På Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks er Norge ett av landene som går mest tilbake. Sammen med Storbritannia, Burundi, Bulgaria og Maldivene er Norge det landet som går mest tilbake på listen.
- Myndighetene tar ikke korrupsjon på alvor, sier leder i TI Norge Jan Borgen.
- Den påståtte åpenheten i det offentlige er en myte, sier Borgen som mener vennskapsannsettelser på toppen, og stor grad av inhabilitet i beslutninger kan forklare at problemene ikke tas tak i verken nasjonalt eller lokalt.
Kommentar: Offentlig korrupsjon kan antagelig også forklare hvorfor så mange barn blir fratatt sine barn på sviktende grunnlag. Fylkesnemnder erklærer seg rutinemessig for habile, selv om nemndsmedlemmene har tette bånd til den ene parten, "barnevernet". Hvor mange fagkyndige i Fylkesnemnda har ikke skrevet rapporter om familiene på oppdrag fra "barnevernet"? De fagkyndige er økonomisk avhengige av nye oppdrag fra "barnevernet".
Også når det gjelder ansettelser, blant annet av barnevernsledere og fylkesnemndsledere, er det antagelig mye korrupsjon. Ansettelsene er ofte rene vennskapsansettelser. Gode referanser er en del av kvalifikasjonene til de som ansettes. "You scratch my back, and I scratch yours." Det er ikke rart at det stadig avdekkes økonomiske misligheter når enhver skurk får ansettelse bare en kollega finner det bryet verdt å anbefale ham. Slik holder man også effektivt ute korrupsjonsjegere. Det er altfor mange som nyter godt av korrupsjonen. Redelig folk med integritet er derfor uønsket i stats- og kommuneadministrasjonene. Store og små skurker som anbefaler hverandre, har derimot gode tider.