Quote:
Nina skrev:
... som om barnets selv - endelig - fikk fortalt sin versjon av saken.
Her fikk jeg en fantasi om at barnevernet var redd for å tape og opprettet en barnets talsperson?
Det er en galskap uten like. Har de hatt med barn å gjøre selv, overhodet? En fremmed person, en helsesøster skulle et barn betro seg? Nei. Det som stadig undrer er at folk ikke kan tenke at "fosterbarn" er normale barn - de betror seg ikke til en fremmed som vil være fortrolig. De forsøker å finne ut hva den voksne vil, og tilfredsstiller, og de vet ikke selv hva som står på spill.
Man må aldri støtte noe som kommer fra Audun Lysbakken & disipler, han er barnevernernes sjef, slik Staten Norge var sjef for Norsk Misjon For Hjemløse. Staten legaliserte og finasierte overgrepene.
Ingenting av hva de selv finner på for å forbedre systemet, er annet enn makt, og mere makt, de vakler mye mer enn vi tror, vi vet best selv hvilke forbedringer som trengs.
Hvis en i en høringsuttalelse sier for eksempel at "skal barn ha en egen talsperson må det i såfall være i form av dommeravhør, barnet må fortelles tydelig på forhånd, at det har mulighet til å påvirke; om det skal få komme hjem, treffe foreldrene og familien oftere, på andre måter, hvordan ville livet ditt se ut, hvis du fikk det akkurat som du ville"?
- Da er det risiko for at "talspersonen" blir som i eksemplet over med helsesøster, i en bisetning føyd til at .... (vi) også støtter at barn har en "talsperson".
"Hvordan ville livet ditt se ut hvis du fikk det akkurat som du ville"... - Det kan til og med fireåringer svare på, og svarene kommer begeistret og spontant. Hvis avhøret er et rettlig avhør utført av politifolk.
Depersonalisering er grunnleggende nødvendig for å greie å vedta de overgrep Fylkesnemder gjør. Tenk et barn der det er mistenkt at de er utsatt for straffbare forhold, de må gjennom et dommeravhør, det kan avspilles i retten barnet blir et mennesse de som skal dømme, må forholde seg til.
Under "annet", går det kanskje an å føye til at sakkyndigeordningen må avvikles. Vanskjøtsel, inkludert den vanskjøtsel som ikke har skadet ungen pr. i dag, men vil føre til at de utvikler skader på sikt -skal inn i straffeloven.
Hvorfor ikke? Vanskjøtsel er like skadelig som vold. Politiet er dyktige etterforskere, det er dét de er utdannet til, de har mye psykologi på Politihøyskolen, og enda mer lærer de i dagliglivet på jobb.
Hvis foreldre satt i brutale avhør. De må lese avhøret og signere at de er sitert rett. Skal familien observeres, skal videokamera på med lydopptak. Retten kan ta stilling til om psykologens tolkninger og konklusjoner sammenfaller med slik de selv ser det, det er de som skal dømme.
Hva som er vanskjøtsel foreslår jeg legges ut på høring i folket, omsorgssvikt er et ubrukelig ord, - er det noen som vet hva omsorgssvikt egentlig ér, konkret?
Dagens barnevernssystem er
identisk med forfølgelsene mot taterne som minoritet.De spør "hva var det med oss som folk - som gjorde at de forfulgte oss slik"? Men er det så sikkert at det "var" noe ved
dem som gjorde at de ble de utvalgte? Det kan være tilfeldig hvem i en Stat som blir utvalgt og Norge har lange tradisjoner i å utpeke grupper for deretter å starte grusomme forfølgelser.
Dette med å lære barna å skamme seg over sitt opphav. At de skal miste sin identitet, sin familie, all sin tilhørighet, det er et sykt samfunn som forfølger familier og barn, slik at står ribbet for alt, alene, med store traumer i ryggsekken den dagen de skal etablere seg. Som attenåringer! Hjelpe meg, igjen ser en at barna Staten tok, virker til å være fra en annen klode, ingen attenåringer klarer seg uten familie, de trenger familie
veldig, man trenger familie livet ut, og når foreldrene dør er det søsken og søskenbarn man har. Det er røttene, identiteten, bekreftelser på hvem man er.