En del artikler som er kommet etter at gutten ble tatt, er ganske interessante i de implikasjoner de har og i mange detaljer som viser hvordan Norge går frem i slike saker. Artiklene er fra Molde og nærområdet:
a)
Politimesteren: - Det er fortsatt svært mange ubesvarte spørsmålDen savnede eidegutten er funnet i god behold.Tidens Krav, 27 januar 2015
b)
- Nå har vi fullt fokus på guttens besteDet har vært to lange dager for barnevernsleder, Yngve Brakstad Cappelen.Romsdals Budstikke, 27 januar 2015
c)
– Ikke grunnlag for straffesakMora er fortsatt siktet for falsk forklaring, men siktelsen av en mann for bortføring, vil falle bort.Romsdals Budstikke, 29 januar 2015
3 februar 2015:Hele serien av hendelser/tiltak, og uttalelser, viser klart det som mange uvitende nordmenn ikke ønsker å ta inn over seg og som utlendinger ofte nekter å tro.
1 Det sies ikke i disse artiklene, men er blitt nevnt i noen nyhetssendinger (så vidt jeg husker var det på radio eller tv), at gutten ble funnet ved 'internasjonalt samarbeid'. Når 'bortførere' har hatt til hensikt å ta gutten fra Norge til Litauen, gjør det det temmelig sikkert at det internasjonale politiet som tok gutten, var svensk. Det bekreftes her:
News reports from Lithuania in Russian (Nyhetsreportasjer fra Litauen på russisk)
kvikk oversettelse til engelsk her:
Postering i tråden "Child kidnapping by the Norwegian State"2Gutten ble overlevert av det svenske politiet til det norske politiet. Dette sies også i de ovennevnte
News reports from Lithuania, skjønt det norske politiet og barnevernet i de tre artiklene over ikke ville besvare spørsmålet om hvor han er nå.
For dem av oss som kjenner norsk
og svensk barnevern og andre myndigheter i de to landene, er dette det som naturligvis ville komme til å skje. Av rapportene fra Litauen skjønner vi at de litauiske ambassadene i Sverige og Norge har bedt om at gutten blir overlevert til Litauen, og de er forbløffet over at svenskene har sendt ham tilbake til Norge, og meget opprørt for hva som skjer med gutten og hans familie.
Gabrielius' mor har vært uvitende: i
News reports from Lithuania kan vi lese:
"… the woman cannot believe what had happened.
She repeated that she had no hope to [get back] her son. 'Half an hour ago I found out that he was in Norway, and for a long time. They did everything quietly. Why did not they inform the embassy of Lithuania?' - questions the woman." ( … kvinnen kan ikke tro at det kunne skje.
Hun gjentok at hun ikke hadde noe håp om å [få tilbake] sin sønn. 'For en halvtime siden fant jeg ut at han var i Norge, og [hadde vært der] i lang tid. De gjorde alt i stillhet. Hvorfor informerte de ikke Litauens ambassade?' - spør kvinnen.)
Svarene er enkle: Barnevernet og norske myndigheter og den norske pressen holder tett om de brutale realitetene i norsk barnevern fordi de vil fortsette uten motstand. Og grunnen til at de ikke informerte den litauiske ambassade er at de ønsker å holde på barnet – uten å forstyrres av litauere. Grunnen til at de aldri noensinde vil gi slipp på et barn, er at hvis selv ett eneste tilfelle av en slik saksutvikling – hvor foreldre kunne få sitt barn tilbake og ta det med til et annet land – skulle finne sted og bli kjent, så ville det dra mange tusen andre med seg i kjølvannet, OG ytterligere titusener ville ha mulighet for å forlange erstatning fra staten for å være blitt holdt i fosterhjem da de var barn. Norges måte å insistere på å 'gi barnevernshjelp til alle barn, uansett nasjonalitet (jf uttalelsen til den norske ambassadøren til Litauen som
'talks milk and honey' (snakker som melk og honning), referert til rett nedenfor), ville slå tilbake som en bumerang: Denne muligheten ville være åpen for nordmenn like så vel som for andre nasjonaliteter. Barneverns-systemet, med sitt store skyskraper-system av kvakksalver-bedømmelser, nytteløs 'hjelp', forferdende resultater, ville bryte sammen, fordampe. De bokstavelig talt tusener av mennesker som er aktive i systemet: som barnevernsarbeidere, psykologer, terapeuter, foster'foreldre', ansatte på barne-institusjoner, private foretagender som tilbyr vurderinger, plasseringer, terapi osv, lærere ved de mange høyskolene som tilbyr barneverns-utdannelse og opplæring, – ingen av dem ville ønske at noe sånt skulle skje.
Litauerne, iallfall litauiske myndigheter, har ingen grunn til å være overrasket, for dette er det de nordiske landene (og svært ofte andre Vestlige land) gjør, og Litauen må ha visst om det allerede, ha visst at når barnevernet har overtatt å bestyre 'omsorgen' for et barn, så betraktes barnevernet som den som sitter med den 'lovlige omsorgen' som gir total makt over barnet. Hvis Litauen ikke har opplevet desperate litauiske foreldre som trygler om hjelp fra sine egne ambassader i Norge, Sverige, Finland, Storbritannia eller andre land før, så må i det minste litauiske ambassader i de nordiske land være oppmerksom på de mest kjente russiske og polske sakene? De kjenner vel også de kjærlige ordene til den norske ambassadøren til Litauen om hva Norge stadig gjør:
Norway talks milk and honey in Lithuania about our child protection (Norge snakker som melk og honning i Litauen om vårt barnevern).
Den best kjente saken mellom Polen og Norge viser tydelig at Norge alltid gjør sitt ytterste for å få tilbake barn hvis familier forsøker å unnslippe med dem til utlandet; Norge starter til og med en rettssak i
Polen:
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge Så har vi saken hvor en brasiliansk mor måtte søke tilflukt med sin datter i Brasils ambassade i Oslo – det tok lang tid før Norge til sist måtte gi etter og la dem dra til Brasil:
Brasils ambassade hjelper mor og barn mot barnevernsovergrep Det er også den viktige saken Malaysia/Sverige, hvor den malaysiske statsminister og en vise-utenriksminister lyktes – som en gest av spesiell velvilje fra Sverige til Malaysia – i å få Sverige til å gi slipp på fire barn som Sverige hadde satt i et svensk fosterhjem. Foreldrene var fengslet i påvente av straffesak, og det hadde blitt forklart dem tydelig at selv hvis de ikke ble dømt, eller etter at de hadde sonet sine straffer, hadde de ingen rett til å få sine barn tilbake: barna ville det svenske barnevernet beholde hvis barnevernet 'fant at det var til barnas beste' (hvilket de utvilsomt ville finne at det var) og foreldrene ville bli utvist:
Malaysisk familie i Sverige – barna tattEn barnevernssak Malaysia / Sverige Den litauiske ambassade i Sverige hadde all mulighet til å kjenne til denne prominente saken og skulle tatt lærdom av den. Nyhetsreportasjen sier:
"Lithuania and Sweden have signed an agreement on cooperation in the field of child protection, so if the child is not returned to Lithuania, but to the temporary guardians in Norway, this agreement will be violated." (Litauen og Sverige har signert en avtale om samarbeid på området barnevern, slik at hvis barnet ikke returneres til Litauen, men til de midlertidige omsorgsgiverne i Norge, vil det være et brudd på denne avtalen.) Dette er gjennomført naïvt. Ethvert 'samarbeid' om barnevern med de nordiske land vil bli tatt av disse til å bety at vi skal få de samarbeidende lands praksis til å bli lik vår egen. Estland har allerede ønsket Norge velkommen inn, for å 'lære' dem hvordan man skal 'beskytte' barn i norsk stil:
Norsk barnevern skal lære opp i Estland? Angående å holde munn: Storbritannia er verst. Der risikerer foreldre fengsel hvis de så mye som snakker om hva barnevernet har gjort mot familiene deres:
The facts about child snatching can be reported in Norway - but not here (Fakta om barnestjeling kan rapporteres i Norge – men ikke her)
Important court verdict in England at last SUPPORTS freedom of info in CPS cases (Viktig dom i England STØTTER endelig ytringsfrihet i barnevernsaker)
Det betyr ikke at Norge er noen prinsippfast forsvarer av ytringsfrihet i barneverns-spørsmål: vårt barnevern, sosialarbeidernes fagforening og forskjellige andre har gjentatte ganger forsøkt å få politiet og lovgiverne til å ta aksjon mot mennesker som publiserer åpent og i detalj om barnevernet. En vakker dag lykkes de nok. Norge er blitt dømt flere ganger ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for krenkelse av retten til fri ytring og informasjon. Norsk samfunn fortsetter allikevel som før, og lanserer stadig den mening at det er så mange andre rettigheter som er enda viktigere, slik som retten til privatliv! Som om de beskytter barn og foreldre som er unødvendig skilt fra hverandre ved ikke å snakke om det!
Flere av oss har skrevet i flere år om den norske stats iver etter å undertrykke virkelig informasjon om barnevernet. Artikler og reportasjer er absolutt tilgjengelig på internett; litauere må bare begynne å søke, og lære.
Men i det minste ser litauiske ambassader
nå ut til å være blitt skikkelig instruert hjemmefra om at de ikke skal regne sine vennskapelige, diplomatiske forbindelser med Norge som så verdifulle at de svikter sine egne borgeres mest fortvilede, grunnleggende behov. Det dreier seg IKKE bare om foreldres behov for å ha sine barn hos seg, det dreier seg enda viktigere om barns behov for ikke å berøves sine foreldre og bli gjort til lukrative pengemaskiner for norske barneverns-aktører og foster'foreldre'.
La oss håpe Litauen allerede er i kontakt med tsjekkerne som arbeider for å få Norge (muligens også de andre nordiske land og Storbritannia) fordømt i EU-parlamentet for den måten de praktiserer 'barnevern' på. Det ville være en begynnelse.
Tsjekkisk familie hardt rammet av det norske barnevernet Fortsettes.