NANNESTAD KOMMUNE
Sosial- og barnevernetaten
Eidskog Barneverntjeneste
Eidsko g Kommune 2230 SKOTTERUD
Vår ref. BVTM/2004/1432/00040243-MA
Deres ref
Dato 17.06.2004
BEKYMRINGSMELDING PÅ ANETTE STRØMBERGS DØTRE
Undertegnede var på hjemmebesøk hos Annette Kjær i går, da hun har en sønn, Bjørn Stolpnes, som vi har under omsorg. Jeg er hos henne ca to ganger i året.
Jeg har tidligere sett at det kan være ting å utsette på hvordan Annette skjøtter hjemmet, men det har aldri vært sånn der som det var i går. Jeg finner derfor å måtte melde fra til dere om den bekymringen jeg fikk for barna i huset.
Da jeg kom ble jeg møtt aven bekjent av Annette som lurte på om jeg kom fra barnevernet. Jeg svarte bekreftende. Hun lurte da på om det ikke var Monica som pleide å være hos i-u'111ette. Jeg sa at det kjente jeg ikke til og at jeg kom fra Nannestad barneverntjeneste. Hun fulgte meg inn i gangen. Her ble vi møtt aven mann, en annen bekjent av Annette. Han hilste ikke på meg ble bare stående. Førstnevnte sa til ham at han fikk komme så kunne de gå ut litt.
Etter oss opp trappa kom en skokk med hunder, syv stykker i tillegg fortalte de at det var seks katter og to fugler der.
Hele trappa var full av skitt og søppel. Det var tydelig at dette hadde ligget der lenge. Første etasje ser slik jeg har opplevd den, ubeboelig ut. Når jeg kom opp på gangen fikkjeg se Anette med de to jentene sine i et tilstøtende rom. Hun lå på ei dobbeltseng og lekte støyende leker med dem. Hun fikk se meg i døra og sa da: "Åh var det i dag du skulle komme", og fortsatte leken.
Jeg gikk inn på kjøkkenet og stua og spurte Annette om hun kom slik at vi kunne ta en prat. Hun svarte ikke. J eg ventet. En liten hund som satt i et bur oppe på en kommode i gangen bjeffet høylytt. Både gangen, stua og kjøkkenet var fullt av tøy, både rent og skittent om hverandre. På gulvet stod det flere matskåler til dyrene noen med mat andre uten. Det fløt av leker, søppel, planterester, jord utover rommene. På kjøkk~net stod det mat fremme fra flere måltider, oppvaskkummen var halvfull med vann som om noen hadde begynt å vaske opp for en tid siden.
Annette og jentene kom etter hvert. Annette ropte og bannet til hunden i buret og den tiet.
J entene var dårlig kledd. De hadde på seg bodyer med strømpebukser under. Begge jentene begynte å leke med mor i sofaen. Hun ropte til dem, lekte høylytt med dem og lot som hun bet
Barneverntjenesten, 2030 Nannestad Tlf.: 63 99 60 82
Faks: 63 99 60 89
!ntemett:
www.nannestad.kommune.no E-post:postrnottak@nannestad kommune.no Org.nr: NO 964.950.202
Bankgiro: 6208.05.00500 Postgiro: 0807 5347406 Postgiro for skatt: 0827 5802388
2
dem. Hun sa til meg: "Rart at unger synes det er så gøy å bli bitt."
Jeg spurte henne om hun bodde alene nå. Hun sa da at samboeren var kastet ut, at hun ikke orket ham der, jeg spurte om han hadde samvær med jentene og hun sa da: "Ja, dessverre!" Jeg spurte videre om hun hadde kontakt med Bo Michael. Hun sa da at det hadde hun ikke. Han hadde flyttet fordi han ikke ville være der sa hun. Hun sa også at kontakt med ham det orket hun ikke ha.
Jeg prøvde å fortelle henne litt om hvordan det stod til med Bjørn. Jeg fikk fortalt litt, men hun sa bare: " Jeg beklager, men jeg orker ikke bry meg" Jeg spurte henne om hun hadde det slitsom nå. Hun bekreftet det.
Den yngste jenta har gått ned på gulvet hun var tydelig trøtt. Jeg spør Annette om hun pleier å sove. Hun bekrefter det. Jenta finner seg ei pute legger seg på stuegulvet og tar et hodetørkle og legger over seg. Borgny sitter på fanget til mor. Mor tuller litt med henne, men plutselig så sier hun at hun tenker bare på å ta livet av seg. Jeg sier at det var leit å høre, og spør om hun har fått noe hjelp. Hun sier hun går hos psykolog, men at det ikke hjelper. Jeg sier at vi kan snakke om det når Borgny har gått unna. Mor hører ikke på det, hun fortsetter å fortelle at hele livet hennes har bare vært dritt, at hun ikke har noe å leve for og at hun bare ønsker å ta livet av seg. Dette gjentar hun flere ganger. Hun sier at hun bare planlegger det og at hun bruker all tiden sin nå om dagen på å planlegge hvordan det skal være når hun blir borte.
I løpet av samtalen tikker det stadig inn meldinger til mor og hun taster tilbake. Hun skriker og kjefter på dyrene innimellom i samtalen.
Etter kort tid går jeg ut. Damen som viste meg inn hadde sittet i bilen ute hele tiden og gikk inn igjen når jeg gikk ut.
Hjemmebesøket gjorde meg meget bekymret utfra hvordan jeg opplevde mor. Hun var etter min mening helt på grensen i forhold til om det var forsvarlig å ha ansvar for barna alene. Hun virket meget forvirret og jeg stiller store spørsmålstegn ved om hun ikke er alvorlig psykisk syk. Jeg vurderte å kontakte barnevernet i kommunen der og da i går, men kom etter noe betenkning til at jeg ville vente til i dag. Etter avtale med barneverntjenesten i Eidskog sender jeg et referat av det jeg fortalte dere på telefon i forhold til hjemmebesøket. Jeg underretter Annette om at jeg har kontaktet dere.
Med hilsen
Pungt 1, hun har ikke vært her 2 ganger i året siden bjørn ble satt i fosterhjem, hun har vel tatt seg betalt for det men hun har ikke vært her. resten av rapporten er også helt oppdiktet men det er jo en grunn til at hun står på svartelista....