Til Arild Holta: Hva mener personopplysningnemda om det man kaller besøksfamilie?
Vi har noen grusomme erfaringer der, det er hårreisende at man ikke har lov å advare foreldre, i like god tro som vi var, dette gjelder de to konkrete personene: Moren og faren. Slik jeg tenker skal alle stå ansvarlige for sine handlinger. Hvis jeg utsetter et barn for grusom behandling, beskyttes jeg vel ikke av noen personvernlov? De må kunne bevise rettslig, at det de sier er sant.
Det er svært viktig av hensyn til beskyttelse av barn, at navn på slike som de vi havnet ut for, kommer ut i media (jeg regner ikke med at hverken aviser eller NRK vil offentliggjøre - men internett er et alternativ der samfunnet ellers fortier og beskytter overgriperne).
Man skal ALLTID si NEI til det barnevernet kaller besøkshjem, rett og slett fordi det skader barn i seg selv.
"Besøksforeldre" bidrar til barnevernsindustrien. Jeg ser ingenting mot at man offentliggjør navn på "besøksforeldre", det kan føre til at færre blir det, barnevernet klager allerede i dag på at det er for få, de er så vanskelig å få tak i etc. - Ja, er det rart? Hvem vil være med på slikt?
Adskillige mammaer med småunger har opplevd å få telefon fra bestevenninnen på kvelden, med en latter ja, du hm .... jenta di /gutten ... har ombestemt seg, han vil ikke overnatte likevel.
Det er slik unger trekkes med spenning om å overnatte borte for første gang, de velger en de kjenner ut og inn - likevel kan det bli "nifst" (pst barnevernsarbeidere: de søte små som ombestemmer seg ... er det selvfølgelig noe GALT med - les i boken hvor det står at det enhver vet, er feil).
For sunne mennesker er det naturgitt å si nei til barnevernregissert "besøksfamilie", en vet intuivt, genuint, at det skader. Så står man igjen, med de menneskene som IKKE vegrer mot å inngå slike relasjoner. Det samme gjelder fosterhjem. Mennesker som søker seg til fosterhjemsbransjen er, vel, for å si det slik, - noe spesielle..
Når offentliggjøring er eneste motmakt, og den eneste mulighet man har for å spre informasjon til allmennheten?
Vi står med et system som kan gjøre alt, det er ingen grenser for de overgrep barnevernet kan begå mot barn og gå fri. Det vanlige rettsystemet fungerer ikke. Vi sendte inn en klage til Fylkesmannen på flere punkter, loven, Barnevernsloven var beviselig brutt, Fylkemannen skrev side opp og side ned med bortforklaringer, Barnevernets hadde gjort et godt arbeid.
Vel, vi ventet ikke annet, til det er vi for godt informert om tingenes tilstand. Men det passet akkurat da, hensikten var kún et bevis i mappen for hvordan Fylkesbukken, passer Barnevernshavresekken.
Det er som å ripe fjell med fyrstikk.
Sadisme mot barn er noe annet, når denne kan bevises og det kan vi. Vi har også bevis for at Mariann Klovning og Reidun Ims ved Barnevernstjenesten i Sola, var fullt klar over at noe var alvorlig galt i familien .... og .... ....
Hva jeg opplevde er ufattelig den dag i dag: Det står i boken - faktisk den boken de leser, at så sterke reaksjoner fra barn sammen med at de IKKE forteller hva de har opplevd=de opplever/har opplevd et alvorlig traume. Jeg klasker boken i pulten til hun som den gang var fungerende avdelingleder og i dag Sjef Reidun Ims.
Det står i journalen notert såpass, at det bekreftes at Mariann Klovning ringte .... ("besøksmoren") og tok opp en "episode rundt"... - Noe som vil bekrefte at Klovning kjente til "episoden" - som jentene hver for seg, og på hver sin måte kan forteller på et slik måte at folk som kjenner de rystes i grunnvollene.
Flere vi kjenner har blitt skrekkslagne når de plutselig overhører en kommentar fra en av barna, i en situasjon der noe minner om noe, de får en assosiasjon "ja husker du når" ... Men de verste situasjonene, det som simpelthen ble uhåndterlig, det snakker de ikke om.
"Dere må ANMELDE kommunen". Javisst. Det burde vi. Av hensyn til alle de barna Ims og Klovning har "tatt hånd om" og kommer til å ta "hånd om". Men det hjelper ikke. Og det siste er et slit, fordi
det skjønner ikke folk.