Her har vi en av de offentlige erklæringene en norsk ambassade publiserer når norsk barnevern angriper borgere fra et annet land, og det andre landets befolkning er opprørt over dette, demonstrerer, skriver om det, forlanger barna tilbake til foreldrene.
Statement on the case of two Czech children placed in foster care in NorwayKongelig norsk ambassade i Tsjekkia, 13 november 2014
The Royal Norwegian Embassy has noted that the case of the Michalak-children has raised attention in Czech public. The messages of the different statements received at the Embassy are forwarded to Norwegian authorities.
It is the Norwegian Child Welfare Services, a government agency, which is the authority responsible for the specific assessments and decisions made in any matter concerning children’s welfare which is brought to their attention. The Child Welfare Services are precluded from disclosing the details of and the reasons for their decision or on any other information relating to the case to the public and any person/ institution not party to the case. This is to protect the child from having personal and/or sensitive information made public. The Embassy therefore does not have access to any details about the case and is not entitled to receive any such information from the Norwegian Child Welfare Services. The Embassy is therefore not in a position to comment on the case.
With reference to particular claims which have been presented in Czech media recently, the Embassy would like to stress that the parents can freely comment on the case in the media. They do not in any way risk being prosecuted or punished for this in Norway. Parents have the right to file a complaint against the Child Welfare Services’ decision to the County Social Welfare Board and to appeal against the decision in court. All parents have the right to a public defender in cases of child welfare and protection. The parents are, however, free to turn down this offer should they prefer to do so.
Cases which concern the welfare of children are sensitive and serious both for the parents and children involved, as well as for the authorities. It is therefore important that opinions in these cases are based on correct and factual information. Since the Norwegian Child Welfare Services are legally obliged to maintain confidentiality to protect the child´s welfare and its personal data, it is not able to react to incorrect claims which may occur in media. Only individuals party to the case have this right, and this sometimes means that individual cases are not presented in the media with all relevant information.Kommentar:Her har vi propagandaen om hvor sensitivt det er igjen, det vil si mer enn en antydning om at familien har oppført seg slik at de bør holde det skjult og skamme seg.
Ja, det er en tragedie for familien og den er stor, men det er for barnevernet og Norge det er
sensitivt hvordan
de oppfører seg.
Denne tøysete uttalelsen skal altså "forklare" hvorfor norsk barnevern og det offentlige Norge "ikke kan si noe", og samtidig liksom "forklare" at norsk barnevern alltid har rett, og at rettssakene er så betryggende og alt så humant!
For et par uker siden så vi på tv et intervju med en representant for den norske ambassaden i Russland, i forbindelse med det russiske barneombudets kritikk av Norge. Denne ambassade-representanten sa at Norge allerede hadde "forklart" russerne hvordan norsk barnevern fungerte, men at russerne visst "ikke hadde tatt det inn"! Som om det er det voksne Norge som forklarer barn selvsagte ting, men barna er ufornuftige og fortsetter å protestere?
Uttalelsen fra den norske ambassaden i Tsjekkia ser ut til å være av akkurat samme art: Norge "forklarer", og dermed skal tsjekkerne vær så god falle til fote og skjønne hvor storartet norsk barnevern er? Norge belærer i uttalelsen ovenfor om at det som rapporteres ikke er "korrekt". Det
satt en ærverdig departements-representant, Oddbjørn Hauge, og sa om russernes rapportering også.
Det er nok Norges stadige propaganda til fordel for vårt barne"vern" som ikke er korrekt. Ola Nordmann har en tendens til å være svært godtroende overfor våre egne myndigheter, så her hjemme er myndighetene vant til å kunne holde det gående uten særlig protest. Det er å håpe at utlendingene ikke biter på på samme måte, men at de ser at løgn er løgn, og ikke gir seg.
I denne uttalelsen fra den norske ambassaden har vi blant annet en typisk løgn, typisk i det den
ikke sier:
".. the Embassy would like to stress that the parents can freely comment on the case in the media. They do not in any way risk being prosecuted or punished for this in Norway." (.. ambassaden vil fremheve at foreldrene fritt kan kommentere saken i media. De risikerer ikke på noen måte å bli stilt for retten eller straffet for dette i Norge.)
Nei, men det er standard at
barnevernet bruker uttalelser fra foreldrene imot dem, og tallrike foreldre og andre slektninger som har opplevet sanksjonene forteller at disse sanksjonene er bitre, for eksempel:
• sjeldnere samvær med barna,
• ingen samvær overhode,
• samvær hvor foreldrene nektes å snakke med barna om at de vil ha barna hjem, og hvor barnevernet avbryter samværet hvis foreldrene sier til barna at de elsker dem og prøver å omfavne dem; likeledes avbrytes samværet hvis barna vil snakke fortrolig med foreldrene eller klynger seg til dem,
• opptrapping av hjernevaskingen av barna som barneversarbeiderne og fosterfolkene driver med, hvor barna blir fortalt at foreldrene ikke bryr seg om dem og ikke gjør det som skal til for å få dem hjem,
• opptrapping av at fosterfolkene viser sinne og straffer barna hvis barna prøver å komme i kontakt med familien, for eksempel ved å ringe til dem,
• påskyndet aksjon fra barnevernet for å få foreldrene fratatt "foreldreansvaret" i retten, hvilket betyr at foreldrene ikke lenger har noen som helst rett til å få vite noe om barna, og at barna kan tvangsadopteres bort.
Så: ingen tiltale eller straff?
*
Eksempel:
Sitat fra en debattråd (forfatteren av innlegget - som også startet tråden - snakker både norsk og engelsk, opplyser han, jeg vil anta andre språk også):
Nemo1024 i tråd
Child kidnapping by the Norwegian State (Kidnapping av barn utført av den norske stat):
"I was following the Norwegian news outlets closely after the incident was reported on Russian media. Zero mention. The parents did say in the interview to the Russian channel that they were warned/threatened not to tell media or else they'll never see their child again." (Jeg fulgte norske nyhetsprogrammer nøye etter at denne hendelsen var blitt rapportert i russiske media. Ikke et knyst. I intervjuet med den russiske tv-kanalen sa foreldrene at de var blitt advart/truet til ikke å si noe til media, ellers ville de aldri få se sitt barn igjen.)
bitcointalk.org, 28 oktober 2014
Allikevel: Skjønt Norge regelmessig prøver å skremme barnevernsofre til å holde munn, ved å true med sanksjoner, er det min erfaring – som jeg har fått over mange år – at offentliggjøring er langt det beste.
For det første: barnevernsfolkene er selv ganske redde for at hver detalj av det de gjør, blir offentliggjort. Publisering bringer dem på defensiven. Familien er mer beskyttet, ikke mindre, hvis de publiserer alt barnevernet sier og gjør. Hvis barnevernet truer med sanksjoner, må man publisere også dette, i detalj.
For det andre: hvis man ikke publiserer, vet offentligheten ingen ting, og da står man uten enhver hjelp, fullt ut i barnevernets og domstolenes ødeleggende makt. Det er slett ikke sant at barnevernet eller domstolene vil være rede til, eller mere rede til, å la barna komme hjem til foreldrene hvis foreldre "adlyder" og gjør som barnevernet vil.
For det tredje: det å gjøre sin sak alment kjent vil få foreldrene selv til å føle seg i mindre grad som om de sitter på isolat i et fengsel. Det å snakke til andre, særlig til de kontaktene man får fra folk som har erfaringer av samme art med barnevernssaker eller folk som prøver å hjelpe dem, gir mange foreldre en mental styrke de ikke hadde før de offentliggjorde saken sin.
For det fjerde er det viktig at barnevernsofre går sammen for å prøve å øve innflytelse på myndigheter og politikere i sine egne land til å gjøre noe for å stoppe barneverns-trusselen i mange land.
For det femte skulle hvert enkelt offer prøve å bidra til informasjonen som vi må få ut til almen kunnskap hos befolkningen, slik at det kan være en advarsel til nye ofre. Nye ofre kan noen ganger klare å komme seg ut av landet med sine barn, dvs emigrere, før barnevernet har hugget tak i barna.