Høyesterett forkaster anken:http://www.dagbladet.no/nyheter/hoyeste ... t/67021783Stikkord: Jente som hørte stemmer (kjennetegn ved psykose) og drepte med 21 knivstikk var ved sine fulle fem da hun drepte og kan derfor dømmes. Hun er imidlertid ikke ved sine fulle fem nå (erklært psykotisk) og dømmes derfor til forvaring som første barn i historien.
Her har de sakkyndige fått en delikat oppgave. De skal ved hjelp av sin spesielle innsikt avgjøre nøyaktig når jentas psykose begynte. Og utifra sin helt unike kompetanse har de klart å tidfeste omslaget fra tilregnelig til utilregnelig til
etter at jenta drepte. Mens legene som behandler jenta nå antagelig ikke innehar de samme kvalifikasjonene, ettersom de mener at hun hadde tegn til psykose allerede
før drapstidspunktet, eller i alle fall "rundt drapstidspunktet" som det står. De sakkyndige betrakter også omsorgssvikt som noe av forklaringen. Dårlige foreldre?
Og retten stoler mer på de sakkyndige.
Det er altså kjente toner for alle som har vært i nærkamp med barnevernet.
Det er små marginer som skiller. Hadde jenta vært psykotisk da hun begikk drapet, var også hun et offer i denne saken. Da hadde historien vært nok et tragisk eksempel på dårlig barnevern. Og helsevern. Nå ble hun erklært tilregnelig i gjerningsøyeblikket, og dermed blir jenta sittende tilbake med all skyld og en enda mørkere fremtid.
Hvorfor har ikke advokaten til jenta problematisert det faktum at en av de sakkyndige tar regelmessige oppdrag for barnevernet? Og hvor er den såkalt kritiske pressen? Selv om barnevernet ikke er part i saken har den indirekte implikasjoner for hvordan man skal betrakte barnevernets ansvar.
Dessverre tror jeg at advokatene kvier seg for å stille slike berettigede spørsmål. Og når ingen av aktørene stiller etiske, prinsipielle og rettssikkerhetsmessige spørsmål ved prosessene de deltar i, har dette fått utvikle seg. Hvor mange advokater har eksempelvis våget å stille spørsmål ved nemndslederes uhildethet? Det kunne åpenbart være grunn til det noen ganger. Vi trenger kanskje noen rabiate advokater som ikke bryr seg om de skaper dårlig stemming i rett og nemnd.
Det mest grelle eksempelet på denne totale mangelen på refleksjon er at vi i dag har en situasjon der mange hevder at sakkyndige oppnevnt av part i saken i realiteten bestemmer utfallet av begjæringer i Fylkesnemnda. Nemnda følger stort sett de sakkyndige, og de sakkyndige støtter stort sett barnevernet. Sakkyndige som ikke støtter barnevernet får færre oppdrag, hevder noen. Dersom det er tilfelle, er prosessene som dømmer barn på livstid intet mindre enn skandaløse. Men vi lever åpenbart godt med slike "rettsprosesser" som ikke en gang foregår i retten.
Men tilbake til institusjonsdrapet: Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken. Og jeg er verken jurist eller psykiater. Men jeg liker ikke det jeg leser. Familien til den drepte har tilsynelatende ønsket at jenta ble dømt, og det er forståelig. Men kanskje hadde ting tatt en annen vending om flere forsto at også den dømte kan være et offer i denne saken.
Skuffende at Høyesterett ikke følger opp.