Akershus fylkeskommune / Asker kommune – oppreisningsordning


Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn
Akershus fylkeskommune har etablert en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep.
Asker kommune, 8 august 2016

Fylkeskommunen og kommuner ønsker med dette å ta et moralsk ansvar for urett som er begått. Oppreisning gis i form av en uforbeholden unnskyldning og utbetaling av et pengebeløp. Asker kommune har tilsluttet seg ordningen, og har dessuten forlenget søknadsfristen med et år til 1. november 2016.

Det som til stadighet er påfallende med disse erstatningsordningene, er at perioden de gjelder for til stadighet kryper nærmere nåtiden. Her er det 2003:

Ordningen gjelder for personer som:
ble plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1980-2003,
som opplevde omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert på institusjon (barnehjem, ungdomshjem, behandlingshjem e.l.) eller fosterhjem.
Selve institusjonen/fosterhjemmet kan godt ha vært utenfor Akershus, men barnevernet i Akershus må ha hatt ansvar for plasseringen.

Det er påfallende fordi norsk barnevern og alle myndigheter som styrer dem eller holder sin hånd over dem SAMTIDIG i enhver KONKRET sammenheng (dvs i diskusjoner hvor enkeltsaker bringes frem), avviser at noe som helst kritikkverdig preger norsk barnevern I DAG – det som kanskje ikke var bra, hevdes alltid å ligge langt tilbake i fortiden, mens alle barnevernstiltak på det som er diskusjonetidspunktet "i dag", forsvares for fulle mugger, og mennesker som avslører og opponerer, søkes truet til taushet.
    Og søknadsfrister forlenges stadig.
    Det er også påfallende at slike erstatningsordninger, som til å begynne med vanligvis var begrenset til hva barn hadde lidd på institusjoner, oftere også omfatter fosterhjem, som av barnevernet samtidig forsvares som særlig betryggende for barn.
  
Norske myndigheter og norsk samfunn har et nærmest schizofrent splittet forhold til barnevern: Man ser og man ser ikke.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ja , det er påfallende. Som jeg har sagt før: Kommunene starter branner og sender ut brannslokkere hakk i hæl. Men vi vet jo alle hvordan en branntomt ser ut: Den er ubeboelig selv om brannvesenet kom raskt til åstedet. Skaden har allerede skjedd.

Tenk om et kommunalt hode reiste seg på et møte med barnevernssjefen og spurte: " Kanskje vi skulle forsøke å forebygge isteden, og ikke omplassere så mange barn?"

Et slikt resonnement høres kanskje logisk ut. Likevel:

Visse tanker er tabubelagte. Jeg tror alle forstår at et slikt forslag ville være så fornuftig at det derfor også er helt utenkelig. Enhver som bringer nyttig tankegods inn i et slikt forum vil sannsynligvis også risikere både stilling og kommunal karriære.

 

Forebygge – – Det er bare det at barnevernet lider av allusinasjoner også, slik mange mentalt syke gjør: De tror: "Vi ser det er noe i veien i familien". Derfor blir forebyggingen feilrettet, og tiltakene er også så hjelpeløse og i seg selv belastende at det ender med at det BLIR noe i veien i familien: Barnevernet driver familien i senk. Så lenge de er der, får familien ikke kommet seg.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg mener selvsagt forebygge i min betydning av ordet. Det betyr at man forebygger simpelthen ved å la være a overta omsorgen for barnet, eller ved at barnevernet ikke gjør noe i det hele tatt.

Det er jo det som er det særegne ved barnevernsfaget; at målgruppen for tjenesten totalt sett antagelig ville hatt det bedre om barnevernet holdt seg helt unna.

Til sammenligning blir det nesten som at ambulansepersonell har så lite å fare med at de må holde seg unna ulykkessteder for å bedre prognosen for skadde. En så dårlig kvalifisert akuttberedskap når det gjelder liv og helse hadde ingen akseptert.

Når det gjelder barn aksepterer vi åpenbart hva som helst. Da slår vi oss også til ro med at folk kjøres bort i ambulanse, uten at de er syke eller skadde.

Det tragiske er at dette ikke en gang er en spissformulering; Det er en logisk slutning på grunnlag av alt vi rent faktisk vet om barnevern og resultatene av virksomheten. Det er også grunnen til at både vi som har opplevd barnevernet på nært hold og involverte fagfolk protesterer og uttrykker alvorlig bekymring.

Min personlige mening er derfor også at hjelp må gis av andre, når den trengs.