Nei, det er ikke barnevern det gjelder. Det gjelder noe annet som de fleste av oss i større eller mindre grad også er opptatt av - helse. Vi ser altså at politikerne må gjøre prioriteringer når det gjelder hvilke behandlinger man skal kunne tilby i Norge, og at resultatene må stå i forhold til økonomien.

http://www.nrk.no/rogaland/svar-om-moni ... 1.12619095

Nå ønsker jeg ikke å mene noe om den aktuelle saken, som sikkert er vanskelig nok da den også dreier seg om en kreftsyk pasient. Uansett: Bare litt av den samme prinsipielle tenkningen innenfor barnevern, ville kunne føre til store endringer. Den siste forskningsrapporten hvor åtte av ti påstås å være fornøyd med barnevernet, noe som skal legitimere at barnevernet pålegger folk å ta imot tiltak som ikke virker, oppsummerer også kort at vi faktisk ikke har noen som helst kjennskap til om barnevern samfunnsøkonomisk lønner seg:

"Dette kapittelet inneholder derfor ingen konkrete kostnads-/nyttekalkyler av hjelpetiltak i barnevernet fordi disse vil måtte bygge på forutsetninger om utfall, effekt og varighet av effekt som vi ikke har noe forskningsmessig belegg for." (s. 192)

viewtopic.php?f=9&t=7997&p=35993#p35993

Det må være rimelig å kreve at barnevernet tilbyr og pålegger folk tiltak som faktisk virker. Samfunnsøkonomisk må det også være rimelig å kreve at milliardene som sprøytes inn i barnevernssektoren gir resultater og kommer barna til gode.

Med den informasjonen vi ifølge Bufdir har tilgjengelig i dag, har vi imidlertid verken kunnskap om tiltakene virker, eller om resultatene av barnevern står i noe rimelig forhold til økonomien.

Dansk barnevernsforskning (2011) av barnevernsforskere med barnevernsbias sier at omsorgsovertakelse har negativ virkning.

Det er vel kjent at familiebaserte tiltak er mye billigere.

Her har samfunnsøkonomene åpenbart en jobb å gjøre.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Ja, tenk det, Hedda! (som Ibsen lar Heddas naïve ektemann si)

Dette er i sin tur det samme som ble uttrykt av en far angående lekser: Hvis barna skal ha hjemmelekser, og foreldrene mobiliseres til å bruke timevis på å "delta", så må det kreves at det faktisk er noe som hjelper.

Som vi var inne på i denne tråden:
Foreldre vil ha leksefri
tror iallfall jeg at egentlig er hjemmelekser, lest/skrevet i ro av barna selv, ganske nyttig (men det kommer naturligvis an på innholdet). Det som først og fremst er uvirksomt, er mye av det som gjøres på skolene selv – for lang skoletid, ukonsentrert "virksomhet" og mye uro, som en forlenget barnehage. Dette:
beskriver egentlig noe alvorlig.

Tilbake til effektiviteten i barnevernet: Det er jo helt forståelig at barnevernet og Departementet svindler i presentasjonene sine av både det ene og det andre storartede. Saklig vurdering ville jo (det skjønner vi alle) gi et annet resultet - - HVA er 80 prosent fornøyd med? Bare det at barnevernet har valgt ut folk som står oppe i løpende saker til å bli intervjuet! Og så videre.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Kostnadsfordelingen mellom stat og kommune slår veldig uheldig ut i barnevernsaker.

Alle helsekostnader for barn under 18 år skal dekkes av hjemkommunen. Dersom et barns funksjonsnedsettelse skyldes omsorgssvikt/neglekt/mishandling, vil staten dekke mesteparten av kostnadene. Dersom barnets funksjonsnedsettelse skyldes sykdom, må kommunen dekke alle kostnader selv, og eventuelt søke staten om ekstra midler for dette ene barnet.

Alle kommunens helse- og hjelpetjenester skal samarbeide om å forebygge sosiale og helsemessige skader for alle i kommunen, det være seg barn, familier, voksne, eldre osv.

Dette samarbeidet blir i mange kommuner utnyttet til å konstruere barnevernsaker for å skyve kostnader over på staten.

De såkalte "multiproblem-familiene" som barnevernet åpent innrømmer at de ikke griper inn i, uansett hvor alvorlige bekymringsmeldinger de får (var nevnt i annen tråd nylig), er familier som vil kreve mange tiltak fra kommunens øvrige lovpålagte tjenester. Som botilbud, tiltak i skole og barnehage, tiltak innenfor rusomsorg og/eller psykiske helsetjenester. Om barnevernet henlegger slike bekymringsmeldinger, vil ingen i multiproblem-familien selv være i stand til å kreve hjelp fra kommunen. Problemene og behovene feies under tepppet, blir ikke skriftliggjort i form av søknader om bolig, hjelpetiltak i skole/barnehage, sosialstønad osv osv. Og kommunen sparer penger. Så lenge det går. Er de heldige vil aldri noen i multiproblemfamilien selv bli i stand til å kreve erstatning fra kommunen senere.

Tilsynelatende styrer barnevernet seg selv. Den eneste overordnede de må forholde seg til, er rådmannen og kommunens budsjetter. Og når barnevernet ikke ser det som sin oppgave å beskytte voldsutsatte barn i "multiproblem-familier", må de fylle arbeidsdagen med andre oppgaver.

Da er det sikkert gjevt å få konsentrere seg om normale familier med friske og sunne barn. Slik at de får lete med lys og lykte etter usynlig og umerkelig "fremtidig omsorgssvikt", som må dokumenteres med psykolograpporter. Så de får gjort noe før lønnen de mottar.

Hvor mange omsorgsovertakelser blir det igjen om vi fjerner alle saker som gjelder "frykt for fremtidig omsorgssvikt"?

Hadde vært interessant å se statistikk på det



Det finnes ingenting å sammenligne med.

Det jeg er overbevist om, er at barnevernet har sørget for at penger og ressurser er blitt overført fra helse- og hjelpetiltak rettet direkte inn mot barns og familiers problemer, og over til barnevernsindustrien.

Flyttet penger fra områder der vi visste at tiltak hadde positiv effekt. Og over til barnevernsystemet. Et system som vi vet produserer psykiske skader, både for barna som blir rammet og familiene deres.

Dette er og blir vanvidd.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Nød er den største oppfinner, heter det visst.

Og når nøden rammer Norge, vil man bli nødt til å tenke nytt også når det gjelder barnevern.

Når det ikke lenger er lukrativt å ta seg av andres barn, og når økonomien blir trangere i det offentlige, vil samfunnet måtte velge billigere og det som svært ofte vil bli bedre løsninger for barna.

Og nå begynner det visstnok å gå kraftig nedover med norsk økonomi:

http://m.nettavisen.no/na24/norge-gar-m ... 86094.html

Det er selvsagt en stor ironi og et paradoks at et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi kan bli en velsignelse og en redning for tusener av barn i årene som kommer.

Det er så trist å være vitne til at fellesskapets velferdsmidler blir grovt misbrukt og ender opp i lommene til aktørene i barnevernindustrien.

Aktører som beriker seg selv, på bekostning av liv og helse til utallige barn og familier.

Det er trist at politikerne ikke har greid å lage bedre "systemer" for å beskytte utsatte barn og familier. Ofrene står rettsløse tilbake. Blir kasteballer i "systemet". For mange av ofrene blir livet begrenset til å holde seg i live så lenge som mulig. Livet som engang hadde et så stort potensiale, for utvikling, for glede, for familieliv og fellesskap.

Det er trist at politikerne heller ikke er i stand til å ta ansvar ved å effektivt sette en stopper for den mangel på styring og kontroll vi bevitner daglig.

Det er så mange som tjener til livets opphold ved å aktivt bidra til å skape barnevernsofre. Selv om ofrene også etterhvert blir nokså mange, så er profitørene enda flere.

Profitørene har fagforeninger og interesseorganisasjoner som taler deres sak i offentligheten. Profitørene er også offentlig ansatte som utøver makt som følger stillingen. Profitørene er også investorer, som eierne av Aleris, som tjener grovt på maktovergrep mot traumatiserte og forsvarsløse barn, som Ida i Glassjente-saken.

Mens ofrene står alene. Har ingen interesseorganisasjoner. Er maktesløse. Greier ikke engang å få rettet helt åpenbar feil informasjon i saksbehandlingen. Er alene og blir ikke hørt. Har ingen steder å henvende seg for å få stoppet maktmisbruket.

2016 er nå snart slutt. Enda ett år i livet. Enda et år der jeg har vaklet mellom håp og fortvilelse. Det er vondt å ha erfart hvor rettsløs et barnevernsoffer som meg selv har vært og er.

Enda mer smertefullt er det å vite at det finnes mange, mange flere som har opplevd enda verre maktovergrep enn meg. Tusenvis av mennesker lider, helt unødvendig, fordi politikere og myndigheter mangler evne og vilje til å ordne opp.

All den unødvendige smerte og lidelse som finnes. Som jeg vet om. Og som jeg ikke makter å få stoppet.

Jeg vil ikke la meg lamme av mismot. Jeg vil forsøke å gjøre det jeg kan. Der det er mulig for meg å utrette noe. Selv om det er mindre enn en dråpe i havet.

Dette får bli min julehilsen i år. Jeg ønsker alle sammen god jul.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)