Overgrep
er da også ofte av psykisk karakter

Hvorfor snakker så få om det ?

Mvh Mia

_________________
Hjerte mitt blør for barn som lider urett

jeg vet ikke om det er så mange som egentlig tenker over at det er mange som blir utsatt for psykiske overgrep....

jeg er selv blitt utsatt for psykiske overgrep både av bv og barnefaren og rettssystemet

_________________
grip dagen

Det er psykiske overgrep som omtales i svært mange av innleggene her på r-b-v.net - psykiske overgrep i regi av barnevernet og deres informanter. Av og til går de psykiske overgrepene over i fysiske overgrep, som i Vindafjord-saken og andre saker hvor barnevernet trenger politiets fysiske bistand for med makt å ta barna fra foreldrene.

Det er et alvorlig psykisk overgrep å melde en uskyldig person til barnevernet med sikte på å frata denne personen retten til eget liv under pretekst av å skulle "beskytte" vedkommendes barn. Det egentlige formålet er kontroll og fornedring, men det innrømmes ikke, for informanten er gjerne perfekt i egne øyne og kan ikke gjøre feil. Det er bare andre som gjør feil og som fortjener å miste sine grunnleggende rettigheter, som rett til familie- og privatliv.

Jeg leste det du hadde lagt ut om psykopati, og jeg er ikke i tvil om at mange av de som melder foreldre og barn til barnevernet, har psykopatiske trekk.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det som er vanskelig med psykiske overgrep er at de sjelden synes. De er ofte heller ikke erkjent, hverken av overgriper eller offer.

Ikke engang når du tror du lever etter "gjøre mot andre, slik du vil at de skal gjøre mot deg".

Fordi skal du elske din neste, må du elske deg selv.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Takker for alle svar !

Agrippa skrev bl a:
et alvorlig psykisk overgrep å melde en uskyldig person til barnevernet med sikte på å frata denne personen retten til eget liv under pretekst av å skulle "beskytte" vedkommendes barn.

Selvfølgelig er det alvorlig å melde uskyldige personer.
Det er vi ikke uenige om.

Men vi skal redde barna våre. Så jeg mener at også det med psykiske overgrep bør være med på dagsordenen.


Anne Brit Raaen
skrev: Det som er vanskelig med psykiske overgrep er at de sjelden synes. De er ofte heller ikke erkjent, hverken av overgriper eller offer.

Ikke engang når du tror du lever etter "gjøre mot andre, slik du vil at de skal gjøre mot deg".

Fordi skal du elske din neste, må du elske deg selv.

Anne Britt: Fordi skal du elske din neste, må du elske deg selv.
HELT ENIG MED DEG
Du har helr rett i at psykiske overgrep sjelden synes. De er ofte heller ikke erkjent, hverken av overgriper eller offer. HVERTFALL IKKE AV OVERGRIPER.

Og vennen78
skrev:
jeg vet ikke om det er så mange som egentlig tenker over at det er mange som blir utsatt for psykiske overgrep....

jeg er selv blitt utsatt for psykiske overgrep både av bv og barnefaren og rettssystemet

vennen78 : Takk og lov at jeg aldri har vært i dine sko


Min oppfatning av psykiske overgrep er blant annet å bli omgjort til familiens syndebukk i ett og alt. En å klandre og kritisere, en å hakke på, en å legge skyld på m m

Jeg kjenner en del etter hvert som opplever / og har opplevd dette.

Voksne personer også,som faktisk heller hadde fortrukker ørefiker og juling.
Mange mener svien og smerten etter ørefiken går raskere over enn svien etter psykiske angrep.
Barn som får f eks hyppig husarest for null niks og ingenting
Barn som blir så kuet at de til slutt tror de ikke har noen verdi og dermed og at deres liv umulig kan ha noen mening etc etc

En mengde av disse barna har utad perfekte foreldre

Det er jo en av tinga som gjør dette emne så vansklig å håndtere.

Jeg er enn så lenge fersk her inne og skal ikke komme her og dirigere og legge om stilen om hensikten med Redd Barna våre .

Men jeg tillater meg altså å lufte dette med psykisk vold.

Fordi selv om jeg er en voksen person i bestemor alderen,
så må jeg fremheve at hvis jeg ble spurt burde noen fjernet meg fra den ene av mine foreldre .

Uten en normalt kjærlig foreldre og egen stri og sta vilje satt jeg neppe her og ville være medhjelper pr i dag.

Jeg har taushetsplikt overfor de som henvender seg til meg så jeg kan kun si generellt at mange med meg nok ville unslippet
minst den ene av foreldren hvis det var mulig .


Jeg er barnet som pleide å si : " Gi meg heller juling og slipp meg ut "

Tror ikke det er færre barn av det slaget anno 2007


Få personer ønsker vell å gå rundt med navnet offer ?

De fleste vil nok når det kommer til stykke kalles ved sitt rette navn. Og ha en misjon/ mening i og med livet.


Hvordan kan vi hjelpe og redde barn hvis vi ikke lytter til hva de
forteller oss.

Vell er jeg klar over den lille fella at noen barn har en utrolig livlig fantasi
og at voksne har fått uberettiget straff grunnet det.


Men dog , det er ett
brennende ønske , faktisk en av mine hjertesaker
og ikke glemme også den psykiske volden på dagsordenen .


Så folkens, " Hva og hvordan kan vi minske, - helst eliminere vekk
psykisk vold ? "

Mvh Mia

_________________
Hjerte mitt blør for barn som lider urett

Kjære Mia.

Jeg er helt enig i at psykisk vold ofte er verre enn fysisk. Har du fått deg en blåveis er det lett å gråte for at det gjør vondt, men den egentlige grunnen er ofte er ydmykelsen og avmakten du føler.

Dette er mye vanskeligere å forklare, blåveisen i seg selv lettere. Ofte er du ikke selv klar over hva som gjør vondest heller. Men begge deler er en del av herdingsprosessen vi må gå gjennom, akkurat som vi må lære å takle tap og savn.

Det som er viktig er at noen rundt deg, som du har tillit til (meget viktig) kan hjelpe å lege sårene dine. Sette plaster på skrubbsåret, trøster deg når du er ulykkelig. Bygger deg opp når du er nedbrutt. Mangler du dette vil alle overgrep, bevisste og ubevisste,
kunne gi varige skader.

Dette er en av grunnene til at BV ikke er en reell hjelp, da de per definisjon ikke kan reparere skader som oppstår i relasjoner de ikke har part i, og i tillegg ikke erkjenner skader de selv er aktiv part i.

En eller annen har sagt at "voksen er du først når du har tilgitt dine foreldre".

_________________
Don't hate the media, become the media!

Kjære Anne Brit Raaen

Tusen takk for forståelsesfullt svar

Jeg er som nevnt i forrige kommentar en sta person son nekter å la meg kue
Man skal være sterk den som evig blir brukt som søppelbøtte og ditto

Så enig med deg i dette du skrev:
Har du fått deg en blåveis er det lett å gråte for at det gjør vondt, men den egentlige grunnen er ofte er ydmykelsen og avmakten du føler.

Jeg har mange rundt meg , men til 7nde og sist må man selv finne ut
hva man har vært utsatt for og ta en avgjørelse på hvordan man vil at resten av ens liv skal være.
Alle har ikke den evnen . Mange trenger hjelp, støtte og oppmuntring
Man trenger ikke nødvendigvis trekke myndigheter inn i dette
Det er fler enn meg som hjelper etter beste emne med å dele av egne erfaringer. Og man har fått mange på bena igjen .
Verre er det å hjelpe når det gjelder barn. Barn blir ofte " kneblet med trutseler " som f eks : Hvis du forteller dette til noen, så skal du få ...

Hvis det å kutte kontakten og droppe å forsvare seg / krangle med sine foreldre er å tilgi. Ja, da har jeg på mitt vis greid å tilgi

Til daglig har jeg det så travelt med mine ørten verv og hjertesaker at jeg knapt har tid til å tenke på annet.

Men ærlig skal innrømmes : Noe sitter så fast at noe glemmer jeg aldri. Og kanskje er også det bra, for hvis jeg ikke husket
ville det å hjelpe andre og å kaste seg ut i nye og ukjente oppgaver og verv aldri blitt noe av.

Aldri så galt så godt for noe .
Det endte med en til på laget som drister seg til å også nevne sine hjertesaker.

Det er ikke meg det egentlig handler om selv om jeg brukte meg selv som eksempel.

Det handler om den oppvoksende genrasjon og hvordan vi best kan hjelpe den uten å trekke all verdens myndigheter inn i bildet.

Det må være tillatt å ta avstand for å bevare seg selv



Mvh Mia

_________________
Hjerte mitt blør for barn som lider urett

Jeg tror det er viktig å huske på at vi bor ikke i en perfekt verden med perfekte barn og perfekte voksne. Likevel er vi og blir vi normale mennesker.

Abnormaliteten oppstår gjerne når det naturlige forkastes. Som f.eks. biologiske familier.

Jeg tror de aller fleste har noe å utsette på sine foreldre. Likevel er det verdens beste foreldre.

En annen sak er at adferd og personlighet langt på vei er arvelig. Det tenker jeg på når jeg leser på VGD, personer som rakker på det groveste ned på sine foreldre: Som far så sønn; som mor... Vi har jo måtte legge om driften her på r-b-v.net og tilpasse driften disse assosiale "barna" som spammer uhemmet sitt foreldrehat, og som regelrett må utestenges fra hele r-b-v.net for at vi ikke skal drukne i spam.

Og når disse igjen får barn, så risikerer de å føde samme avvikende foreldrekritikere...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Hei Arild

Først , du skrev bl a
Abnormaliteten oppstår gjerne når det naturlige forkastes. Som f.eks. biologiske familier.

Må man være lik tanta Olga for å bli akseptert ?


Det er så at mange nok har noe å utsette på sine foreldre og andre omgivelser . Det er nok og så at adferd og personelighet godt kan ansees for være arvelig. Jeg personelig tror heller det blir en vane eller att slags mønster at mange blir like av bl a av grunner for press , trutsler at hvis ikke osv så skal du få ... , en slags trend eller ett slags dårlig mønster.

Så kommer det en til verden som ikke vil følge dette mønstret / galskapen lenger og som derved bryter ut av sirklen.

Alle mennesker vil ikke la seg diktere til hva de skal tenke, mene og tro. - Da når en eller flere nekter å la se diktere til å mene som brorparten av slekta og andre omgivelser, da blir man hvertfall betegnet som gal. - Hvilket på sikt er temmelig vrient å leve med
for de fleste som opplever det . Men dog bedre enn å fortsatt la seg diktere i ett og alt.
Og da særlig for yngre barn / ungdom som begynner å ville være selvstendige.

Jeg snakker ikke om å legge om driften for å tilpasse driften her til de
virkerlige assosiale "barna".

Men jeg stiller spørsmål til også bl a om de ble assosiale på egen hånd, eller om de har vært under innflytelse. Da snakker jeg heller ikke om å trekke dem inn her. Men andre tiltak kan utføres. En person kan meget godt skille mellom to saker. Man trenger ikke koke fårikål for å hjelpe flere personer og flere grupper.
Hvis Far f eks drikker kan sønnen meget godt bli avholdsmann eller omvendt. Hvem er da den gale i slike kritikeres øyne ?
Jeg snakker om folk som hakker og hundser med andre sine følelser. Ikke om vanlig uenighet.

Det er hvertfall ikke normalt å la seg bruke bare når det passer omgivelsene. Men gad vite hvor mange barn det finnes der ute i alle aldre som nettopp utsletter seg selv til nervene klirrer og kanskje aldri kommer ut en ulevelig situasjon. Foreldre og for den sakens skyld.
Sterk manipulering kan ofte gå alle veier og er no good.

Redd Barna bør vell bety at de ikke kun skal reddes fra barnefjernets klør. Men også lyttes til og hjelpes til å stå på egne meninger og standpunkt . Og det finnes dessverre også noe som heter " Foreldreklør "

Jeg kan bare ikke droppe denne tanken omkring tråden jeg har satt i sving, fordi jeg vet det er tusenvis der ute som ikke mestrer livet pga de er kuet og presset til å tenke og mene som omgivelsene i deres barndom mente var den eneste saliggjørende tenke og væremåte.

Vi er alle barn av noen uansett alder.
Hvor mange ville droppe kampen for Redd Barna om foreldre til oss i forumet her prøvde å få oss til å gi opp kampen ?

Ja, for det finnes sogar voksne barn som ikke blir tillat å ta egne valg om
hvilke grupper man vil kjempe for å hjelpe.

Hvor mange ville gi opp egne interesser osv. Ikke jeg i alle fall.
Jeg ønsker meg at alle barn må få oppvekst der de blir tillatt og tro, mene og tenke og ta avgjørelser på egen hånd. Jeg ønsker meg ikke barn som skal være blåkopi av oss voksne.


Vi kan for min del godt stoppe emnet mitt her
Jeg har jo i alle fall fått luftet min mening om disse syna ganske så godt .

Isj, skulle hatt lyd her . Noen ting er enklere å få uttrykt når man har lyd

Vell, vi er ikke 100 % enige om emne jeg har bragt på banen Arild
Men jeg håper da inderlig vi er friends likevel

Med og uten trykkfeil , nå klikker jeg send


Mvh Mia

_________________
Hjerte mitt blør for barn som lider urett

Angående biologiske familier:
Barn som som adopteres som babyer kan sammenlignes med barn som vokser opp i påstått dårlige biologiske familier.

Det går bedre med barna fra påstått dårlige familier, enn for barna som adopteres.

Dette er det forsket på og man har sammenlignet gruppene.

Det går enda verre med de som vokser opp i fosterhjem og ytterligere verre for de som vokser opp på barnehjem.

Det er store og gode forskningsundersøkelser som viser dette.


Du skrev:
"adferd og personelighet godt kan ansees for være arvelig..."

Feil. Det kan ikke bare ansees... Det er nemlig fakta. Beviste fakta. Det er blant annet bevist gjennom tvillingforskning. Eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellige miljø helt uten kontakt med foreldre eller hverandre, blir påfallende like.


En årsak til at vi kan kjøre en så tøff linje på r-b-v.net, er nettopp at vi er kommet dit at vi vet - en del ting er beviste gjennom forskning med tilstrekkelig høy kvalitet. Dette blir forkastet av barnefjernsindustrien, atferdsindustrien, media, formyndermennesker, FO og annet maktpakk. På lengre sikt kan de altså ikke annet enn å tape denne kampen.


At brorparten av slekta mener noe og andre mener noe annet, er et vanlig problem. For femti år siden var det mange slike konflikter blandt de kristne, hvor unge mennesker valgt å bl medlemmer i andre menigheter enn statskirken. Det var opprivende, men overkommelig. Unge ateister møter det samme. De bryter mønsteret. Mange grupper opplever slikt, uten at det er all verden. At tenåringer tar på vei for slikt er noe de kommer over i 20-års alder om de ikke låser seg i bitterhet, hat eller eller annet adferdsmønster. (Som de gjerne har arvet svakhetene for genetisk fra sin tverre pappa og som de gir videre til sine barn...)


Du skriver bl.a:
"Men jeg stiller spørsmål til også bl a om de ble assosiale på egen hånd, eller om de har vært under innflytelse."

Vi er kulturelt opplærte til å tro at mennesker er et produkt av andres adferd og væremåter. På femtitallet gikk en sovjetisk forsker så langt at han påstod at man kunne gi folk nye arveegenskaper gjennom å gi dem den "rette" miljøpåvirkningen.

Kvalitativ og omfattende forskning har imidlertid slått tilbake den tenkningen, selv om tenkningen henger fast i maktmiljøene og folkesjelen.


Du skrev:
"Jeg kan bare ikke droppe denne tanken omkring tråden jeg har satt i sving, fordi jeg vet det er tusenvis der ute som ikke mestrer livet pga de er kuet og presset til å tenke og mene som omgivelsene i deres barndom mente var den eneste saliggjørende tenke og væremåte."

Jeg kjemper mot et skolesystem som tar barna ut av sitt naturlige miljø og som tilfører de en tenkning - i så store mengder - at de drukner den naturlige idé-overføringen familien har vert et naturlig redskap for i tusenvis av år.


Jeg vil også påminne om at i politikken så har vi to typer mennesker. Både på høyre-siden og på venstre-siden.

På høyresiden finnes det totalitær tenkning som fascisme og nazizme. Det finnes også motsatsen, også på høyresiden, som libertarianere og mange liberalister.

På venstresiden finnes det totalitær tenkning som forskjellige typer kommunisme. Det finnes også motsattsen: De som filosofen habermas kaller liberalister på venstresiden. videre har man anarkister.

Jeg kan love deg at formyndermenneskene - de totalitære - være seg om de er på venstresiden eller høyresiden, har lite å gjøre på Redd Barna Våre. Her har vi en stor tro på frihet. At barn trenger grenser og at tenåringer ikke får være for utagerende, hindrer ikke oss i å være tolerante foreldre som gir barna våre frihet til å tenke og mene.


Jeg velger likevel å bruke Redd Barna Våre til å angripe det som splitter foreldre og barn - det som truer familienes eksistens. Disse tendensene finner vi i skolesystemet, det såkalte barnevernet etc etc.

Det som splitter familiene er det overskyggende samfunnsproblem. Ikke de få fjolsene av noen foreldre som overdriver kontrollen. Jeg innser også at å angripe disse fjolsene med maktmidler, nesten alltid forverrer livssituasjone for både barn og voksne. Så hva var da meningen?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg mener det er viktig å erkjenne at det eksisterer et "familedyr" akkurat som et "bygdedyr", som kan oppleves som ganske lammende.

Min erfaring er at dette dyret holder til inne i hodet på oss, og derfor er det mulig å kontrollere det selv. Min erfaring er at når du selv er sikker på hva du ønsker, og ikke deres mening ikke lenger har noen stor betydning for deg, respekterer de andre det.

Gjennom tiden har jeg fått slengt svært sårende bemerkninger fra medlemmer av slekta, men da jeg ikke lenger lot det bety noe, fant jeg gode venner i de samme slektningene.

Jeg ble til og med betrodd av min onkel å søke forsoning mellom han og min far før det var forseint. Jeg ble veldig glad i den onkelen, men det tok mange år å komme dit.

Selvinnsikt avler forståelse for andre mennesker, men omgang med eget kjøtt og blod øker også din egen selvinnsikt.

_________________
Don't hate the media, become the media!