(Har ikke skriverettighet i forumet om helsestasjonen og helsevesenet). Kanskje noen kan kose seg litt i juletida ved å lese om hva som skjedde.
Det var nærmest galskap å fortsette på helsestasjonen når de tvilte slik på oss som omsorgspersoner. Men jeg følte vi hadde et flott barn å vise fram, og Bv innledet et samarbeid med helsestasjonen. Tenkte å fortsette på helsestasjonen helt til det blir ett helt år mellom hver kontroll, for det er jo sjelden. Men har fått vite at helsestasjonen til slutt informerer skolehelsetjenesten om hvem de har meldt til Bv, og da blir det plutselig helt umulig å bli på helsestasjonen.
Virker absolutt som helsestasjonen gjør hva de selv finner for godt, uten å bry seg om innvendinger fra foreldrene. Hvis Bv hadde vært utelukkende bra ville det vært i orden, men Bv er jo noe svært tvilsomt.
Vi ble meldt til Bv av jordmora jeg gikk til som gravid. Hun visste om at min manns psykiater skulle melde oss til Bv, og dermed var jeg jo stemplet til de grader. Jordmora ga inntrykk av at det skulle være en liten henvendelse, men så viste det seg at hun sendte en alvorlig bekymringsmelding som trolig gjorde Bv bekymret for om babyen kom til å overleve babystadiet. Hun observerte meg til og med etter fødselen, slik at hun kunne skrive at jeg kledde på babyen for sakte.
Helsestasjonen sendte to personer på hjemmebesøk til oss, trolig for å observere grundigere. Mens vi samtalte våknet babyen, og jeg sprintet ikke bort med en gang. Tenkte de kunne ikke være så onde at de brukte det mot meg. Men joda, de tok det meget ille opp, viste det seg i rapporten. De oppfattet meg i begynnelsen som en dårlig mor, og både de og Bv fryktet at babyen lå og skrek veldig ofte.
Da jeg kom tilbake til helsestasjonen etter å ha lest bekymringsmeldingen og blitt utsatt for Bvs terror, var jeg i grunnen rasende, men nå gjaldt det å vise at babyen la på seg og hadde det bra.
Bv mistenkte ved et tilfelle at babyen led av tilknytningsforstyrrelse, fordi ei av dem ikke klarte å få øyenkontakt med babyen en morgen. Dette var bare tøv, men Bv brukte bekymringen til å innhente de taushetsbelagte opplysningene fra politi, fastlege osv. Jeg fikk støtte fra helsestasjonen på at et engangstilfelle ikke var nok til å mistenke tilknytningsforstyrrelse. Men dette fikk naturligvis ikke Bv til å endre mening ang. de taushetsbelagte opplysningene. Tvert imot startet de senere en
egen undersøkelse for å få inn et manglende svar.
For å slippe så mange besøk fra Bv hjemme hos oss, ble det gjort en avtale om at vi skulle ha en time hver uke hos helsesøster. Det virket fint, men det viste seg at disse timene skulle brukes til å diskutere samspill med babyen. Skjønner ikke helt hvordan vi kom oss igjennom disse timene.. Det ble vel diskutert mange andre ting. Uansett var det en stor lettelse å slippe unna noen av Bvs besøk.
Bv og helsestasjonen var veldig opptatte av at babyen skulle begynne og bable. I ettertid har jeg lest at babyer av døve foreldre begynner å bable på samme tid som alle andre! Hvilket setter anstrengelsene i et litt komisk lys. (Vi er altså ikke døve, men de mener at kontinuerlig prating med babyen er nødvendig for å lage til babling).
Helsesøster brukte tid på å diskutere rapporten fra hjemmebesøket, like før barselgruppa vår skulle møtes. Jeg ble veldig sjokkert over det som stod i rapporten (som de skulle sende til Bv). Ble blant annet redd for å bli fratatt barnet, og greide derfor ikke møte på barselgruppa etterpå.
Helsesøster beklaget dette senere.
Det står visst i veilederen for helsesøstre at de skal bli bekymret når det ikke er positivt samspill mellom mora og barnet på kontroll (et påfunn av Kari Killen). Ettersom jeg nå hadde fått et komplisert forhold også til helsesøster, skapte dette store problemer i tida som fulgte. På en senere kontroll fikk vi ikke fram positiviteten, samtalen varte altfor lenge og babyen lå og suttet på en rangle en lang stund, uten å gi særlig lyd fra seg.
Helsesøster lovet også på denne kontrollen at hun ikke skulle mase mer om vaksineringsprogrammet til babyen.
Noe seinere ringte helsesøster til Bv
, "for å spørre hva de holdt på med" i forhold til oss. Hun syntes vel Bv ikke gjorde nok, siden babyen virket passiv.
Hun opplyste også Bv om at babyen ikke var blitt vaksinert, noe som selvsagt reduserer helsesøsters troverdighet betraktelig.
Bv konfronterte meg med at babyen ikke var vaksinert, men de gjorde ikke noe med det. Bv startet også en ny undersøkelse som følge av helsesøsters telefon, noe som helsesøster ble veldig overrasket over (hun ante etter sigende ikke at Bv pleier å starte undersøkelser på familier). Helsesøster beklaget dette.
Etter dette måtte jeg ha med en slektning for å klare og gå på neste kontroll, og da ble stemningen veldig positiv. Helsesøster ble begeistret og ringte til Bv og fortalte det (med min tillatelse).
Nå bruker Bv selvsagt mot oss at "mor har skiftende sinnsstemning", siden stemningen var så forskjellig på de to kontrollene. De frykter dermed at jeg har et like skiftende humør i hjemmetilværelsen, og derved skader babyen psykisk. Den ulike atmosfæren på de to kontrollene har visst blitt en slags triumf for Bv.
De skjønner ikke at det kun demonstrerer det vanskelige forholdet til helsestasjonen. Ingen, verken Bv eller helsestasjonen har forståelse for at jeg finner det vanskelig å gå dit. De bare flirer og sier "dette må du tåle", osv.
På siste kontroll sa barnelegen; "Åja, barnefaren bor i samme huset? Jeg trodde du var skilt jeg." Hun syns åpenbart ikke det var noe gledelig at jeg var gift. Nå skulle man jo minst tro det var snakk om politi, rus eller stadige innleggelser på psykiatrisk. Men det dreier seg altså om en diagnose som mannen min har, og at han tar tabletter. Og at de oppfatter oss som mimikkløse o.l. i møter med det offentlige (helsestasjonen tror jo sikkert det dreier seg om vold og innleggelser på psykiatrisk, siden de ikke kjenner oss og automatisk tenker det verste).
Har tenkt å ringe til helsesøster så snart som mulig og si ifra om min beslutning; No More helsestasjon. For å sjekke om hun truer med å melde oss til Bv for det. Forresten har jeg sagt nei til alle Bvs forslag hele veien (kom tidlig over Alvheims ti bud på nettet). Så de har avsluttet saken
Men siden de likevel er "meget bekymret" har de vedtatt å starte en ny undersøkelse om et halvt år for å sjekke forholdene. De frykter da å treffe et understimulert, underutviklet og/eller underernært barn. For da vil vi jo ha vært et halvt år uten deres gode innflytelse!!
Det å si nei til alle Bvs forslag krever forresten en viss frekkhet, da de som oftest prøver mange ganger å få deg til å underskrive eller gi ditt samtykke. Til oss har de foreslått miljøarbeider, hjelpetiltak, sakkyndig. Av foreslåtte hjelpetiltak; Veiledning, Marte Meo, økonomisk hjelp, barnehage, møte med min manns psykiater, fellesmøter med helsestasjonen og Bv, hyppigere kontroller på helsestasjonen.
Får nesten dårlig samvittighet når jeg ser alt dette
Men det er jo ikke bra å gi dem noe spillerom.