Anne Brit Raaen wrote:
Da lillebroren min ble født (1966) måtte mamma være lenge på sykehuset pga. komplikasjonene. Pappa lå på anlegg og det var heller ikke noe som het omsorgspermisjon. Vi fikk en husmorvikar som vi elsket, og som jeg fortsatt minnes med glede.
Da min søster, alenemor med en datter på to år, ble sengeliggende i flere måneder pga. isjias (1993) fikk hun som eneste "hjelp", tilbud om fosterhjem til datteren. Snakk om å gå baklengs inn i framtiden.
... og før i "gamle dager" var det helt vanlig at kvinnene hadde "tjeneste-jente" i huset de første ukene og månedene etter en barnefødsel. Det var allment akseptert at oppgavene var for mange og tunge for en barselkvinne. I det minste vet jeg at min egen bestemor hadde tjenestejenter i huset og at min mor ble "lånt" ut til å hjelpe nabokvinnene fra hun var i konfirmasjonsalderen.
I min barndom hadde vi fra tid til annen husmorvikar hvis mamma var syk. Det var en kvinne som kom hjem til oss og utførte husarbeid og laget mat og passet oss barna inntil pappa kom hjem fra jobb. Terskelen for å få husmorvikar var relativt lav, og det var ikke påkrevet med 3 måneders "utredning"; de kom på dagen hvis behovet var der.
Da mine barn var små var det også mulig å få husmorvikar, og jeg hadde det i perioder da jeg var syk i forbindelse med svangerskap. Nå er det 20 år siden. Eksisterer denne tjenesten i det hele tatt mere?
Forresten: Er det noen av dere som har sett en barnevernspedagog gjøre ETT ENESTE fornuftig stykke arbeid? Henter de barn til skolen hvis moren sitter med benet i gips? Tar de oppvasken hvis moren ligger i senga med rygg-prolaps? Neida, hvis de viser seg så er det for å skrive rapporter.
Og apropos det: På mødrehjemmet Aglo stiftelse ved Stjørdal erfarte min datter følgende: Det var bl.a. en mamma med et spedbarn der, en mor som de ansatte åpenbart mente var for dum til å ha barn. Barnet, en liten gutt, fikk melken sin fra flaske, men mamma'n ga for varm melk slik at barnet begynte å gråte. De ansatte veiledet henne ikke, slik man skulle tro at de var der for. Nei, de tittet på hverandre med løftede øyebryn, og trakk seg tilbake til kontoret - for å skrive sjikanøst i journalen selvfølgelig.
Barnet ble tatt og plassert i fosterhjem. Mamma'n og bestemoren måtte reise den tunge veien med gutten til hans nye "hjem" sammen med en barnevernspedagog.