Først må vi bli mange folk som melder seg på denne folkebevegelsen, om 5 år er vi kanskje blitt 2000 medlemmer, og da først skal vi opprette en klientkonto hos en advokat hvor vi vil be folk om å sette inn 200,- kr. (eller svært gjerne mer, tusen takk!). Tenk deg den tanken da, hvis 2000 personer plutselig setter 200,- kr. inn på denne kontoen samtidig, så får vi en startkapital på hele 400.000,- kr.! Og da har vi nok penger til å betale honorar til våre håndplukkede advokater som står ett hundrede og ti prosent på vår side.

Bakgrunnen til dommerne må sjekkes ut. I Fylkesnemndssaker er det også vanlig med anonym vitnesførsel, for vitnene er selvsagt redde for represalier etter at de sørger for at de stakkars foreldrene blir fratatt barna uten grunn. At foreldrene ikke våger å gjøre noe som helst, imotsetning til de korrupte nemndsmedlemmene, er likegyldig.

Det er MYE galt i hele kulturen rundt påstått barnevern.

1. Sensur.
I årevis har vi som kritiserer bv blitt sensurert. I pressen og på internett. Bv-kritikere ble nærmest systematisk sparket ut fra f.eks VG diskusjon og andre større diskusjonsplasser. Årsaken virket til å være et nærmest hysterisk krav om sensur fra meningsmotstandere. Et krav aktørene med makt til å sensurere, blindt aksepterte.

I tillegg kommer alle henlagte politianmeldelser av oss som er varslere. Meldinger til datatilsynet, personvernnemnden etc. Når har media støttet oss i et åpnere samfunn? Vi vinner i sikkert mer enn 9 av 10 tilfeller.

2. Manglende objektivitet.
De andre partene får fremstille helt ekstreme påstander. Eks:
* Flere hundre tusen barn av Norges en del hundre tusen barn lider under rus.
* Flere hundre tusen barn av Norges en del hundre tusen barn lider under psykisk syke foreldre.
* Flere hundre tusen barn av Norges en del hundre tusen barn lider i voldelige hjem.

I tillegg kommer at forskning viser at Norske barn har det omtrent best i verden.

Barnevernets ofre blir idiotiserte og ikke tatt det minste alvorlig.

Media har altså fungert både som nyttige idioter og som pådrivere for mindre ytringsfrihet.

3. Fagligheten.
Hvorfor ignorerer hele det såkalte fagmiljøet en mengde forskning som sier at bv skader mer enn en pappa som misbruker døtrene litt nå og då? Eller forskning som sier at barn tåler mer vold enn barnevern? Hvorfor? Jo, fordi det er annen forskning – forskning av dårligere kvalitet (les gjerne: “ideologi” som under postmodernismen er blitt opphøyet til "forskning") – som er mer politisk korrekt. Nå sammenfaller jo det politisk korrekte her, med myndighetenes ønske om å være betydningsfulle og å få mer makt. Dette sprer vår venstrevridde presse i en slik grad at til og med Høyre bøyer seg i støvet og skriker “barnevern” for full hals, for å få overskrifter, altså velgere.

Kan ikke bare media kjøre frem at det finnes mer forskning enn hva det såkalte fagmiljøet later som.

Nei, de kan ikke det. De er svært uvitende om det som finnes utenfor deres søte lille glassbolle. Vil de vite noe, spør de offentlig ansatte byråkrater i samme glassbolle, om de gjør en god jobb. Så skriver de dette i avisen. (Nå har jo adv. Kvilhaug gjort det enkelt for uvitende journalister, advokater, forskere etc med boken Adskillelse barn og foreldre .)

4. Karakterløse eller kunnskapsløse advokater.
Hvor mange advokater ber barnevernsofrene forholde seg til bv som parten som vet best?
Hvor mange gir inntrykk av å forstå barnevernsofferet, kun for å akseptere blindt at fylkesnemnden knuser familien i 9 av 10 tilfeller. 8 av de 9 tilfellene kan ikke forsvares fagmessig om man er villig til å forholde seg til mer forskning enn det som er “in” hjemme på berget.
Hvorfor advarte ikke advokaten familien om at de ville bli knust? Mona Lygre i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR) kaller advokatene for rettens horer. Og jeg har stor forståelse for dette.
Bv bryter lover som de vil, uten at det blir noe ramaskrik hos verken advokater eller dommere. I den siste rettsaken jeg var i satt barnevernsansatte og løy, som vanlig. Det ble dokumentert. Ingen brydde seg. (Utenom våre “håndplukkede” advokater.)

5. Pressens feighet eller naive tro på rettsystemet.
I Norge kan politikere kritiseres, spesielt om de ikke befinner seg i det politisk korrekte. Men der stopper det omtrent. Dommere, dommer, byråkrater, såkalt fagkyndige etc får utrolig lite kritikk. På dette punktet er media nærmest uten potens.

Jeg påstår altså at hovedproblemene skyldes MEDIA.

BARNEVERNSOFRENE HAR IKKE HATT YTRINGSFRIHET. DETTE HAR SKAPT EN VINKLING I OBJEKTIVITET SOM KAN SAMMENLIGNES MED SENSUR I MILITÆRREGIMER, POLITISTATER, ETC.

Der står vi i dag, med en stor gruppe som har mistet sine rettigheter. Bv utnytter dette maksimalt. Pressen reagerer på slikt som dette omtrent kun med føleri. Det er omtrent håpløst å få rasjonelle argumenter fra dem på dette området.

(Denne kan kopieres uten å spør meg, og også uten å henvise til meg. Bruk den i leserinnlegg. Klipp ut fra den. Mao fri bruk!)