En polsk jente (9) forsvant fra et beredskapshjem i Vestfold natt til onsdag. Nå viser det seg at forsvinningen trolig er en nøye planlagt redningsaksjon.
Den ni år gamle jenta, som er polsk statsborger, ble plassert i et beredskapshjem for rundt en måned siden, etter et akuttvedtak fra barnevernet.
Det polske ekteparet har bodd i Norge i flere år, og mannen har hatt arbeid her. Da kommunen gikk inn og bortførte jenta fra skolen for tre uker siden, var det ingen mistanke om vold eller andre overgrep.Kommentar: Norges rykte som kidnappingsnasjon nr. 1 er i ferd med å befeste seg over hele Europa. Foreldre får sine barn bortført uten varsel fra skoler, barnehager og hjem. De norske sivilkledde myndighetspersonene fra det falske "barnevernet" har politiet under sin kommando og skyr ingen midler for å skaffe nye barn til sitt vidstrakte nettverk av såkalte "beredskapshjem", hvor tidligere ansatte i "barnevernet" venter. Motivet er penger, som så ofte i kriminelle saker. Barna utløser store månedlige pengeoverføringene til fosterpersonene. Spesielt små barn er ettertraktet for de er lettere å forme og manipulere og vil representere en sikker inntektskilde i mange år fremover.
Den polske ambassaden i Oslo krevde den polske statsborgeren tilbakeført til hennes foreldre, men norske myndigheter nektet å etterkomme det rettmessige kravet. Da var det at foreldrene tok saken i egen hånd og hentet datteren sin.
Det er oppløftende at foreldre nekter å la seg underkue av det brutale norske systemet som misvisende går under navnet "barnevern". Titusener av norske og utenlandske barn er bortført fra sine foreldre av norske myndigheter. Foreldrene har ingen reell mulighet til å få sine barn tilbake. Små familiekonflikter kan utløse de mest dramatiske inngrep fra myndighetene. Heldigvis er foreldrenes kjærlighet til sine barn stor, og mange vil gjøre alt i sin makt for å få barna tilbake.
Norsk politi kommer til å få mye å gjøre i årene fremover. Det er uverdig at politiet blir satt inn mot lovlydige borgere som i ren nødverge seg seg nødt til å hente ut sine barn fra det norske barnevernsgulag. Jeg vil oppfordre alle skikkelige politifolk til å slutte å adlyde ordre fra de ansatte i "barnevernet"; Dere har et moralsk ansvar. Det er ikke politiets oppgave å hjelpe legaliserte kriminelle organisasjoner til å bortføre barn. Barnevernet idag kan ikke karakteriseres som annet enn legalisert organsiert kriminalitet, som har infiltrert offentlige myndigheter. Det er pengene som styrer, det vet alle som har en finger med i spillet.
De ansvarlige kan vente seg økt motstand. Foreldrene vil ikke bøye seg for simple kriminelle som for egen vinnings skyld, bortfører og holder barn fanget. Det nytter ikke for "barnevernerne" å gjemme seg bak fine titler og påstander om "faglig vurdering". De vet utmerket godt hva de er med på: Legalisert barnebortføring. De kan kose seg med blodpengene, de mottar for ugjerningene sine; Ta fine ferier og send ikke en tanke til foreldrene som sitter tilbake med tomme barnesenger og tomme barneværelser. Det er våre barn dere tar med på ferie. Vi, foreldrene, må dra på ferie uten våre elskede barn. Tenk litt på det. Er det virkelig nødvendig å holde på slik i et demokratisk samfunn? Tror du, saksbehandler, at du er så mye bedre enn moren som du har stjålet barnet fra? Dere sitter og dømmer andre, men dere skal selv bli dømt.
Til alle norske "beredskapsforeldre": Si opp kontrakten med det falske "barnevernet". Dere er med på kriminell aktivitet. Saksbehandlerne i "barnevernet" dikter opp falske anklager mot foreldrene for å stjele barna deres. Mest vanlig er anklager om seksuelle overgrep. Foreldrene har ikke nubbesjans når de får slike falske anklager rettet mot seg. Selv om foreldrene ikke blir straffeforfulgt vil de bli idømt en langt hardere straff: fratagelse av sitt barn for alltid. Kommuneadvokat og andre bryr seg ikke en tøddel om at foreldrene er uskyldige. Det hamres løs med mistanker og anklager i retten. Kvinnene (for det er som oftest kvinner) i vitneboksen ser tegn på seksualisert adferd overalt etter å ha blitt fortalt at barnet trolig er blitt seksuelt misbrukt av mor eller far. Slik sementeres en falsk virkelighet.
Politiet tar nødig ut tiltale mot personer som fremsetter slike falske anklager. Ofte vil personen påberope seg psykisk ubalanse, men det forhindrer ikke saksbehandlerne i "barnevernet" fra å samarbeide med personen slik at barna kan bli skilt fra foreldrene.
I siste fase bestilles såkalt "sakkyndig utredning" fra korrupte psykologer, som gjerne får det for seg at mor også er blitt seksuelt misbrukt. Late middelaldrende psykologer gidder gjerne ikke sette seg inn i sakspapirene og dikter opp sin egen versjon av hva de innbiller seg har funnet sted. Slik blir usannheter sakte men sikkert en "sannhet" som det er uhyre vanskelig å kjempe imot i rettssystemet. Dommene bærer preg av å være skrevet i all hast. De er ofte fulle av faktafeil. Likevel blir de stående.
Dette er ikke barnevern. Det er offentlig mishandling av barn. Stopp den uverdige behandlingen av familiene, si opp kontrakten med "barnevernet".