Ama wrote:
Årsak til at jeg i utgangspunktet tok kontakt med barnevernet i 2002 var at jeg på dette tidspunkt var kommet til et stadie av depresjon som medførte selvmordstanker. Jeg var uten bolig og mine foreldre hadde da hatt min sønn boende hos seg i 3 månder som følge av dette. Da mine foreldre er sterkt medvirkende til min da daværende situasjon og ikke minst forhindret meg i å opprette normal kontakt med min sønn. De snakker svært nedsettende om meg (noe jeg også kan vise ved diverse journalutskrifter) og er dem som hjelper barnevernet å få de utalelser de har behov for til sin sak for fylkesnemda.
Saken min er mest av alt en advarsel til andre som i sitt møte med barneverntjeneste tror at samarbeid er veien frem til felles mål...
Jeg tror alle må advares mot i det hele tatt å ta kontakt med den såkalte "barneverntjenesten". Det er ikke tvil om at barnevernet brukes i familiekonflikter for å tippe vektskålen i favør av den ene parten. Det er like galt enten det gjelder den ene eller den andre, mener jeg. Et offentlig "barnevern" har ikke noe med privatlivet til mennesker å gjøre. Hvorfor skal vilt fremmede dustemikler som knapt har orden på egne liv betros ansvaret for andres liv? Hvorfor kan ikke mennesker ordne opp på egen hånd? Er vi blitt så hjelpesløse at vi ikke kan leve uten at en imbesil sosionomgubbe sitter og "skjermer" oss fra livet? Den samme sosionomgubben misbruker hasj og er avhengig av en offentlig parasitttilværelse for å klare å stusse barten sin.
Hvorfor velger vi frivillig en slavetilværelse? Alle som har sett de tafatte og dustete sosionomstudentene skjønner at å be om hjelp fra den gjengen der er som å tro på Julenissen. De som kontakter barnevernet ønsker ofte hevn og tror at barnevernet skal hjelpe dem med det, men hevntanker fører bare til ulykke.
Dessuten tror jeg ikke du er psykisk syk. Depresjonen din skyldes bare det du har gjort med livet ditt. Det er ikke en sykdom men en reaksjon. Ellers er jeg helt enig med deg i dine betraktninger rundt merkelappen/diagnosen "psykisk ustabil". Det er en nedsettende vurdering som misbrukes. Det er naturlig at mennesker reagerer. Vi er ikke zombier som er i samme stemningsleie 24/7.
Det er synd at det er mye konflikter i familieforhold. Det er et av tidens tegn, synes jeg. Det er imidlertid ingen god løsning å kontakte barnevernet. Konflikten vil bare forverre seg.