmet. Etter denne samtalen sluttet pappa å utøve vold hjemme. Det ble et vendepunkt for oss alle, fortsetter Elsafadi."Bildet som rutinemessig blir presentert av barnevernet, går ut på at hvis det aller minste knirker hjemme, så er det bra for barn å tas ut av hjemmet og hindres i videre kontakt med familien. For ikke å snakke om hvis foreldrene slår barna.
Slik er det sjelden. Her har vi et eksempel.
"Jeg ble redd barnevernet skulle ta meg bort fra hjemmet."
Barns følelser av samhørighet og lengsel passer ikke i barnevernets tro om "tilknytning", som et rent mekanisk fenomen de forestiller seg bare oppstår som en slags reaksjon på tilfredsstillelse og ikke går dypere.