Barnevernet får lett tilgivelse i nemnda og hos domstolene: saken virker bare mer "alvorlig" når barnevernet har "måttet" handle på tvers av loven.
#
La meg komme med et enkelt eksempel:
Barnevernet fant det plutselig for godt å begrense min datters (og min) mulighet til å ringe for å snakke med Kristoffer i fosterhjemmet. Dette tilfellet var imidlertid ikke behandlet av nemnda eller i retten, og bare nemnda har mandat til å begrense telefonkontakt mellom foreldre og barn. Jeg klaget derfor saken til fylkesmannen.
For min egen del fikk jeg ikke medhold; retten til telefonkontakt gjelder bare for biologisk foreldre og barn. Min datter derimot fikk medhold: barnevernet måtte stanse denne praktiseringen, og fremme sak for nemnda dersom de ønsket å innføre nevnte begrensning, avgjorde fylkesmannen.
Barnevernet lot seg ikke imponere av fylkesmannens avgjørelse. Og de reduserte telefontid mellom mor og barn ytterligere, til 15 min pr måned, men uten å fatte vedtak om det, som kan gi klageadgang. Uten lovhjemmel altså, og dermed ulovlig.
Jeg sa til hennes advokat at "dette må vi reagere på", men han mente at vi skulle avvente, for som han sa "når saken neste gang skal behandles av nemnda, så vil de reagere på hvordan barnevernet har tatt seg til rette" (fritt etter min hukommelse). Jeg, derimot, fryktet at den innførte praksisen vil "gå seg til" og utelukkende bli stadfestet av nemnda ved neste korsvei.
Slik gikk et par år. Barnevernet brøt loven hver eneste måned de bedrev innskrenkning av telefonkontakt mellom min datter og Kristoffer. Og hva skjedde da tilbakeføringssaken ble behandlet i høst?? Min datter tapte selvfølgelig den saken OG nemnda tok inn som eget punkt i beslutningen at telefonkontakt mellom mor og barn skal være begrenset til 15 min pr måned! Så der fikk barnevernet full uttelling, og ingen reaksjon på en ulovlig praktisering gjennom flere år.
![Shocked :shock:](./images/smilies/icon_eek.gif)