Pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen mener at etterforskningen bør inkludere en grundig vurdering av bakgrunnen for den som anmelder incest.
Det som har karakterisert disse sakene er at den som har anmeldt overgrep har vært i en personlig vanskelig situasjon, og vært i psykisk ubalanse. Lange-Nielsen viste til at det har vært saker hvor fornærmede etter mer enn 20 år har innrømmet at anklagen var falsk. Motivet for anmeldelsene har vært noe forskjellig, men
hevn eller andre konflikter har ligget bak.
Han mener at ut fra de erfaringene han nå har, så er
det å anmelde sin far for incest en så spesiell situasjon at påtalemyndigheten bør være ekstra på vakt i forhold til påliteligheten ved slike anklager.
Jeg forsto at det hadde skjedd noe forferdelig galt i vårt rettssystem. Det var eneste grunn til at jeg begynte å engasjerte meg i disse sakene, sa Lange-Nielsen.
Hele artikkelen kan leses her:
http://www.an.no/nyheter/article1951983.ece
De erfaringene som pensjonert lagmann Lange-Nielsen har gjort i incest-saker kan ganske sikkert overføres til barnevernsaker. Det burde ringe noen alarmklokker hos barnevernet når nære slektninger melder fra om sin "alvorlige bekymring". Alarmen bør varsle barnevernerne om at noe kan være galt med melderen, istedenfor at de rusher til den anmeldtes hjem og starter en forhastet undersøkelsessak hjemlet i paragraf 4.12. Påliteligheten til den som melder inn bekymringsmeldinger burde settes under lupen. Det er ikke nok at melderen fremstår som troverdig. Barnevernet må kunne stille noen kritiske spørsmål til melderen istedenfor å gni seg i hendene over å ha fått nok en klient i fanget.
Dessverre synes det som om barnevernet tenker at siden barnemishandling og omsorgsvikt er så ytterst alvorlig, i likhet med incest og drap, så må det iverksettes undersøkelse uansett og da gjerne med full innsynsrett hjemlet i nevnte paragraf 4.12. Så kan man spørre seg om politiet hadde iverksatt full drapsetterforskning dersom en ubalansert person hadde påstått at en naturlig død i virkeligheten var drap? Jeg er ganske sikker på at politiet ville stilt melderen noen kritiske spørsmål. Hvorfor dette ikke blir gjort i barnevernsaker skyldes vel hovedsakelig at terskelen for å åpne en barnevernundersøkelse er mye lavere og dessuten så er det så diffust hva som egentlig utgjør omsorgssvikt.
Jeg vil likevel påstå at hadde barnevernet gjort en skikkelig jobb så hadde de unnlatt å iverksette mange undersøkelsessaker. Det er vel ikke få foreldre som hoderystende har vært vitne til hvordan barnevernet har herjet med dem etter uriktige påstander om omsorggsvikt. Det er da man skjønner at noe er fryktelig galt med barnevernet i Norge.