Arild Holta wrote:
Skuffet wrote:
Har nettopp fått vite at uanmeldte besøk er et tvangstiltak som Bv enten må ha foreldrenes underskrift på, eller et vedtak i nemnda for å gjennomføre.
Vi må gjerne få dokumentert dette. Alle den tid bv gjerne bare truer med politiet om ikke folk tar dem inn. Dersom man har en skikkelig juridisk begrunnelse for dette, så er - i hovedprinsipp - enhver inntrengning med politi brudd mot den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Og, selvsagt, norsk lov.
Jeg tviler ikke på at det er slik, men ser at lovtolkerne tolker loven som det passer seg. Om da maktinstansene klart sier at det er feiltolkning, legger de seg fort på rygg.
Det fremgår ikke av lovteksten i § 4-3 at uanmeldte hjemmebesøk skal vedtas i fynemd.
http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-3.
De pleier gjerne bruke 3.ledd.
Etter § 6-8 kan tvang benyttes:
http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-007.html#6-8Alt dette foregår etter interne vedtak foretatt av barnevernleder som omtrent er gitt uinnskrenket makt. Det er bare bv.leder og påtalemyndigheten f.eks som kan beslutte etter akutthjemmelen.
Jeg er imidlertid informert om at bv har endret ordbruk og bl.a erstattet "vedtak" med "beslutning". På denne måten synes de å omgå forvaltningslovens kap. 5 (V) -og kap 6 (VI) om "klage og omgjøring".
I mange tilfeller handler bv uten å informere om klagerett. Vedtak har klagerett, mens bv ved å kalle en "bestemmelse" for beslutning altså UNNDRAR klageretten.
Foruten at dette er brudd på menneskerettighetene, så er det som Holta skriver, også brudd på norsk lov.
I èn spesiell sak påstås en beslutning å være gyldig etter "delegert myndighet"- dette uten at det er oppgitt hvem denne er.
Bv opplyser så at beslutningen ikke kan påklages.
I et annet tilfelle var flg. vedlagt dokumenter 2 uker etter oppmøte utenfor privat hjem; en klagerett etter Forvaltningsloven § 15:
http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-003.html#15§ 15. (
fremgangsmåten ved gransking o.l.).
Ved gransking, herunder husundersøkelse og bokettersyn, som ikke blir utført på et offentlig kontor eller annet bestemt tjenestested, skal den som leder forretningen, uten oppfordring legitimere seg, meddele formålet med forretningen og oppgi hjemmelen for den. Dette gjelder likevel ikke når den som forretningen angår, kjenner vedkommende og ikke krever det.
Den som forretningen angår, skal ha rett til å ha et vitne til stede. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett, med mindre det finnes åpenbart hensiktsløst. Navnet på de personer som er til stede, undersøkelsens gjenstand, formål og lovhjemmel skal skrives ned eller protokolleres.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder bare for så vidt de kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med forretningen settes i fare.
Den som forretningen angår, har rett til å klage over beslutning om å fremme forretningen. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når vedkommende er til stede, og ellers innen tre dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan forretningen gjennomføres før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.Man har alltid retten til å avvise denne "granskningen"- hvilket er å anbefale på det aller sterkeste! Jf. EMK og grunnlovens § 102.
"MORALEN" MÅ bl.a. VÆRE: BRUK EMK OG BARNEKONVENSJONEN og UNNGÅ iallfall norsk særlovgivning.