|
FNV-2006-184-TRO
--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Troms og Finnmark - vedtak.
DATO: 2006-12-12
PUBLISERT: FNV-2006-184-TRO
STIKKORD: Samvær mellom besteforeldre og barnebarn. Barnevernloven §4-19.
SAMMENDRAG: Besteforeldre ble ikke gitt eget samvær med sine barnebarn.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19),
SAKSGANG: Sak nr. 06-0184.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Inger-Lise N. Rekve. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.
Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7 (Barnelov), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12)
--------------------------------------------------------------------------------
Saken gjelder spørsmålet om samvær mellom besteforeldrene og A, født .... 2000 og B, født ........ 2002.
Saken er fremmet ved stevning mottatt 6. november 2006 fra advokat H på vegne av barneverntjenesten i X kommune.
Besteforeldrene er Besteforeldrene. De har vært representert ved advokat B. Jentenes foreldre er Mor og Far. De har felles foreldreansvar, mens X kommune v/ barneverntjenesten har hatt daglige omsorgen etter fylkesnemndas vedtak av 10. september 2002. Advokat F har vært oppnevnt av fylkesnemnda som prosessfullmektig for Mor, mens advokat A har vært oppnevnt som prosessfullmektig for Far.
Forhandlingsmøtet ble avholdt 7. desember 2006 i fylkesnemndas lokaler i Tromsø. Besteforeldrene og Mor møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Far har gjennom sin advokat gitt skriftlig uttrykk for sin mening, men har ikke ønsket å delta under forhandlingsmøtet. X kommune møtte med sosialleder S som part (partsvitne) og deres prosessfullmektig. Det ble avhørt tre vitner, og for øvrig foretatt den dokumentasjon som fremgår av møteboken.
Kort om sakens bakgrunn:
Fylkesnemnda avsa 10. september 2002 vedtak om omsorgsovertakelse av Mors (den gang Mor XX) to barn, A og B med hjemmel i lov om barneverntjenester §4-12 første ledd, bokstav d. Vedtaket ble stadfestet først ved .......... tingretts dom av ........ og senere ved ...............lagmannsretts dom av ................
Barna ble 10. mars 2003 plassert i fosterhjem hos en familie i Y, som ligger ca 30 mil fra X. Etter lagmannsrettens dom har det vært samvær mellom mor og barn seks ganger pr år og mellom far og barn fire ganger pr år. Far har hatt samtlige samvær i Y, mens mor har hatt helgesamvær delvis i X og delvis i leilighet eller i hotell i nærheten av fosterhjemmet.
Samværene mellom mor og barn har vært løpende avtalt og evaluert gjennom halvårlige møter hvor mor og hennes advokat, barneverntjenesten og fosterforeldrene har deltatt. Mors foreldre har vært til stede ved de fleste samvær mellom mor og barn.
X kommune har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:
Barna har bodd i fosterhjemmet i tre og et halvt år, og det er meningen at de skal vokse opp der. Barna skal derfor ha sin primære tilknytning til fosterhjemmet. Samvær skal tjene til å gi barna kjennskap til sitt biologiske opphav.
Barneverntjenesten har vist romslighet for at besteforeldrene skal få møte barnebarna. Det er merkelig at mor ikke har delt samvær med besteforeldrene. Barneverntjenesten har erfart at mor har godtatt fosterhjemsplasseringen og er lojal i forhold til denne. Barneverntjenesten har hatt et godt samarbeid med mor, men er usikker på besteforeldrenes lojalitet.
Det kan uansett ikke være aktuelt å gi flere samvær enn det man har i dag. Man må i tilfelle utvide hvert enkelt samvær noe. Barna må belastes med minst mulig kjøring.
X kommune har fremmet følgende forslag til vedtak:
Det fastsettes ikke særskilt samvær mellom besteforeldrene og A og B.
Besteforeldrene har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:
Besteforeldrene har mye å tilføre barnebarna. De står barnebarna nært og samvær med dem vil være til gunst for barna. Besteforeldrene har etter lovens system rett til samvær med barnebarna, jf lov om barneverntjenester §4-19 siste ledd.
Besteforeldrene kan ikke forventes å svare på vanskelig faglige spørsmål, som hvordan de skal svare barnebarna, dersom disse lurer på hvorfor og hvor lenge de skal være i fosterhjem.
Far har ikke benyttet mer enn ett samvær i år. Barna er derfor ikke så belastet med samvær at de ikke kan tåle mer samvær med mors familie.
Samvær med besteforeldrene vil gjøre barna kjent med familien, og dette er viktig for deres identitetsutvikling.
At bestefar ikke klarte å levere barna tilbake etter samvær 15. august i år, var et enkeltstående tilfelle, og kan derfor ikke tillegges vekt. Besteforeldrene samarbeider godt, og kan ikke lastes fordi om de tidligere har fått dårlige råd.
Besteforeldrene har fremmet følgende forslag til vedtak:
Besteforeldrene, gis rett til 4 samvær i året i forbindelse med påsken, ved St. hans tider, i august før skolestart og i forbindelse med jula, fra torsdag etter skoletid til søndag kl. 18.00 hjemme hos besteforeldrene.
Mor har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:
Den biologiske familie er en betydelig verdi og resurs for barna. Besteforeldrene er unge og resurssterke.
De samværene som har vært til i dag kan bli noe snaue, og det er en fordel at besteforeldrene får egne samvær, slik at Mor ikke trenger å dele sine samvær. Mor er svært viktig for barna, og hun har samarbeidet godt med barneverntjenesten og fosterhjemmet.
Det er bekymringsfullt at fostermor ikke ser den nære bindingen det er mellom mor og jentene. Dette kan være grunn til at jentene ikke snakker om mor i fosterhjemmet. Det kan være grunn til å vurdere om barna har den nødvendige trygghet i fosterhjemmet, og om fostermor har den nødvendige forståelse for As undring over sin egen situasjon.
Dersom A og B ikke får godt kjennskap til egen biologisk familie, kan det føre til rotløshet. Mange fosterbarn går det ikke bra med, og det er viktig at de får behold kontakten med biologisk familie.
Besteforeldrenes samvær må ikke gå på bekostning av mors samvær. Dersom far ikke stiller opp, kan besteforeldrene få hans samvær.
Far har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:
Far har ingen innvendinger mot at besteforeldrene får eget samvær med barna, men deres samvær må ikke gå på bekostning av hans samvær. Far har av forskjellige grunner ikke fått gjennomført nok samvær i år, men han ønsker å benytte seg av samværene, men trenger praktisk hjelp av barneverntjenesten.
Fylkesnemnda skal bemerke:
Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Når omsorgen for et barn overtas av det offentlige og plasseres utenfor hjemmet, regulerer lov om barneverntjenester §4-19 barn og biologiske families rett til samvær med hverandre. Utgangspunktet er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre selv om de ikke bor sammen, jf §4-19 første ledd. Av bestemmelsens siste ledd fremgår det at fylkesnemnda kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet.
Gjennom forarbeid og rettspraksis fremgår det at besteforeldre har en begrenset rett til samvær med barnebarn som er fosterhjemsplassert.
Trude Haugli har i sin bok, Samværsrett i barnevernssaker, 2. utg. side 377 uttalt det slik:
« Etter barnevernloven er det ikke noe vilkår at en av foreldrene er død eller er nektet samvær, for at andre skal kunne få en rett etter §4-19, 3. ledd. I barnevernssakene kan imidlertid foreldrene eller en av dem fungere så dårlig at de i praksis ikke finnes der for barnet. Samvær med storfamilien generelt og besteforeldrene spesielt kan i slike situasjoner ofte ha en viktig funksjon ved å pleie de biologiske bånd, gi barnet kjennskap til røtter, til egen identitet og livshistorie. »
Samvær med biologisk familie må ikke ha et omfang som gjør tilknytning til fosterfamilien vanskelig. Man står her overfor en langtidsplassering, og barnas tilhørighet til fosterfamilien er derfor viktig. Samvær med besteforeldrene må heller ikke gå på bekostning av samvær med foreldrene. Det er nylig foretatt endringer av bestemmelsen, og i Ot.prp.nr.76 side 45 fremgår blant annet:
« Når det gjelder andre enn barnets tidligere omsorgspersoner, mener departementet, som nevnt ovenfor, at adgangen til å kreve at fylkesnemnda skal ta stilling til krav om samværsrett bør være begrenset til de tilfeller hvor foreldrene er døde eller blir nektet samvær med barnet, slik reglene også er etter barneloven. Departementet mener imidlertid at det i barnevernssaker er naturlig å likestille de situasjoner der foreldrene de situasjoner der foreldrene ikke skal ha samvær overhodet og de situasjoner der foreldrene skal ha et svært begrense samvær, for eksempel kun et par ganger i året. I begge typer situasjoner vil foreldrene være avskåret fra å være bindeleddet mellom barnet og andre personer barnet har tilknytning til. »
Fra 1. januar 2007 vil lov om barneverntjenester §4-19 tredje ledd lyde slik:
« Andre som har ivaretatt omsorgen for barnet i foreldrenes sted foruten for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværets omfang når
a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset. »
Det fremgår av bestemmelsen at etter årsskiftet ville Besteforeldrene ikke hatt partsrettigheter, og ville derfor ikke hatt anledning til å anlegge en sak som dette.
Mor og Far fikk gjennom lagmannsretten behandling tilkjent henholdsvis seks og fire samvær pr år med jentene. Far har gjennomført sine samvær under tilsyn i fosterhjemmet. I 2005 gjennomførte han fire samvær, mens han i 2006 foreløpig kun har gjennomført ett samvær. Hva dette skyldes er uklart for fylkesnemnda.
Mor har hatt seks eller sju samvær pr år. Samværene har vært gjennomført delvis i nærheten av fosterhjemmet og delvis i X. Besteforeldrene og delvis mors yngste bror har vært til stede ved samtlige samvær. Mors samvær med jentene har vært utvidet med ett døgn etter at det ble klart at hun ønsket å la besteforeldrene ha et betydelig samvær med jentene. Det er fylkesnemndas oppfatning at barneverntjenesten har vist romslighet, og har bidratt med å legge forholdene til rette for at jentene skal få anledning å treffe besteforeldrene.
Fylkesnemnda finner at det samvær som har vært gjennomført, må anses tilstrekkelig i forhold til barnas behov for kontakt med biologisk familie. Samværene i X har vært gjennomført slik at A og B gjerne har vært to døgn hos Mor og hennes familie, og ett døgn hos besteforeldrene. Mor har ikke vært med på besøk hos besteforeldrene.
Fylkesnemnda finner at det ikke er grunnlag for å gi besteforeldrene eget samvær. Mor har et rimelig omfattende samvær med sine døtre, selv om hun har gitt uttrykk for at hun ønsker at noen av samværene kunne være noe lengre. Slikt lengre samvær bør kunne vurderes i forbindelse med ferier, dersom samværene fungerer positivt for barna. Hun har sørget for at barna gjennom hennes samvær har truffet øvrig biologisk familie på sin side. Fylkesnemnda kan ikke se at det foreligger noen særskilt grunn for at Besteforeldrene skulle få medhold i kravet om særskilt samvær.
Fylkesnemnda finner grunn til å bemerke at Mor og barneverntjenesten bør vurdere omfanget av besteforeldrenes samvær med barna, dersom samværene med dem kan føre til at barna kommer i en lojalitetskonflikt mellom biologisk familie og fosterhjemmet. Under fylkesnemndas behandling fremsto det som usikkert i hvilken grad besteforeldrene har akseptert at barnebarna skulle vokse opp i fosterhjemmet, og de var klare på at de ikke ville klare å formidle slike beskjeder til jentene. Episoden 15. august 2006 kan også tyde på at samværene med besteforeldrene kan ha uheldige sider. Dersom det er grunn til å tro at jentene utsettes for en lojalitetskonflikt, bør det vurderes om det er behov for tilsyn under besteforeldrenes samvær med barna.
Slutning:
Det fastsettes ikke særskilt samvær mellom besteforeldrene og A, født *.*.2000 og B, født *.*.2002.
|
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Utvalgte dommer
