Skuffet wrote:
På lengre sikt blir vel forskjellen at de som har sakkyndige utredninger, kan få sakene sine opp i nemndene en gang i året. Men de blir alltid avvist av rettssystemet.
De som ikke har sakkyndige utredninger, får derimot både nemndssak og tingrettssak en gang i året, og kan sende forespørsel om anke til lagmannsretten en gang i året?
Noe som vil gjøre at saken pågår nesten konstant, og de vil bli ganske leie til slutt.
Eller avviser tingrettene også saker som ikke er utredet?
Jeg kan ikke se at det har noe å si hvorvidt du har en sakkyndig utredning eller ikke for hvorvidt du får saken opp for nemnd/domstol.
Det er en ett års regel, som sier at det må ha gått minst ett år siden forrige realitetsbehandling før saken kan behandles på nytt. Dette er en særnorsk regel som er innført for at bokholderne skal spare noen skillinger, for det koster selvfølgelig enormt å ha barna i fosterforvaring. Regelen gjelder kun privat part; om barnevernskjerringen føler seg bekymret, noe disse angstbiterske Sobril-gumlende kvinnfolkene alltid gjør, så kan det begjæres tiltak få måneder etter forrige behandling.
En utredning på oppdrag fra privat part vil bli automatisk avvist av retten til tross for at loven tillater foreldrene å engasjere privat sakkyndig. Det er barnevernet, og bare det, som er objektive (ha, ha!) er tankegangen. Kommuneadvokaten vet selvfølgelig at en psykologutredning kan svinge begge veier. Det er ingen eksakt vitenskap, og psykologene skriver det som oppdragsgiver forventer av dem.