Familien forsvarer 13-åringens mor i følelsesladet åpent brev
nrk, 6 januar 2016

"«Vår pike på 13 år døde uventet da hjertet stoppet. Vi kan ikke få henne tilbake. Moren hadde som beskrevet kjempet en håpløs kamp mot det organiserte samfunnet i mange år uten å få nødvendig hjelp. Når barnet så dør er det organiserte samfunnet lynraskt til stede. Moren som er i dyp sorg etter at hun mistet sitt eneste barn behandles inhumant og blir arrestert.»"

*

"I forkant av møtet, sa morens forsvarer Aasmund Olav Sandland at de kom til å begjære henne løslatt.
    – Vi vil argumentere for at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke og heller ikke bevisforspillelsesfare. Dermed mener vi at vilkårene for fengsling ikke er oppfylt og ber om løslatelse.
    Forsvareren ønsket at møtet skulle gå for åpne dører.
    – Det er viktig at pressen får innsyn i sakens faktiske sider og at dette også blir belyst fra hennes side.
    Overfor VG understreker Sandland det han allerede har gjentatt flere ganger om at moren kjempet for at datteren skulle få hjelp. Han sier til avisa at jenta døde av anoreksi.
    –– I likhet med mange, mange foreldre som har barn med anoreksi, slet hun med å få nødvendig hjelp fra hjelpeapparatet, for det finnes ikke noe, sier han til VG."

"Det er begjært lukkede dører kun for andre personer enn pressen. Forsvareren ønsket i utgangspunktet full åpenhet. Verken politiet eller forsvareren ville be om lukkede dører."

*

Mor forlot retten gråtende
Gjøvik tingrett (NRK): Etter en drøy times forklaring brøt den tiltalte moren til 13-åringen som døde av sult sammen og måtte forlate rettslokalet.
nrk, 6 januar 2016

"Etter å ha forklart seg detaljert i nesten en og en halv time, brøt hun til slutt sammen. Hun forlot rettssalen gråtende."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg kan ikke se annet enn at denne siktelsen blir en bumerang som må slå hardt tilbake på både barnevern og politi. Jo lengre den blir opprettholdt, og jo lengre moren evt. må sitte varetektsfengslet, jo verre blir rekylen av dette.

Som professor Skånland sier; dersom moren ikke aktivt har bidratt til at datteren sulter, virker dette ekstremt.

Det som er positivt med saken, er at en del mekanismer i hjelpeapparatet med ansvarsfraskrivelse, mistenkeliggjøring og beskyldninger mot foreldre nå blir et åpent skue for det norske folk.

Kanskje finnes det også en og annen leser her på forumet som nikker gjenkjennende, og som selv har opplevd et barnevern som legger sten til byrden og kommer med alle slags anklager istedenfor å bidra til at familien og barna får det bedre.

  

En av de to som var kjapt ute med å hevde at saken viste at Norge driver "foreldrevern, ikke barnevern", var professor Willy-Tore Mørch. Det vil altså si at han vel mente at barnevernet skulle "grepet inn" og tatt piken. (Det ville knapt ført til bedring av anoreksien.) Altså igjen et eksempel på hvordan ledende folk i "barneetatene" går på moren umiddelbart, og ser bort fra at barnevernet kanskje burde gjøre noe annet enn å forfølge og skyve ut foreldre.

Det er verdt å merke seg at han var medlem av Raundalen-utvalget, som altså kom frem til at "det biologiske prinsipp" ikke hadde noe for seg, og at foreldre derfor er problemfritt utskiftbare for barn. Medlem av utvalget var også psykolog Vigdis Bunkholdt. Her: Høgskolens lesbiske pionerer bekreftes det hun visst alltid har praktisert:
"Vigdis har brukt psykolog-bakgrunnen sin i barnevernet, og var blant annet med i utvalget som jobbet fram barnevernsutredningen for noen år tilbake, hvor en av hennes hjertesaker var at det biologiske prinsipp ikke skulle stå like sentralt i barneverssaker som det har gjort.
— Jeg mener man må tillegge hvordan ungene har det, større vekt enn hvem de bor sammen med, sier Vigdis."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Denne saken er allerede en tragedie.

I fortsettelsen ser den ut til å kunne utvikle seg til en farse. Barnevernsnestor psykolog Willy-Tore Mørch snakker (som påpekt i innlegget over) om foreldrevern, mens barnevernet forsøker seg med noe av det samme: Å peke på foreldrene når det er problemer med barna.

Her er det barnevernsideologi for alle pengene - og for åpen scene. Men deltagerne i forestillingen agerer ikke helt som forventet.

Barnevernsaktørene ser ut til å skyte seg selv i foten, mens politiet denne gangen opptrer uforutsigbart og skyter i alle retninger: Moren siktes riktignok for en alvorlig forbrytelse, men politiet etterforsker samtidig både barnevern og andre involverte. Og pressen velger å være kritisk, og svelger ikke forklaringen om omsorgssvikt rått.

Fortsettelsen vil bli interessant.

  

Klokken 18:15:

Nyhetene nå meddeler at retten ikke har gitt politiet medhold i varetektsfengsling, og at politiet sier de ikke kommer til å påanke rettens kjennelse. Politiet sa at det at de ikke anker, delvis skyldes at de ikke vil påføre moren påkjenningen ved å skulle gå igjennom en slik prosess og venting en gang til. Kanskje politiet er bekymret for hva som da kunne skje; moren brøt jo sammen i retten.

Politiet sa også at de, på tross av at de ikke anker, fortsatt mener at det er grunn til å frykte bevisforspillelse. Det var altså dette politiet hadde prosedert på, men retten var ikke enig.

Politiet har fått rettens medhold i at det er skjellig grunn til mistanke, så politiet kommer nå til å sette store ressurser inn på etterforskning.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Moren er løslatt, og det er nå bekreftet at politiet ikke vil anke kjennelsen fra Gjøvik tingrett, og moren vil bli løslatt i kveld.

Pressen var tilstede under fremstilling for varetekstfengsling i dag, men har referatforbud. Morens forsvarer har snakket med VGTV, og kommet med noen opplysninger om hva slags helsetjenester jenta har mottatt.

Jenta skal ha vært i kontakt med BUP "4 -5 ganger". Jenta skal ha hatt en sykehusinnleggelse over 5 uker i januar/februar 2015.

TV2 har trukket frem sitt eget anonymiserte intervju med mor fra 2012, der mor sier at mobbing på skolen utløste spiseforstyrrelse hos jenta, lenke; http://www.tv2.no/2016/01/04/nyheter/mo ... yn/7872767

Dagbladet skriver at rektor på tidligere skole benekter at jenta skal ha blitt mobbet, lenke; http://www.dagbladet.no/2016/01/06/nyhe ... /42638734/

Om kvalitet på behandling hos Barne- og UngdomsPsykiatrien, lenke til VG 04.03.2015; http://www.vg.no/nyheter/innenriks/hels ... /23408320/

Siterer:


Vårt helsevesen baserer sine vurderinger og sin behandling av pasienter på den bakgrunnsinformasjon man mottar fra hjemkommunen.

Epikrisene fra BUP og sykehusinnleggelsen må frem. Om det viser seg at mobbingen er bagatellisert av helsevesenet, har vi nå fått et helsevesen som viderefører kommuens maktmisbruk mot barn/foreldre som varsler eller klager pga kritikkverdige forhold i kommunen.

Varsleren/klageren blir stående alene, og blir motarbeidet av hele forvaltningen, og også helsevesenet.

Marianne har postet mens jeg skrev. Om bevisforspillelse, det er svært viktig at mor snarest mulig gir alle opplysninger hun har direkte til politiet, og uten at mor kan få sin hukommelse forstyrret av medieoppslag. Det er allikevel riktig å løslate mor.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Her er en ganske reflektert kommentar om saken, spiseforstyrrelser, alvorlighetsgraden og vanskelighetene rundt sykdommen og behandlingen av den. Fra en journalist i Aftenposten.

http://www.aftenposten.no/meninger/komm ... 06824.html

  

Ja, det var bra informasjon. Artikkelen heter:
Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord og er av Ingeborg Senneset.

Nå sier hun tilsynelatende omtrent det motsatte av det jeg sa om behandling:

"Det hjelper lite å behandle og behandle og behandle anoreksien – eller bulimien, overspisingen, selvskadingen, alkoholismen eller rusbruket for den saks skyld, om man ikke «behandler» årsaken. I 13-åringens tilfelle kan (med vekt på kan) det ha vært det dårlige miljøet på skolen. Uansett årsak: Prinsippet gjelder generelt. Sammenlign det med en valp med foten i en revesaks: Ville vi plastre og blåse på foten, eller åpne og fjerne klammen?"

Jeg skal ikke si meg uenig i at man bør prøve å finne frem til den opprindelige årsaken til at piken sluttet å spise normalt, for å hindre at hun fortsetter. Men her er vel mobbingen såpass fremtredende grunn at det holder for en stund? Jeg tror uansett ikke det hjelper så mye før man har fått henne opp i nogenlunde normal vekt igjen, for når man kommer under en viss vekt, forandrer sultfølelsen og følelsene for mat seg, og da er det et helt fysisk forhold. (Ja, det er psykisk også, for hjernen er som kjent et organ i kroppen.) Jeg tror derfor ikke analogien med revesaks er helt god når det gjelder det barnevernet & co driver med; det er nærmest analogt med å si at grunnen til valpens misère er å finne i relasjonen mellom valpen og moren (tispen), som ikke sørget for at valpen ikke ble urolig, men lot den rote seg bort i saksen, så nå skal man studere tispen og det hun gjør galt. Akkurat som Ingeborg Senneset sier bør man gå rett på å fjerne det som er det farligste i øyeblikket: saksen. Det farligste ved anoreksi er anoreksien, mangelen på tilstrekkelig næring.

Uansett hva BUP (som piken har vært hos flere ganger, visstnok) og barnevernet tror de kan bedrive av psykologisk "skarpsinn" i sin søken etter årsaker, hjelper ikke det på det manglende næringsinntaket, og befatning med nettopp barnevernet og BUP har det med å få alt fornuftig i livsførselen til folk til å stoppe opp, fordi disse etatene har en forkjærlighet for å angripe foreldre, som de "antar" er den "egentlige" grunnen til alt som ikke er problemfritt. Det minner litt om Freuds resultater: Han behandlet en del pasienter med sin oppfinnelse psykoanalyse. Hvor mange av dem ble kurert: Null. Resultatene av hans behandling er ganske opplysende.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Her var artikkelen fra nrk:

– Sjelden med spiseforstyrrelser i barneskolealder
Det er sjelden, men det skjer, at barn i barneskolealder utvikler spiseforstyrrelser. – Tilstanden blir ofte svært alvorlig, både psykiatrisk og kroppslig, sier psykiater Finn Skårderud.
nrtk, Hedmark og Oppland, 6 januar 2016

"Psykiater Finn Skårderud sier spiseforstyrrelser ofte kan bunne i mobbing. Det er noe han har sett i sin praksis som behandler.
    – Jeg er slått av hvor dypt mobbing kan stikke, blant annet med spiseforstyrrelser som et mulig utslag."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Når man søker på nettet på sykdommen, ser man jo at der er ulike måter å både forklare og behandle anoreksi, og at primærhelsetjenesten ofte vet for lite om problemet. Ernæring er jo som prof. Skånland sier det sentrale i behandlingen, fordi det gjenoppretter kroppens normale funksjoner, sultfølelse osv.

Det er greit at politiet nå etterforsker alle sidene ved dette, ikke minst siden de også vil etterforske hjelpeapparatet. Kanskje kunne politiet unnlatt å sikte moren, og heller etterforsket dødsfallet for å se om det kunne ligge straffbare forhold bak.

Det som slår meg er at enhver barnevernssak hvor barn skal fjernes fra sine foreldre, burde vært politietterforsket, og gjerne eksponert i mediene slik som denne saken, med nye perspektiver i kommentarspaltene hver dag, etter hvert som ny informasjon fremkom. Ethvert barn som havner i offentlig omsorg er ikke mindre viktig enn denne stakkars jenta som døde og nå vekker vårt engasjement og våre følelser.

I dag forbigås sakene i stillhet. Ingen spekulasjoner i forumer som denne. Ingen kommentarer eller på den ene og på den andre siden. Bare lukkede dører og drepende taushet. Denne tausheten skal være bra for barnets rettssikkerhet, mener både barnevern og presse. Den beskytter barnet mot foreldre som jeg selv, som er troende til nesten hva som helst for å beholde barna våre.

Men tilbake til saken. Det synes uansett nokså åpenbart at dette er komplisert: Moren skal forholde seg til mange og mye: Hun skal forholde seg til skolen, til barnevernet, til fastlegen, til spesialisthelsetjenesten. Hun skal forholde seg til en 13-årings egen opplevelse og ønsker, og så vidt jeg forstår, trusler om selvskading dersom hun igjen må på sykehus. Oppi dette også utpreget mobbeproblematikk som moren skal håndtere, fordi den kanskje ikke blir håndtert av dem som har ansvaret.

Hvordan har moren og datteren erfart at de fikk hjelp ved tidligere anledninger? Har jenta objektivt sett hatt effekt av tidligere behandlinger? Har mor og datter hatt et tillitsfullt forhold til barnevernet? Har de følt seg truet av barnevernet? Følger fastlegen opp? Har de i det hele tatt en fastlege? Følger spesialisthelsetjenesten opp? Har de blitt innkalt til kontroller? Har de unnlatt å møte til kontroller uten at noen har grepet fatt i dette? Fungerer kommunikasjonen mellom mor og hjelpeapparat, og kommuniserer hjelpeapparatet innbyrdes? Har hjelpeapparatet en felles forståelse av problematikken, og ikke minst - har barnevernet sin egen forklaring på det hele, uavhengig av den involverte fagekspertisen?

Har datteren flere ganger tidligere vært like avmagret, uten at det skjedde noe akutt, slik at moren ikke er forberedt på at det kan skje en plutselig forverring av tilstanden? Begynner hele situasjonen å tære på morens vurderingsevne? Er hun utmattet? Sliten? Oppgitt?

Midt oppi dette virvaret av faktorer forlanges det at moren, som ikke er en fagperson, og som befinner seg i en fortvilet situasjon, også skal ha en nøktern forståelse av datterens sykdom og dens utvikling.

På bakgrunn av kompleksiteten i dette sier det seg nesten selv at man bør være tilbakeholden med å konkludere med at moren har gjort seg skyldig i noe som helst, før det eventuelt er ettertrykkelig bevist.

Nå begynner jeg forresten å få respekt for barneombud Anne Lindboe, som rører ved en institusjon som man av og til føler har noe i retning av diplomatisk immunitet, og som få tidligere har våget å røre ved: Fylkesmannen

http://www.nrk.no/norge/barneombudet_-_ ... 1.12738463

"Lindbo mener Fylkesmannen generelt sett ikke fungerer som klageinstans for mobbing i skolen."

Lindboe er på sporet. Kanskje noen etter hvert også ser parallellene til Fylkesmannens klagebehandling i barnevernssaker.

Når Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland ikke liker kritikken fra barneombudet, er Lindboe nokså frisk tilbake:

– Det er vår jobb å påpeke mulig systemsvikt, også når det gjelder Fylkesmannen.

Siterer:
– Jeg vil ikke å gå inn i saksbehandlingen. Men det var ikke mange dagene etter at vi fikk den første klagen, at vi tok kontakt med skolen, og skolen har gjort en del grep, sier Svarstad Haugland.

Hun mener Barneombudet «bruker» 13-åringens sak til å fremme egne meninger.

Krangel mellom etatene kan sikkert føre til noe godt. I det minste.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  

Vi kjenner godt til Valgerd Svarstad Haugland. Som KrF-politiker var Svarstad Haugland til betydelig skade da Adele Johansen etter å ha fått Norge felt i Menneskerettighetsdomstolen prøvet å få kontakt med datteren igjen, og få hindret at datteren ble tvangsadoptert bort. Valgjerd Svarstad Haugland var da barneminister, og snakket akkurat som hennes departement gjorde og gjør i alle barnevernssakene.

Noe tidligere, i 1995, uttalte hun uenighet i at barnevernet gjorde overgrep i saker hvor de tok barn fra foreldrene. Hun mente tvert imot at det var så mange som ikke egnet seg som foreldre at barnevernet skulle ta langt flere barn. Dette uttalte hun da Norge var blitt funnet skyldig i Menneskerettighetskommisjonen (som den gang var første instans, før Norge tok saken videre til Domstolen, men ble dømt der også).

Les enfants, la Protection de l'Enfance et les parents

(I denne artikkelen sier forfatteren at en politiker fra KrF, som er absolutt imot abort, burde være mere opptatt av at de barna som foreldre har valgt å føre frem, får hjelp av barnevernet til å bli hos sine foreldre, selv når disse ikke er så "egnet" som Svarstads ideal ønsker.)

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Det ser ut til at det nå kommer litt klar opplysning om anoreksi som tar oppgjør med "ekspertene" som automatisk plasserer skyld hos moren. Blant annet barnevernets folk rundt om, som ofte bruker sin tid på å sitte og lese på nett hva fortvilede foreldre skriver om hvordan barnevernet behandler deres familier, for å bruke dette mot foreldrene i rettssakene, bør isteden få pålegg om å lære seg noe skikkelig, som dette.

*

Anoreksi holdt på å koste Cathrine (20) livet
Det er ikke uvanlig å dø hvis man lider av alvorlig anoreksi, ifølge flere eksperter. Cathrine Fragell (20) har vært døden nær flere ganger. – Jeg var livredd, men jeg følte meg aldri tynn nok, sier hun.
nrk Norge, 7 januar 2016

"Det er vitenskapelig kjent hvordan kroppens organer brytes ned av ekstrem avmagring.
    – Kroppen går på sparebluss når den er ekstremt avmagret. Da krymper alle organer i takt med vekttapet. Hjernen og hjertet krymper. Muskulaturen blir mindre og muskelkraften blir betydelig svekket.
    Slik beskriver Øyvind Rø, professor og forskningsleder ved regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, de siste månedene før døden blir et faktum på grunn av ekstrem avmagring.
Utsatt for hjertestans
    Rø ønsker ikke å kommentere dødsfallet til 13-åringen spesifikt, men utelukker ikke at hjertestans kan være dødsårsaken.
    – Ved hjertestans inntreffer døden umiddelbart. Med eventuelt oppkast og misbruk av avføringsmidler og vanndrivende piller, kan kroppen også miste mye salt og bli enda mer utsatt for hjertestans.
    Jorunn Sundgot-Borgen bekrefter at hjertestans kan være en konsekvens av alvorlig anoreksi. Også hun uttaler seg på generelt grunnlag.
    – Organene svikter når kroppen brytes så mye ned, og det er flere tilfeller hvor folk har dødd av hjertestans, sier professoren ved Norges idrettshøgskole."

*

Psykiater: – Mange med spiseforstyrrelser ønsker ikke å bli friske
Lillehammer (NRK): Barne- og ungdomspsykiater forklarer at mange med spisevegring har lav motivasjon for å gi slipp på sykdommen.
nrk Norge, 7 januar 2016

"Den landsdekkende interesseorganisasjonen, ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, får bekymrede telefoner fra foreldre etter at den 13-år gamle Bærumsjenta ble funnet død.
    – Kompetansen på feltet mangler. Jeg håper at når noe så tragisk skjer så skjer det også noe så de som virkelig trenger det får hjelp, sier Irene Kingswick, generalsekretær for den landsdekkende interesseorganisasjonen, ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser.
….. . . .
    – De tilbakemeldingene vi får fra foreldre er at når de oppsøker enten helsesøster eller fastlege så føler at de ikke blir trodd på eller at problemet blir bagatellisert. Til slutt så gir de opp fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor, sier Kingswick."

*

Eksperter om å ha barn med spisevegring: – En voldsom påkjenning
vg, 7 januar 2016

"– Det er svært belastende for foreldre å oppleve at et barn får anoreksi. Det kan sette hele familiens dynamikk på spill. Enda verre blir det hvis man opplever at barnet ikke blir tatt på alvor, eller at samarbeidet med helseapparatet ikke fungerer. Ofte har også foreldre behov for støtte."

*

TV-debatt om spiseforstyrrelser
nrk 7 januar 2016

Her nevnes det ikke at barnevernet ikke har noen kunnskap eller behandling som er til hjelp. Mari Trommald hevder for eksempel at barnevernet har en stor "verktøykasse", og at barn som får "hjelp" fra barnevernet, trenger den hjelpen de får. Elisabeth Backe-Hansen taler denne gangen fornuft mht at barnevernet bør begrense seg, men også hun tar for gitt at barnevernet har ekspertise til å ta seg av de mest alvorlige, kompliserte sakene.

     

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ja, det ser ut til at fornuften etter hvert får innpass når saken blir eksponert på denne måten, og fagfolk får uttale seg om vanskelighetene ved anoreksisykdommen.

Selv om resultatet av denne prosessen foreløpig er usikker, kan man godt si at medieeksponeringen i denne saken er en del av morens rettssikkerhet. Dersom ikke pressen hadde engasjert seg, er det godt mulig at politiet ville konkludert med en lettvint, og kanskje barnevernsinspirert forståelse av saken.

All medieeksponeringen bidrar nok til at politiet er nødt til å gå grundigere til verks, og også se på hvordan prosessene i hjelpeapparatet har bidratt til situasjonen som oppsto.

Jeg heller til å tro at morens advokat får rett til slutt, - at politiet frafaller siktelsen.

For øvrig er det vondt å tenke på alle barnevernssaker som ikke blir eksponert og kommentert av mediene og ekspertene slik som i denne saken, og som dermed går sin skjeve gang gjennom nemnd og rett, og ender med at barnevernets virkelighetsforståelse, som ofte dreier seg om å plassere skyld hos foreldre, vinner frem.