*
Hovedlisten (1) – bøker og artikler
(Satt opp av Marianne Haslev Skånland)
*
Alfabetisk etter forfatter. (Ved manglende forfatter/redaktør alfabetisk etter tittel.)
*
*
Sverre Asmervik (1998): Vi som fyller nettene
Oslo: August. ISBN 82-991041-3-0
Roman om kvinnelig dommer som konfronteres med
en ung drapsmann som hun 20 år tidligere dømte til å
tas fra sin mor av barnevernet, som som vanlig
hadde unnlatt å hjelpe moren men isteden trakassert
og løyet på henne. God oppsummering av bv's oppførsel
og resultatene side 288-91.
Asmervik er klinisk psykolog, og arbeider bl.a som
sakkyndig i bv-saker.
*
Christian W. Beck, Marta B. Straume, Finn Jarle Sæle, Jan-Aage
Torp (red) (1996): Statens barn?
Birkeland: Forlaget Exodus, Postboks 168, 4760 Birkeland.
ISBN 82-7514-033-1
God artikkelsamling om forholdet stat-familie, særlig angående
skoler kontra hjemme-undervisning, men også angående
barnevern. De fleste artikkel-forfatterne er religiøst engasjert.
*
Gerd Benneche (1991): Barnevernet i Norge
2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07785-3
Benneche er jurist. Hun gjennomgår grundig den historiske
utviklingen av barnevernet, den nyere lovgivningen, og
konkrete saker og problemstillinger.
*
Jon Knut Berg (1991): "Sosialomsorgens brustne illusjoner" i
Anne-Hilde Nagel (red): Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten
Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0077-5
Kort artikkel om bakgrunn, motiver og resultater av reformen i
sosialvesenet i 1960-årene. Berg peker bl.a. på ideologien om
at alle som har problemer, f.eks fattigdoms-problemer, skal
observeres og "behandles" av sosionomer o.l.
Ganske klart skrevet. Allikevel noe selvmotsigende: Samtidig
som han får frem at man ikke kan lykkes når man behandler
som sosiale avvikere folk som har enkle økonomiske problemer,
hevder han at "ren pengehjelp" er negativt og ikke løser folks
problemer. Han synes å se det som positivt at antallet
sosialarbeidere øker, og tar for god fisk sosialarbeidernes klager
om at de har så mye å gjøre at det må bli flere av dem.
Berg er historiker, arbeidet forøvrig i 1991 for organisasjonen
"Framtiden i våre hender".
Andre artikler i samme bok er også opplysende.
*
Bo Edvardsson (1996): Kritisk utredningsmetodik
Stockholm: Liber Utbildning. ISBN 91-634-1675-1
Viktig lærebok om feilslutninger og kritikkverdig fremgangsmåte
blant sosialarbeidere og deres medspillere. Forfatteren er psykolog
og har undervist sosionomer og psykologer på Högskolan i Örebro.
*
Mark V. Flinn & Barry G. England (1995): "Childhood Stress and Family Environment" i
Current Anthropology, Vol 36 No 5, December 1995
God artikkel som i hovedsak viser at barn har lavere stressnivå,
målt gjennom hormonet cortisol, når de bor sammen med flere
nære slektninger, og høyere når de bor sammen med andre enn
biologisk familie. Undersøkelsen er gjort på en øy i Vest-India og
er sånn som den er beskrevet svært godt lagt opp og gjennomført.
*
Andrea Fredlang (1973): Du, vår sønn Rune
Oslo: J.W. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-02865-5
Adoptivforeldres beretning om en adoptivsønn som gjennom
oppveksten var svært vanskelig, urolig og vill, og som etter hvert
gled inn i alkoholisme og narkomani. Han var til tider under
behandling og på skolehjem. Forskjellige behandlende instanser
hadde en tendens til å tillegge hjemmet og adoptivforeldrene
skylden. Selv trodde de kanskje at selve vissheten om å være
adoptert føltes sterkt av gutten og gav ham en grunnleggende
følelse av å være utenfor. På et sent tidspunkt sa en psykiater
derimot at Runes avvik måtte være organisk betinget.
*
Jorid Hammern (1994): En mor i Bjugn
Oslo: Leseselskapet. ISBN 82-7443-0360
Egenopplevet fremstilling av Bjugn-saken, naturligvis med
særlig vekt på Hammern-familiens påkjenninger. Verdifull
beskrivelse av den lidelse sexovergreps-anklager påfører
enkeltmennesker og familier, bl.a. ved at private fiender får
ypperlige angrepspunkter til å utvikle og utfolde hat.
God karakterisering av alle urimelighetene i saken. Mindre
analytisk mht. mulige årsaker til sakens oppkomst og utvikling,
noe som skyldes at Jorid Hammern, familien og hjelperne på
den tiden ikke hadde oversikt over hvordan den slags vanvittige
overgrepspåstander hadde gått sin gang i andre land og
hvordan det er "hjelpe"profesjonene som skaper dem og
driver dem frem.
Jf også hennes mann Ulf Hammerns bok, og Hans Kringstads
bok.
*
Lennart Hane (red) (1993): Rättvisan och psykologin – en studie över psykologins makt i domstolarna
Stockholm: Contra. ISBN 91-86092-29-4
Viktig artikkel-samling om psykologisk kvakksalveri på ferde
i overgreps- og generelle barneverns-saker. Artikler av
psykologer, psykiater, genetiker, kriminolog, jurister. Både
generelle perspektiver og detalj-gjennomgåelse av saker.
*
Trude Haugli (1998): Samværsrett i barnevernssaker
Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-12855-5
Doktor-avhandling. Haugli er jurist.
I likhet med de fleste lignende bøker fra juristers hånd skriver
hun stort sett deprimerende troskyldig og rent refererende fra
praksis og påstander. Hun har i arbeidet i stor grad støttet seg på
samarbeid med og informasjon fra kjente bv-støtter. Det nærmeste
hun kommer noen reell forståelse av det uholdbare grunnlaget, er
til å si at hun til tider ikke skjønner hva de mener. Tror ukritisk at
bv's påstander om familiene er sanne, og kommer ikke i nærheten
av å gå bak bv-myndighetenes eller domstolenes versjon av sakene
til realitetene i dem. For eksempel hevder hun at bv i Sverige legger
stor vekt på at barn tatt av bv skal ha samvær med biologisk familie.
Det stemmer at svensk bv-litteratur sier dette, men virkeligheten
er jo det motsatte.
*
Daniel B. Herman, Ezra S. Susser, Elmer L. Struening (1994):
"Childhood Out-of-Home Care and Current Depressive Symptoms among Homeless Adults" i
American Journal of Public Health (AJPH) vol 84, no 11, November 1994
God artikkel som undersøker depresjon blant voksne hjemløse.
Hjemløsheten regnes som en stress-faktor. Det viser seg at blant
mennesker som lever under slikt stress, er det signifikant flere av
dem som i barndommen har vært i fosterhjem eller institusjon,
som rapporterer at de er deprimerte, enn blant hjemløse som har
vokst opp hos sin familie. Helse er den mest signifikante faktor i
sannsynligheten for å bli deprimert som hjemløs, barndom andre
steder enn i egne foreldres hjem den nest-mest signifikante.
Forfatterne arbeider ved New York State Psychiatric Institute og
også ved Columbia University.
*
Synnøve Karin Hernes (1991): "Problembarn" som katalysator i yrkesutvikling ? En studie av forholdet mellom institusjonaliseringsprosesser i barnevernet og psykologenes profesjonalisering
Bergen: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap,
Universitetet i Bergen. ISSN 0803-0219
God studie over utviklingen av tankegang innen barnevernet i
hele den tid det har eksistert.
*
Karen Jensen (1992): Hjemlig omsorg i offentlig regi. En studie av kunnskaps-utvikling i omsorgsarbeidet
Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21727-2
Om offentlige, sosiale tjenester for mentalt handikappede. Viser
bl.a. at personalet har en tendens til å glemme at de skal yte
bistand, og til å sette sin egen situasjon som ansatte i sentrum.
*
Adele Johansen & Elin Brodin (1991): Papirdukker. Om barnevern og barnevold
Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16597-4
Forfatteren Elin Brodin fremstiller levende hvordan Adele Johansen
og hennes sønn har opplevet bv's mange år med overgrep mot dem
og det yngre barnet. Saken om det yngre barnet, Signe Malene, var
oppe for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i januar 96. Dom kom
i august 1996, og gav Adele medhold i at det var uberettiget å ha brutt
kontakten mellom henne og datteren.
Vårt lovverk hevder at manglende kontakt umuliggjør tilbakeføring av
barn til foreldrene (en antagelse som hviler på faglig spekulasjon, ikke
på evidens), og bv har naturligvis i alle årene siden brukt manglende
kontakt som unnskyldning for at der heller ikke skal bli kontakt. I
realiteten har Adele Johansen aldri vært ute av stand til å ta seg godt
og kjærlig av sine barn, men hun har vært grundig forfulgt og belastet
av barnevernet.
*
Håkan Jönson (1995): Sammanbrott i familjehem
Stockholm; Socialstyrelsen. ISBN 91-7201-021-5
Utredning foretatt for Socialstyrelsen omkring fosterhjems-
plaseringer som bryter sammen.
Trass i at utgangspunkt og resonnementer fra sosialvesenets
side ofte er skjevt og lite selvkritisk, bringer rapporten frem mange
viktige ting, og ytterligere fakta skinner igjennom.
NB: "familjehem" betyr fosterhjem!
Håkan Jönson er doktorand i sosialt arbeid ved Socialhögskolan,
Lunds universitet. (I publikasjonen står ingen oppført som "forfatter",
men forordet sier at undersøkelsen er utført av Jönson.)
*
Kari Killén (1994): Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar
2. utgave. Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 82-446-0124-8
(Det er kommet nyere utgave.)
Killén er en hovedideolog for bv i Norge. Boken brukes i opplæring
av sosial-personale og fremstår klart som propaganda, nærmest som
hjernevask til å trene bv-personale opp bl.a. til å utføre noe som vel
må kalles provokasjoner overfor barn og foreldre (boken presenterer
det som testing av foreldres evne til å tåle frustrasjoner ved at bv
bevisst forsøker å frustrere dem).
Boken er uvederheftig og ukritisk i "diagnoser" og vurderinger. Viser
fullstendig mangel på kjennskap til kritisk litteratur, på realisme
vedrørende barn og barns liv, og på innsikt i naturlig følelsesliv,
familieliv og samhørighet.
*
Ellen Kjelsberg (1999): A Long-term Follow-up Study of Adolescent Psychiatric In¬patients
Oslo: Centre for Child and Adolescent Psychiatry, Department
Group of Psychiatry, University of Oslo. ISBN 82-91049-18-1
Klar og god samling artikler om undersøkelse av senere livsløp
for ca 1000 ungdommer som hadde vært igjennom behandling.
(Bare ca 23% klarte seg gjennom de påfølgende 15-30 år uten
enten å være kommet i fengsel, eller være blitt uføretrygdet, eller
være død, blant annet gjennom selvmord. Ikke å undres på at
"behandlingen" ikke hatt noe som helst positivt resultat, ettersom
reell diagnose ser ut til å ha manglet - man har f.eks rutinemessig
"testet" dem med Rorschach-test (jf Dawes og Sjöberg) og
behandlingen blant annet har vært fosterhjem.)
*
Asbjørn Kjønstad, Jan Fridthjof Bernt, Alice Kjellevold, Harald Hove
(1993): Sosial trygghet og rettssikkerhet
Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0117-8
Forfatterne er jurister. Boken er en omfattende og detaljert
gjennomgåelse av forhold knyttet til sosial-tjenesten som er av
stor viktighet for samfunnets medlemmer. Barnevernet har en
fremtredende plass.
Boken er imidlertid av den nokså vanlige formal-juridiske typen.
Den tar ikke opp det sentrale forhold at barnevernets påstander og
saksfremlegg får lov å vinne frem uten bevis, at de hyppig er uten
saklig og faglig fundament, og at anklagene mot foreldre hyppig er
usanne. Harald Hove er advokat og Venstre-politiker, og trass i at
han sier seg å være kritisk til samfunnets og barnevernets angrep
på familier, har han aksjonert på vegne av en kommune i minst én
klart urimelig sak mot foreldre.
*
Stanley Kramer (regissør) (1961): Judgment at Nuremburg (Film)
USA: MGM/UA Home Video (1995). Distribuert i Europa av Warner
Home Video i England
En 3 timer lang spillefilm om en rettssak mot tyske jurister
som hadde fungert som dommere / anklagere i nazi-tiden. Gir et
interessant og realistisk tverrsnitt av de typer problemstillinger,
motiver og argumenter som melder seg når enkeltmennesker
under et diktatorisk maktapparat skal vurdere sitt ansvar for egne
handlinger og for samfunnets utvikling.
Ganske slående paralleller og relevans til dagens sosialvesen i
Skandinavia, deres dannelse av nettverk og medfølgende ansvars-
pulverisering, deres typer begrunnelser og deres handlinger.
*
Hans Kringstad (1997): Bjugn-formelen
Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-04241-6
Om Bjugn-saken. Kompletterer Jorid Hammerns bok ved at
Kringstad kan bruke flere ulike synsvinkler og har intervjuet en
rekke av de impliserte på begge sider. Boken er detaljert nok
til at man får god forståelse av hvordan og hvorfor saken kunne
utvikle seg som den gjorde, ved et samspill mellom individuelle
vurderinger hos politi og rettsapparat, diverse "eksperter", de
lokale pådrivere særlig innen "omsorgs"profesjonene, og den
generelle bakgrunn av opplæring og kurs, med tvilsomme
motiver og feilaktig innhold, som har resultert i dagens
avsporinger.
Kringstad er journalist i VG og dekket Bjugn-saken.
I juni 1998 var boken ikke lenger i salg! Forlaget sa at
rest-opplaget var reservert for mammut-salget i mars 99, altså
ble boken lagt død i over et halvt år. Det reiser unektelig
spørsmålet om man i forlaget er blitt utsatt for eksternt eller
internt press, jf hvilket forlag det er og hvilke kretser de har
forbindelse med. Boken har jo vakt stor oppmerksomhet og
blant annet bidratt til sterke krav i opinionen om at hele
Bjugn-saken må opp til fullstendig gjennomgåelse. Hvis/Når
så skjer, kommer det sannsynligvis enda klarere frem i lyset
hvordan nettverket av psykologer, leger, pedagoger og
bv-konsulenter har skapt katastrofe.
*
Paul Kropp (1998): I'll Be the Parent, You Be the Kid. The Hot Button Topics in Parenting
Toronto: Random House of Canada. ISBN 0-679-30920-9
Klar og fornuftig bok om barneoppdragelse. Interessant opplysning
om hvor mange barn som rømmer hjemmenfra i Canada hvert år og
hvor hurtig nesten alle kommer hjem av seg selv. Dette bør
sammenlignes med fosterbarn som flykter fra fosterhjem og ikke
vender tilbake.
Kritisk til mange myter som er "politisk korrekte" for tiden, så som
at "self esteem" skal være så viktig, at enhver fysisk korreks er
barnemishandling, og diverse andre oppfatninger i "barne-ekspert"-
sektoren. Men han tror dessverre Freud var vitenskapsmann og kan
forklare dette og hint!
Kropp er lærer og redaktør.
*
Sverre Kvilhaug (1997): "Barnevern eller hensynet til barnets beste?" i
Materialisten 1-97
Oslo: Sagveien 10, 0458 Oslo
Meget god og klar gjennomgåelse av norsk kvasi-forskning utført
av barnevernet og deres nettverk, samt av Bohman/Sigvardsson
og Vinnerljungs arbeider, som entydig viser at fjerning av barn fra
biologisk familie har ytterst skadelig effekt nær sagt uansett.
Sverre Kvilhaug er advokat.
*
Ewa Nowacka (1991): En bur sökte sin fågel. Berättelsen om Ewa och Kasia
Stockholm: Timbro. ISBN 91-7566-233-7
Detaljert beretning om tvangs-omsorgsovertagelse av et barn på
basis av grunnløse påstander om barnemishandling. Grundige
kommentarer i etterord av Bo Edvardsson og Agneta Pleijel.
*
Margareta Samuelsson (1995): The Social Network and its Importance for the Mental Health of Children in Single-Parent Families. A comparison between a clinical group and a control group
Lund: Department of Child and Youth Psychiatry, University
of Lund
Studie av forholdet mellom barns sosiale nettverk og psykisk og
fysisk helse hos barna og alenestående foreldre kontra to
foreldre. Trass i noen ukritiske synspunkter på "self-esteem" o.l.
(jf Dawes' House of Cards) har boken nyttig og interessant stoff,
bl.a. for problemstillinger om foreldre-konflikter og én/to foreldre.
Jf Flinn & England's artikkel.
*
Mona Sandbæk & Gunnar Tveiten (red) (1996): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familier
Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 82-446-0290-2
Sandbæk og Tveiten er selv barnevernsarbeidere, men flere
av artiklene tar et kritisk oppgjør med dagens praksis. Bl.a. Robyn
Dawes' House of Cards er referert til. Mange resonnementer og
forklaringer er nøyaktig slik som barnevernets ofre i mange år har
kommet med, men som når de kommer fra ofrene er blitt avvist
som usaklige.
*
Lena Hellblom Sjögren (red) (1996): Föredrag på temat "För barnets bästa – ett kritiskt perspektiv" (Seminarium
på Skeppsholmen 24-25 augusti 1996)
Stockholm: Nordiskt Tvärfackligt Forum för Rättssäkerhet i
Sexualbrottmål.
En rekke opplysende foredrag om forhold vedrørende barnevern,
sakkyndig-spørsmål og rettsapparatet i de nordiske land.
Rapporten med foredragene kan muligens skaffes fremdeles fra
Sjögren. Adresse: Villa Udden, 737 30 Fagersta.
<mail@testimonia.se>
*
Jacob W.F. Sundberg (1994): ‘Resan utan mål’. En hyllning til Anders Agell
Stockholm: Institutet för offentlig og internationell rätt, nr 103.
ISBN 91-87112-103-5
Særdeles bra 30 siders utredning av menneskerettighets-situasjonen
i Sverige innen familieretten, med hovedvekt på tvangsomsorg og
myndighetenes aksjoner i den sammenheng. Sundberg er professor
emeritus i jus.
*
Brita Sundberg-Weitman (1985): Rättsstaten åter!
Stockholm: P.A. Norstedt & Söners Förlag. ISBN 91-1-857431-9
Svært viktig, klar og lettlest bok som viser at dagens tilstand er
resultatet av handlinger og holdninger som har fått utvikle seg
både innen sosialetaten, hos dommere og andre jurister, hos
lovgiverne og i lovgivningen, samt blant politikerne.
Sundberg-Weitman er pensjonert lagmann (byrettsjustitiarius)
ved Solna tingsrätt, dosent i sivilrett og folkerett ved Stockholms
universitet, tidligere leder av Medborgarrättsrörelsen og redaktør
av dens blad Medborgarrätt, og forfatter av en rekke artikler om
borgerrettighetsemner.
*
Marit Wang (1992): Det store barnevernspøkelset. En rapport ved Marit Wang
Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0105-4
En bestemors utmerkede dokumentasjon av bv's årelange
skadelige fremferd overfor hennes barnebarn og deres mor.
Sosialkontorenes røpende korrespondanse og uttalelser direkte
gjengitt. Gode sammenligninger med andre former for
organisert undertrykkelse og tilsløring.
Morens familie fikk i 1996 erstatning fra Stortinget for bv's og
legers/sykehus' fremferd; de hadde bl.a. løyet for familien
i 10 år om at de mistenkte moren for barnemishandling, og
derfor hadde hun naturligvis heller ikke kunnet få noen
mistanke avkreftet. (Mistanken var forøvrig usaklig motivert.)
*
Marit Wang (1993): Perserne kommer. Tre essays
Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0131-3
Ytterligere dokumentasjon og utforskning av bv's tilslørende
språkbruk.
*
Einar Aadland (1998): Etikk for helse- og sosialarbeidarar
3. utgave. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5175-2
Avsnittet "Må Victoria i fosterheim?" er en oppskrift på hvordan
ansatte i sosialsektoren skal "analysere" og bedømme foreldre
negativt, backe hverandre opp, bekrefte hverandres vurderinger,
og støtte hverandre, ikke klientene.
Klar anbefaling om hvordan man skal sette omsorgsovertagelse
igjennom og føle seg trygg i sin handlemåte, samtidig som man
foregir å synes synd på mor og barn som er glad i hverandre.
Detaljert fremstilling av hvordan man slik oppnår fullstendig
ansvars-pulverisering og ansvars-fraskrivelse. Gjentar også myter
om at fosterhjem hjelper barn og at barn blir ødelagt av å vokse
opp hos egne foreldre med begrensede ressurser. Utrolig at dette
kan fremstilles som "etikk".
*
*
|