Det ville være i Alvheims ånd, men –
Politikk er, som vi vet, politikk, det vil si hovedsaklig en maktkamp. FrP har god sjanse til å komme i regjering nå, iallfall sammen med Høyre, og Høyres aktiviteter og program angående barnevern kjenner vi. Dette er nok ikke tilfeldig:
Ski Høyres valgprogram 2007-2011
– Gi barnevernet ressurser til å følge opp barn som trenger det. (Østlandets Blad 26.02.07)
(se i mappe
Partiene og barnevernet i meny-seksjon
Temaer på BarnasRett).
Det skal noe til at FrP vil la barnevern telle i marsjen mot makten, og det fins symptomer på at mange FrP-ere nå har den samme oppfatning av barnevernet som barnevernet selv.
Allerede Alvheim, han som har ALL ære av sin innsats for barnevernsofre, ble dirigert av FrP til å ikke fortsette å si noe om barnevern, men overlate det til Karin Woldseth og andre. Man kan forøvrig undres hvorfor barnevernet ikke er nevnt i hans selvbiografi (bortsett fra en kort setning om en begravelse av en far som hadde vært utsatt for barnevernsforfølgelse).
I forbindelse med det hun uttalte i spørretimen nylig, ble Karin Woldseth intervjuet i Tabloid. Hennes tanker om barnehager og barnevern der gikk i retning av at barnevernet måtte meget tidligere inn, og at det burde forskes skikkelig på hvorvidt all tiden tilbrakt i barnehage kunne ha som følge at barn endte som barnevernskasus. Intet forbehold om at så mange av barnevernssakene beror på falske beskyldninger. Hun lot til å godta at når barn tas av barnevernet, da er det objektive grunner til det. Det er helt andre toner enn tidligere, iallfall ga det et uheldig inntrykk fra vårt ståsted. Hun snakket også om "tilknytning" til foreldrene på en måte som tyder på at hun tror barnefaglige påstander om hva tilknytning er og hvordan den "oppstår", er riktige. Det er de ikke – tilknytnings-teorien(e) har funnet lite støtte i empiriske undersøkelser.