Liv Marit Bakke wrote:
Selv er jeg av den formening at vi mensker ikke er skapt for å leve sammen livet ut.
Om du med "vi mennesker" mener foreldre og barn, så står det skrevet i Bibelen at mannen skal flytte ut fra sine foreldres hus og sammen med sin hustru. Barna skal ikke leve sammen med foreldrene etter at de har giftet seg. Derimot er ekteskapet mellom én mann og én kvinne ment å være livsvarig. I tidligere tider døde ofte hustruen før mannen fordi hun fødte mange barn. Da var det naturlig at mannen giftet seg på nytt, men våre dagers seriemonogami er en annen ting. Det å "få lyst" på en ny partner, er ikke gyldig grunn for å bryte ut av ekteskapet. Slikt skaper god grobunn for "barnevernets" inngripen. Et sterkt ekteskap derimot er det beste forsvarsverk mot "barnevernet". Det er også best for barna å vokse opp i en familie hvor mann og kone er sterkt knyttet til hverandre. Slik unngås uheldig morsbinding.
Tenk om myndighetene gjorde alvor av dine tanker om at mennesker (les: mann og kvinne) ikke var skapt for å leve sammen livet ut. Da ville det kanskje blitt vedtatt en ny lov som sa at hvert fjerde år måtte man bytte partner. Tenk deg alle de ulykkelige familiene som ville blitt rammet. Nei, da er det bedre at grunnlaget for familien er et livsvarig ekteskap. Det burde etter min mening, gjøres vanskeligere, ikke lettere, å bryte ut av ekteskapet, så får heller folk tenke seg bedre om får de gifter seg. Idag oppmuntres det nærmest til at man skal skille seg dersom man ikke er 100 % fornøyd. Dette er egoisme og uansvarlighet, som myndighetene burde motarbeide, ikke oppmuntre.
Hadde flere holdt sammen i varige ekteskap, hadde neppe "barnevernet" mottatt så mange "bekymringsmeldinger". Den største gruppen som forfølges av "barnevernet", er nettopp enslige forsørgere.