Når det gjelder barnefordeling, så må jeg be eventuelle debattanter om å IKKE diskutere det. Dette da forumet er for barnevernsaker.
Private forhold om psykologer og andre må man ikke dele, om det ikke er offentlig kjent. Det er svært lett å komme på kollisjonskurs med loven (personvern) i slike tilfeller.
Angående psykologi som fag.En liten sammenligning:
Om leger snakker man om..
1. Legevitenskap
2. Legekunst
Problemet med psykologer er at de mht vitenskap (jfr 1. Legevitenskap) står så mye mye svakere. Det handler altså om "sjelekunst". Og slikt kan få mange underlige utslag, hvor de mest politisk korrekte og/eller jordnære gjerne oppleves som mest fornuftige.
Kan lese litt mer om dette f.eks her:
http://www.barnasrett.no/handbok.htmFredrikke Lynum har gjort seg upopulær, og kan takke seg selv for det.
Mammaen wrote:
Hei,
jeg ønsker å dele min erfaring med Fredrikke Lynum som brukes som sakkyndig og barnevernets psykolog. Jeg leser på internett at hun er en av de mest beryktede psykologer så det finnes sikkert flere som har blitt skadet av henne. I min sak var hun sakkyndig psykolog i rettsak.
Jeg begynner min fortelling med å si at jeg har vunnet mot henne til tross for hennes desperate forsøk på å skade meg og mitt barn. Min intensjon er å få fram det ondskapet Fredrikke sprer blant barnefamilier og gi noen råd til alle som blir urettferdig behandlet av barnevernet og slike psykologer. Når jeg kom bort i dette selv har jeg lest mye på nettet, blant annet om Lynum, og ser hvordan systemet knuser familier i Norge. Jeg er en ressurssterk person og i tillegg fikk jeg støtte fra andre fagpersoner, men er man ikke veldig sterk og kanskje har noen utfordringer i livet har man ingen sjanse til å vinne mot dem. Hjelp får man i hvert fall ikke.
Vår sak handlet om barnefordeling. Jenta er 9 år gammel og har meget anstrengt forhold til sin far. Det er en lang og stygg historie bak så jeg går ikke i detaljer. Sier bare kort at far har aldri vært far for jenta og dukket opp med mange krav når hun var 8 år gammel, noe jenta ikke var klar for.
Vi har vunnet til slutt, men ble utsatt for forferdelig behandling fra Lynum og barnevernet. Jeg selv søkte hjelp hos BV da barnet visste meget bekymringsverdige tegn i begynnelsen av rettsaken. Jeg trodde at barnevernet var der fro å hjelpe barn og ba om hjelp og råd. Ført virket de positive og anbefalte meg en dyktig familiekonsulent som skulle hjelpe oss. Senere ble de påvirket av Fredrikke og startet å motarbeide meg og barnet etter instruks fra Lynum. De snudde totalt etter en telefon fra henne. Mareritt varte ett år og gikk utover barnet i stor grad.
Det som er meget skummelt i barnefordelingssaker og barnevernssaker at slike psykologer respekteres blind, ingen stiller noen spørsmål ved deres kompetanse eller personlige intensjoner.
Lynum har bestemt seg på forhånd at far skulle vinne fram med alle sine krav og truet barnet med dommeren og politi, hun skriket på barnet. Hun oppførte seg aggressivt og truende- det er ingen psykologisk metode i hennes fremgangsmåte, hun klarer ikke å kommunisere med barn i det hele tatt.
Det ble gjennomført et samvær med far der Lynum var til stedet for å observere. Barnet fortalte etterpå at Fredrikke var levende opptatt av å få henne til smile, spise is, spille sjakk for at hun skulle se «hvor bra hun har det hos far». Far sto der med kamera klar for å ta bilder. En smart niåring skjønte med en gang at de skulle lure henne for å ta «glade» bilder og sa det direkte til dem. Dette likte ikke Fredrikke og skriket på henne. Lynum tok parti i saken og prøvde å vare engasjert i samværet mye mer enn far for å kunne dokumentere med bilder etterpå, men mislyktes. En psykolog har ikke lov til å engasjere seg slikt og ta parti, hennes rolle er å observere samspill og ikke være del i samværet.
I rettsmøtet uttalte hun seg foran dommeren at det er ikke så farlig at barnet ikke liker sin far og ikke trives hos han, hun sa «barn må ikke ha det bra hele tiden». Barnet forteller at far ikke gir henne mat og ikke lar henne sove om natten. Fredrikke kommenterte det slikt i dommerens påhør : «det er ikke farlig om barnet ikke spiser en dag eller ikke sover en natt, hun kan spise og sove hjemme etterpå». Hun sa det foran dommeren og dommeren hørte på det med respekt! Er ikke omsorg, dvs mat, søvn, trygghet og hygiene er det grunnleggende BV legger fokus på? Hun var meget klar på at barnet skulle tvinges til tross for vegring og gråting. Samværene ble allikevel stoppet etter klar beskjed og kritikk fra en annen psykolog, familiekonsulent i kommunen og skolen.
Lynum har avvist alle mine forsøk på å ta kontakt for få noen råd. Etter samværene var barnet utslitt og hysterisk og Lynum ikke var interessert i å vurdere hennes tilstand. Hun skulle gi meg en tilbakemelding etter samværet hun har observert, men jeg hørte ingenting. Barnet kom hjem helt ute av form og jeg sendte en høflig melding til Lynum og spurte hvordan det hadde gått, svaret jeg fikk: «det er en lørdagskveld og jeg spiser». Dette er til tross for at i rettsmøte ble det avtalt at hun gir meg en tilbakemelding rett etter samværet hun skulle observere. Barnet har skrevet notater i dagbok og et brev til far som andre fagpersoner kalte for «hjerteskjærende alvorlige tegn», Lynum ønsket ikke å se på den en gang, og bare ignorerte. Det har vært mye mer men skriver ikke altfor mange detaljer her.
Hun har skremt barnet såpass mye at skolen reagerte og da tok jeg kontakt med en uavhengig psykolog. Etter første samtale med barnet sa psykologen at det som Lynum driver på med er hårreisende og kom med sterk anbefaling om å stoppe all samvær under tvang og trusler. Psykologen fortsatt med barneterapi i ca 6 måneder etter kun 2 møter med Lynum.
Lynum fikk høre at det er en annen psykolog i bildet og kalte meg for intens og desperat. Hun har skrevet en rapport om barnet og hennes situasjon hjemme og på skolen etter 2 møter med meg og barnet. I følge rapporten vi sliter totalt på alle områder, jenta sliter på skolen og sosialt, og til og med ikke vil bo sammen med meg (sin mor). Dette var et skriv full av tull og løgner. Viktig å presisere at Lynum har aldri snakket med skolen eller innhentet andre typer opplysninger om barnet, hun bare fant på alt selv. Det som også overrasket meg var hennes skrivestil, denne var langt fra profesjonell. Usammenhengende drittkasting og ingen profesjonell oppbygging eller begreper. Viktig å påpeke at hun opplyste i rapporten at hun avslutter sitt oppdrag fordi moren ikke stoler på henne og går til en annen psykolog. Dette viser også hvor feig hun er som ikke tåler å bli faglig utfordret. Det er en ting å tråkke på «stakkars» familier, men en annen ting når det er flere andre fagpersoner involvert. I begynnelsen av vår kontakt ga hun meg klar beskjed om at jeg ikke skulle bruke advokat eller andre fagpersoner.
Det første jeg gjorde når jeg fikk rapporten er at jeg leverte den til skolen og ba om kommentarer. Skolen var totalt uenig med hennes beskrivelse av barnets skole og sosial situasjon og har skrevet sin uttalelse om hvor bra barnet har det på skolen og sosialt og hvor bra oppfølging hun får hjemmefra.
I ettertid fikk jeg flere uttalelser fra den andre psykologen som hjalp barnet å bearbeide alt hun var utsatt for. Disse strider også totalt med det Fredrikke hadde skrevet.
Parallelt har det pågått barnevernssak som jeg har selv involvert med håp om å få hjelp. Når Lynum hørte at jeg hadde tatt kontakt med barnevernet sa hun til meg i en rettsal foran dommeren: «jeg skal ringe og snakke med dem så får du se». Etter hun har snakket med dem ble barnevernet meget negative til meg og barnet og har også skrevet en rapport som ligner veldig på Lynum sin rapport. Etter det involverte barnevernet et privat firma for undersøkelse og veiledning hos meg og far. Undersøkelsen hadde visst at det er absolutt ingen grunnlag i det Lynum og BV skrev først og at situasjonen nemlig er helt motsatt. Det ble avkreftet alle bekymringer hjemme, avkreftet mulighet for sabotasje og manipulering fra min side, samt fremhevet godt fars holdninger til datteren som forklarer mye av barnets vegring. BV likte ikke et slikt resultat og avsluttet veiledning brått 4 måneder før fristen. I sin avsluttende rapport valgte de allikevel ikke få frem at undersøkelsen og veiledning fra deres egne oppnevnte veiledere snudde saken totalt.
Det som er skummelt med dette er at sakkyndig og BV har altfor mye makt og ingen kontroll. Så lenge man er «sakkyndig» eller «barnevernet» så blir man stolt blind på. Lynum oppførte seg aggressivt og truende mot meg foran dommeren, skreik på meg og barnet og dommeren mente at det var helt greit siden hun har «30 års erfaring».
Dommeren ble tydelig påvirket av Lynum og BV sine uttalelser som kom i begynnelsen, men kunne ikke se bort fra skole, en familiekonsulent i kommunen, barnevernets oppnevnte veiledere som har undersøkt saken upartisk og avsluttet med helt andre formuleringer og en annen psykolog. BV veiledere og psykologen var med i rettsaken som vitner og det er kun det som hjalp meg og barnet. Uten dem hadde vi ikke hatt sjanse til å vinne og barnet hadde blitt knust.
Det er tydelig at Fredrikke sin intensjon var å hjelpe far uansett hvilke konsekvenser det skulle ha for barnet, men hun har gjort så dårlig jobb og presset barnet så hardt at hun har ødelagt forholdet mellom far og datter totalt. Den andre psykologen og BV sine veiledere kritiserte hennes metode og anbefaler en helt annen fremgangsmåte for å bygge forholdet mellom far og datter forsiktig. Så i praksis hun har også ødelagt mye for far.
Mitt råd til alle som havner i problemer med BV eller sakkyndige: Ikke vær redd for å utfordre dem. Søk hjelp andre steder. De blir sinte for de tåler ikke å bli utfordret, men de må ta hensyn til andre faglige vurderinger. Hvis ikke offentlige vil hjelpe dere eller om det er lange ventetider gå til de private. Det finnes fornuftige folk så finn dem og ikke la den mafien å ødelegge for dere og barna deres. Advokat det er det første dere må skaffe.
Jeg skal nå sende klage til psykologforeningen og Helsedepartamentet med all dokumentasjon jeg har, blant annet skole sine uttalelser, psykolog uttalelser, uttalelse fra BV sine veiledere samt Fredrikke sine meldinger til meg. Om det finnes flere som har blitt skadet av henne og ønsker å være med på å prøve å fjerne henne fra listene så kontakt meg. Jeg er interessert i alle relevante erfaringer og lurer på om det finnes noen muligheter å få kontrollinstanser å se seriøst på dette eller er det helt håpløst?
BV sa til meg en gang at de som klager på BV og sakkyndige er «tapere» fordi de har mistet sine barn og da er det ikke rart at de er bitre og klager. Med denne holdningen er det tydelig at de tar ikke klager på alvor.
I min situasjon har jeg ikke mistet barnet og vant i BV saken og rettsaken selv om dommeren ble sterkt påvirket av makten denne psykologen har. I tillegg har jeg mye bra dokumentasjon som gir helt annet bildet og kritiserer Lynum sin metode. Jeg håper at det er bedre grunnlag og at jeg klarer å få instansene å se nøye på dette. Psykologen som hjalp oss gjennom dette, støtter meg også i klagene.
Staten må våkne en gang og innse at EN person kan ikke avgjøre hva som er best for hele familier. Det er kompetanse, personlige intensjoner, livserfaringer med mye mer som påvirker oss alle. EN person kan ikke ha så stor makt ved livsviktige avgjørelser som skader folk for livet. Man sier at Norge er det beste landet for barn, men det er langt fra sannheten. Systemet jobber OFTE mot barn og deres beste.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<