Det er en ny postering på facebook som bør leses:
Comprehensive update, Sat 11/21 (English version) (Sammenfattet oppdatering, lørdag 21 november (engelsk versjon))
Den inneholder flere ting som etter mitt syn må ansees som negative.
"- Initially, we reported that Ruth was left at home with baby Ezekiel. It turns out that Ruth was not left home with the baby; she was arrested and taken to the police station at the same time that the two older boys were taken by the Barnevernet.
… It turns out that Marius was also arrested, at work, and taken to the police for interrogation. Communications with Marius and Ruth were then impossible as the police confiscated their phones.
Monday, Nov. 16th …. After many hours of interrogation, Marius and Ruth were allowed to return home with baby Ezekiel."(– Først rapporterte vi at Ruth hadde fått bli værende hjemme med baby Ezekiel. Det viser seg at Ruth ikke hadde fått være hjemme med babyen; hun ble arrestert og tatt med på politistasjonen samtidig med at de to eldste guttene ble tatt av barnevernet.
… Det viser seg at Marius også ble arrestert, på arbeidsplassen, og tatt med til politiet til forhør. Kommunikasjon med Marius og Ruth var da umulig siden politiet konfiskerte telefonene deres.
Mandag 16 november …. Etter mange timers forhør fikk Marius og Ruth tillatelse til å dra hjem med babyen Ezekiel.)
Foreldrene ble altså tatt av politiet med én gang, øyensynlig ble de arrestert (
øyensynlig, fordi det å be dem følge med til politistasjonen trenger ikke formelt å være noen arrestasjon. Det at barna er tatt kunne sannsynligvis være nok til at de adlød.) Behandlingen de fikk av politiet var i alle tilfelle ganske tøff. Denne slags fremgangsmåte betyr at barnevernet vil slåss maksimalt for at barna ikke skal slippe ut av deres grep.
*
"- Tuesday, Nov 17th, Barnevernet, accompanied by four policemen, came to the Family home and took 3 month old baby Ezekiel because they considered that the mother was “dangerous.” At the same time, Ruth was told that their four children were placed in two separate foster homes, have already integrated, and that the children don’t miss them."(– Tirsdag 17 november kom Barnevernet, ledsaget av fire politifolk, til familiens hjem og tok den 3 måneder gamle babyen Ezekiel fordi de betraktet moren som "farlig".
Samtidig fortalte de Ruth at de fire barna var plassert i to forskjellige fosterhjem, at de allerede var "integrert", og at barna ikke savnet dem.)
Det at barnevernet hevder at barna etter å være tatt fra sine foreldre på den måten var "integrert" i fosterhjem bare en dag senere, viser "tilknytningsteori" i praksis. Det er det langt farligste knepet barnevernet bruker for tiden. Det har fått tunge sanksjoner gjennom statlig dirigert politikk, det er "godkjent-stemplet" av Raundalen-utvalget, og det blir så å si aldri satt spørsmåltegn ved.
*
"The lawyer highlighted that the Barnevernet should have been presented parents with written legal accusations at the time of the arrest and that it was the baby’s right to remain with the mother while being breastfed."(Advokaten la vekt på at barnevernet skulle ha [..] levert foreldrene skriftlige, juridiske beskyldninger da de ble arrestert, og at det var babyens rett å være hos moren mens han ble ammet.)
Denne advokaten stoler enten fullstendig på at barnevernet handler til "barnets beste", eller er helt uvitende om faktisk praksis: Barn rives bort fra amming og tidligere hele tiden, til og med tas de av barnevernet på sykehuset minutter etter at de er født. Faktisk er det gjeldende ideologi at barna bør tas så tidlig som mulig, for å hindre dem i å "knytte seg til" foreldrene.
*
"After meeting with their lawyer, Marius was able to look at the docket clarifying the legal accusations filed against them. Among other things, there was the accusation that the parents and grandparents are radical Christians and are indoctrinating the children. The Barnevernet abused their power, broke Norwegian laws, already harshly stacked against parents, and violated the due course of the law as established in that country."(Etter møte med advokaten kunne Marius se i registeret som gjorde klart de juridiske anklagene som forelå mot dem. Blant annet var det en beskyldning om at foreldre og besteforeldre er radikale kristne og indoktrinerer barna. Barnevernet misbrukte sin makt, brøt norske lover, lover som allerede går sterkit
imot foreldre, og gikk ut over riktig prosedyre etter loven, slik den er etablert i det landet.)
Henvisningen til norsk lov ser ut til å være kommet fra familiens advokat. Igjen er det alarmerende hvis advokaten tror at det at barnevernet har brutt loven, betyr at familien Bodnariu lett vil vinne frem og bli gjenforenet. En del tusen familier i Norge har opplevet slike lovbrudd. De tror gjerne at når dette blir påvist i fylkesnevnden eller i retten, så vil de komme seirende ut. Stor er deres forvirring og vantro når det ikke legges vekt på. Faktisk er det slik i de fleste sakene at mye barnevernet gjør ikke er tillatt etter loven; barnevernet
har ikke lov, men de
får allikevel lov.
Når en advokat argumenterer som om det juridiske feltet barnevern er slik lovens bokstav foreskriver, er advokaten uvitende, eller han snakker mot bedre vitende. Uansett blir resultatet det samme: Det gir barnevernet overtaket.
*
"Legal counsel has advised Marius and Ruth to refrain from disseminating further in-depth details of the case, as customary in any legal proceedings, to avoid stalling and/or negatively impacting their Family’s case."(Juridiske rådgivere har rådet Marius og Ruth til å avstå fra å spre flere dyptgående detaljer om saken, slik det er vanlig i alle juridiske prosesser, for å unngå utsettelser og/eller at det rammer familiens sak negativt.)
Dette er meget avslørende om advokaten. Både barnevernet, domstolene
og også de private parters advokater kjøper oftest denne propagandaen om at taushet gavner familiens sak. I realiteten blir familien da helt avhengig av advokaten. Advokaten burde vite at nesten alle barnevernssaker vinnes av barnevernet uansatt hva noen som helst – familien og advokaten – gjør, og skulle ikke late som noe annet. Hvis familien holder munn, har faktisk barnevernet og hele byråkratiet enda større makt. Man er da nærmest i en hemmelig rettsprosess, svært lik hos Kafka. – Dette har pågått i flere tiår nå, administrert av advokater og dommere. Hvorfor skal man så stole på dem? Hva har de fått til, annet enn å sette ut i livet hvert eneste system-skapte påfunn?
I alle de fryktelige ødeleggelsene
britisk barnevern har stått for, er den én klage som stiger opp over de andre så klart så klart: den over hvor ille situasjonen er på grunn av de
hemmelige familiedomstolene.
Et fundamentalt behov i et samfunn som vil ha rettssikkerhet er åpne rettssaker, åpen rapportering fra sakene –
transparens. Åpne prosedyrer hele veien er den eneste måten å prøve å forhindre "systemets" utskeielser når systemet er gått fullstendig av skinnene og domstoler og dommere og advokater allikevel "tror" naïvt at det er storartet.
Hemmelighold er et ganske sikkert tegn på at det som foregår ikke tåler dagens lys. Det er verdt for familien Bodnariu å merke seg at i Adele Johansens sak mot Norge (sak (a)
her) prøvet den norske stat til og med å få den Europeiske Menneskerettighetsdomstol til å kjøre saken for lukkede dører! Med den begrunnelse at i Norge er barnevernssaker konfidensielle!
Naturligvis vil den norske stat og alle statens lydige tjenere true familien med sanksjoner hvis familien offentliggjør. Det gjør de alltid. Naturligvis kommer de til å si at ved å publisere viser foreldrene at de er uskikket som foreldre. Det gjør de alltid. Men en families advokat skulle vite bedre enn å gi etter. I realiteten er det offisielle Norge ganske sjenert av all informasjonen som internett gjør mulig, og av begynnelsen til internasjonale nettverk av folk som arbeider for å få stoppet barnevernsovergrep. Se på hva som gjøres på høyt politisk nivå i Tsjekkia og i India. Nigerias regjering har også handlet meget bra, og det har det russiske barneombudet og en polsk domstol også. Malaysia sendte en statsråd for å få tre barn ut fra Sverige. (Det er artikler om dette i
den engelske seksjonen og i seksjonen
Internasjonale konflikter og skade på Norges renommé på Forum Redd Våre Barn.)
Som motstykke til dette, se på den slappe norske pressen, som følger det offisielle Norges linje som lydige hunder, og tror uten spørsmål på den offisielle tåkepratet. Norsk presse holder munn, ja, om alle viktige detaljer i barnevernssaker, og støtter seg på "vær varsom"-plakaten som de har skaffet seg om "sensitive ting". Hva er resultatet?
" Conversations or accusations against Norwegian authorities on this page, or other venues regarding this situation, do not benefit the Family or situation."
(Samtaler eller beskyldninger mot norske myndigheter på denne siden, eller andre steder, angående situasjonen, hjelper ikke familien eller situasjonen.)
Aha, ja! – Hvis hver familie legger seg flat på denne måten, vil barnevernets overgrep fortsette til evig tid. Hver enkeltsak blir ikke hjulpet av taushet, det bekrefter tvert imot antagelsen om at familien har alvorlige feil å skjule og at barna må "reddes" fra dem. Mangel på åpen informasjon forbereder ikke befolkningen på nye saker heller, så barnevernet tjener godt på taushet.
Det er et typisk trekk ved mishandlere innen familier at mishandleren isolerer sine ofre fra andre mennesker og truer dem til å holde munn – ellers skal de få svi! Her har vi norsk barnevern og norske domstoler og advokater som gjør akkurat det samme. Det er derfor nødvendig å forstå, å fordøye, denne parallellen, og handle deretter. Dessverre får ikke barnevernsofre slik forståelse og hjelp som ofre for mishandling fra familiemedlemmer får fra samfunnet rundt dem. Snarere er det representantene for vårt samfunn som mishandler og truer dem. Men ofrene
kan støtte hverandre og bidra til å få stoppet dette systemet av mishandling, ved å fortelle sannheten klart og høyt, og
ikke la seg skremme til underdanighet.
Familien Bodnariu har erfart hva en norsk statlig etat
gjør. Øyensynlig har de fortsatt stor tiltro til hva systemets folk
sier.
*
"Monday, Nov. 23rd, is a very important day for the Family. The older children will be interviewed by “specialists” and the Barnevernet will determine if the case will proceed to Court. It is expected that if enough evidence against Marius and Ruth is not gathered before Monday, the children might be allowed to go home with their parents and as a family. We are praying and hoping for this outcome, as our efforts support the reuniting of the children with their parents."(Mandag 23 november er en svært viktig dag for familien. De eldre barna vil bli intervjuet av "spesialister", og barnevernet vil beslutte om saken skal fortsette til retten. Det er ventet at hvis det ikke er samlet nok evidens mot Marius og Ruth før mandag, kan barna få tillatelse til å dra hjem til sine foreldre og som en familie. Vi ber og håper på dette resultatet, slik som vi støtter gjenforeningen av barna med sine foreldre.)
"Det er ventet at …" Hvem venter at?
Dette viser nok igjen tiltro til det myndighetene sier – eller kanskje til hva deres advokat sier. Det hender da også fra tid til annen at barna blir sluppet fri tidlig i saker som denne. Men hvis det skjer, har det lite å gjøre med sakens fakta. Det er heller tilfeldig, dessverre.
Board index » RESULTATENE AV SÅKALT BARNEVERN » >> Internasjonale konflikter og skade på Norges renommé
