Å vurdere i andre menneskers liv, er ingen enkel sak. Man vurderer alt fra korsfestelse og heksebrenning til jødeutryddelse og stjeling av barn.
I Norge kaster man mødre ut av landet og beholder babyene. Det er en kynisk perversitet i familiepolitikken som man ikke skulle tro var mulig i ett påstått opplyst land.
Men dette med feil vurderinger gjelder selvsagt de andre og ikke "meg"/"oss". "Før" og i "andre kulturer"... "Nazistene", "kommunistene", "uvitende",... og alle grupper vi liker å ikke like - det er DE som vurderer feil.
Om vi ikke VET når vi TROR vi vet - hvordan avsløre at overbevisningen vår om andre ikke er sannheten?
Vel, til dette har vi alt fra objektivitets- og inhabilitetsbegrep til flere tusen års filosofisk historie. Det siste århundret har da også vitenskapsfilosofien og vitenskapslære, med alt fra statistikk til begrep som empiri, evidens, signifikant forskning, falsifikasjon, osv, gitt oss tankeverktøy til å stadig gripe sannheten bedre, eller til å avsløre det usikre.
Problemet er at man ikke forholder seg til slikt. Man lever og diskuterer gjerne som om 2000 år med filosofisk historie ikke finnes.
I barnevernet ignorerer man falsifikasjon ("faget" er et sammensurie av hypoteser og liksom-teori). Man ignorerer signifikant forskning og lar heller Magne Raundalen, Kari Killén og deres yngre likesinnede proklamere "Sannheten". BUDSKAPET er "faget".
Noen hevder seg være evidensbaserte og bruker evidens på laveste nivå, som de underbygger sin overbevisning med, mens de undergraver evidens på høyeste nivå.
Alt dette har vert kjent i lang tid.
I Danmark og Sverige har man samme barnevernsideologi og -ukultur. Som illustrasjon på menneskets manglende evne til å vurdere i andres liv, kan jeg vise til den danske forskningen som viser at sjansen til å dø, bli narkoman, osv er flere ganger større om man vokser opp i barnevernet enn hos rusmisbrukere, alkoholikere, psykisk psyke, osv.
Barnevernet vurderte barnas prognoser, og flerdoblet kriminalitet, rusmisbruk, psykisk sykdom, selvmord, osv.
http://statensnet.dk/pligtarkiv/fremvis ... 0&iarkiv=1Men hvorfor bry som om denne og annen forskning når man har erfaring, selektive minner, subjektive opplevelser, ideologi og moralisme? Ja, hvorfor heve seg fra antikkens tankeredskap?