Jeg er helt enig i at det høres ut som om politiet (og sikkert også barnevernet og de offentlige instansene som politiet har avhørt) skjevvinkler virkeligheten. Man skal heller ikke se bort fra mulig direkte løgn til politiet fra disse instansene som er avhørt.

Jeg vet ikke noe som ikke har stått i avisene, og vil naturligvis ikke påstå noe. Men jeg har en spekulasjon å komme med:

Hvis det er tilfelle at moren har oppfordret datteren til overfor barnevernet å skjule hvor tynn hun var og hvor lite hun veiet, da barnevernet ville veie henne, er det ikke da mulig at både datteren og moren har vært redde for barnevernet, redde for at barnevernet ville ta datteren? Det er jo nærliggende å tro at hvis barnevernet fant ut at hun var sterkt anorektisk, ville de tillegge moren skylden og holde datteren isolert fra moren, som er den som datteren har hatt å støtte seg til. Det er jo ganske vel kjent at barnevernet ofte ikke gjør noe effektivt ved sykdom, tvert imot. Det er derfor grunn til å være redd for å bli tatt under barnevernets omsorg hvis man er syk eller hvis man er foreldre til barn som er syke. Barnevernet hører ikke på foreldre, men driver på etter eget forgodtbefinnende.

Dette er ikke tatt ut av luften. Anoreksi og andre spiseforstyrrelser er blant sykdommer som spekulativ psykologi har "diagnostisert" som foreldres skyld fra flere tiår tilbake, og det er ikke tatt noe oppgjør med den tankegangen i dag heller, tvert imot.
Noen avsnitt om anoreksi her  13 juli 2015
Invitasjon – Åpen rettssak mot barnevernet i Bærum  6 november 2009

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

 
  
Et intervju med moren:

Tiltalt mor til TV2: – Jeg så det ikke
TV2, 26 september 2016

"For moren, Camilla Lem Heggelund (45), kom tiltalen som et sjokk.
    – Det var jo så feil som det kunne ha blitt. Jeg er så sjokkert, marerittet bare fortsetter, det er uvirkelig. Så mange års kamp for å få hjelp, også plasserer de denne tiltalen på meg i tillegg, sier hun til TV 2."

"Heggelund forteller om et skolesystem og helsevesen som ikke har hørt på henne da hun sa datteren ikke hadde det bra.
    – Helsevesenet har ikke hjulpet oss. Hun følte alltid med skam og skyld, følte alltid at det var noe galt med henne, etter kontakten med dem, sier hun."

"– Jeg har aldri nektet datteren min legehjelp. Dette er tatt helt ut av sammenheng. Episoden det henvises til i tiltalen dreier seg om stoffskifte, der hun hadde noen unormale verdier. Det skulle undersøkes igjen en etter noen måneder, fastlegen vår sa det ikke var nødvendig å sjekke det igjen før. Datteren min ble urolig og ville sjekke det igjen før hos en privat lege. Det sa jeg ikke var nødvendig, og at vi skulle vente til fastlegen ville ta nye prøver, sier hun."

*

Mor til 13-åring: - Så ikke at datteren var i ferd med å dø
Nettavisen, 26 september 2016

"Moren, Camilla Lem Heggelund (45), sier dette i et intervju med TV 2.
    – Vi hadde fyrverkeri, vi gledet oss, og skulle spise andebryst. Det var nyttårsaften. Vi hadde også spart noen julegaver fra julaften som vi skulle åpne. Dagene før hadde vi måltider, hun spiste. Jeg så det ikke, sier Heggelund."

"Lem Heggelund har hele tiden nektet straffskyld, og sier til NRK hun er sjokkert etter at tiltalen ble tatt ut.
    - Jeg ble helt sjokkert. Jeg er i sjokk ennå, jeg tror jeg er i et mareritt. Jeg føler det er helt uvirkelig. Jeg har stått på og kjempet for datteren min i alle år, og jeg kunne ha stått på i 20 år til, for det er det man gjør for barna sine. De aller fleste gjør alt de kan for ungene sine. Man kjemper og kjemper og kjemper, og så skjer det som ødelegger alt, sier hun."

"Tiltalt
Tiltalen skildrer hvordan moren gjentatte ganger skal ha forsøkt å unndra seg helsehjelp og inngripen."

*

Datteren (13) døde av avmagring: – Hun virket normal
VG, 26 september 2016

" 13-åringen ble sviktet av barnevernet både i Bærum og Valdres, ifølge fylkesmennene i Oppland og i Oslo og Akershus. Barnevernet lente seg for mye på helsevesenet og bekymringsmeldinger ble henlagt der det i stedet burde vært åpnet undersøkelser."

Det er vel ikke uvanlig at barnevernet lener seg på andre når det gjelder reelle problemer de selv ikke mestrer. (Den andre typiske reaksjonen fra barnevernets side er å late som om de mestrer dem.)

    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  
Tilsvarende fra nrk:

 – Det er som å være i et mareritt
nrk Norge, 26 september 2016

"– Jeg hadde selvfølgelig tatt henne med til sykehuset med en eneste gang hvis jeg hadde trodd det var noen som helst fare. Hun spiste tvert imot mer, var oppegående og klar, vi spilte spill, strikket, og hun løste julenøtter raskere enn oss andre, sier Camilla Lem Heggelund."

"– Hvorfor tok du henne med deg og flyttet til Beitostølen?
    – Fordi skolen ikke tok tak i problemer vi hadde meldt fra om. Da vi flyttet, avtalte jeg med den nye skolen at vi ønsket å ha hjemmeundervisning en stund, og tok sikte på vanlig igjen over jul. Hun trengte å få bygget opp tilliten til voksenpersoner i skolesystemet, og hun trengte litt ro, sier Heggelund."

"Heggelund mener de møtte behandlere som ikke skjønte hva datteren led av, og hvordan det skulle håndteres.
    I tiltalen heter det at moren skal ha unnlatt å sørge for at datteren fikk nødvendig helsehjelp. Det avviser moren.
    Hun opplyser at hun har tatt med datteren til både offentlig og privat hjelpe- og helseapparat i flere kommuner.
    – Noen steder ble hun sendt på vekten, fikk vite hvor mye hun veide, og fikk beskjed om at vekten var perfekt. Da ble jeg den dumme som tok feil, fordi jeg sa at hun spiste for lite og var blitt for tynn. Bare et par dager etter at hun hadde fått beskjed av lege om at vekten hennes var perfekt, var vi på Volvat, der de med en gang ga henne diagnosen anoreksi, sier Heggelund."

"I tiltalebeslutningen heter det at moren unnlot å bestille legetime til datteren, til tross for at datteren ba om det.
    – Hvorfor unnlot du det?
    – Fastlegen hadde tatt en blodprøve av henne for å sjekke stoffskiftet hennes. Det var litt avvikende verdier, men ikke noe alarmerende, og han sa at vi ikke skulle gjøre noe mer med dette før det hadde gått en stund, og det da skulle sjekkes igjen. Jeg har selv lavt stoffskifte, og datteren min leste seg opp på nettet på hva lavt stoffskifte kunne innebære, blant annet vektøkning. Fordi hun fryktet en slik vektøkning, ville hun at vi skulle bestille time hos en privatlege for å ta en ny blodprøve for å sjekke stoffskiftet igjen. Det sa jeg nei til, for fastlegen hadde jo sagt at det skulle gå litt tid før han sjekket igjen, sier Heggelund."

Typisk for anorektikere å tro at de blir for tykke, og være redde for det.

Jeg tror det er klokt av moren å uttale seg under fullt navn og med bilde.

  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg ser ikke den samfunnsmessige nytten av å tiltale en mor som har gjort sitt beste for datteren sin. Etterpåklokskap er den ypperste form for klokskap, blir det sagt. Skal man forvente at foreldre i en slik vanskelig og utmattende situasjon alltid skal ha patente og medisinsk faglig kompetente vurderinger av eget barn?

Morens begrunnelse for at hun ved et tilfelle ikke sporenstreks løp til legen er jo faktisk også ganske fornuftig. Likevel kan det vel tenkes at moren hadde ønsket at hun hadde gjort enkelte ting annerledes, når hun ser tilbake? Vil det ikke alltid være slik når et barn dør på denne måten?

Jeg synes politiet her driver på nøyaktig samme måte som barnevernet: Bestemmer seg for en konklusjon, så går de gjennom materialet og der vil de alltid finne ting de kan "ta" moren på.

Jo, takk, vi kjenner disse mekanismene, og vi har fått nok av dem! I slike prosesser er vi alle skyldige, og dette vet barnevernet meget godt. Det er alltid noe vi kunne gjort annerledes. Det er barnevernets næring. Angeren vår vil bli gransket av barnevernet og funnet for lett. Og gjorde vi det riktig, så kan du være sikker på at barnevernet mener at det også var feil. Politiet burde forsøke å holde dette på et litt høyere nivå.

Datteren hadde en sykdom hvor dødeligheten faktisk er meget høy, og hvor behandlingen til gjengjeld er meget vanskelig. I politiets fantasiverden hadde datteren vært frisk, i live og veid 65 kilo om moren hadde gjort alt riktig. Slik er ikke den virkelige verden. Så spørs det om man gjør noen som helst en tjeneste ved å straffe moren.

Av og til kan man lure på om rettsapparatet, og politiet inkludert, har beveget seg bort fra de grunnleggende intensjonene for tjenestene, nemlig å forebygge forbrytelse og å straffe kjeltinger. Riktignok forstår jeg at det å fange og tiltale virkelige forbrytere kan være nokså krevende.

Er dette politiets måte å forsøke å kompensere på? Får politiet økt selvfølelse ved å bruke store deler av sine knappe ressurser på denne typen mediesaker som egentlig bare er en stor tragedie og ingenting annet? Ved å misbruke rettsvesenet til meningsløs straffeforfølgelse, hente spedbarn på fødeavdelinger eller ved stadig vekk og kritikkløst kaste seg på nedjakting av fortvilte og redde barnevernsrømlinger? All forskning viser i alle fall at barna sannsynligvis har null eller negativ nettogevinst av denne aktiviteten.

Det gjør ikke jeg heller. Du har mange fornuftige tanker omkring situasjonen som oppsto.

Men, her er mange involverte, det er to skoler, flere kommuner, barneverntjenester, kommunehelsetjenester, fastleger, sykehus osv.

Og det hersker ingen tvil om at dette barnet ikke fikk den helsehjelpen hun hadde behov for og rett på.

Spørsmålet blir da, hvem skal ta ansvar for at barnet ikke fikk helsehjelp?

Det er nok mange enkeltpersoner i denne saken som ønsker å løse dette ved å skyve alt ansvar over på moren. For å unndra seg oppmerksomhet rundt eget ansvar.

Og legg merke til hva moren sier selv, i innlegget overfor ditt. At flere leger skal ha sagt at datterens vekt var "perfekt".

Flere helseinstitusjoner og fastleger er fremdeles under granskning.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Jeg synes det er utrolig av en mor å ikke klare å se at datteren er faretruende mager. Med en BMI på 8 må hun ha vært svært tynn.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for barna. Moren burde ha fått datteren innlagt på sykehus. Isteden valgte hun å ta henne med på hytta for at hun skulle "få ro". Det høres uansvarlig ut.

Det er mulig at moren var så redd for Bærum barneverntjeneste at hun ikke våget oppsøke helsetjenesten. "Barnevernet" er en fryktinngytende institusjon som medvirker til at barn ikke får den hjelpen de trenger.

Hadde ikke moren vært alene om omsorgen ville datteren kanskje fått helsehjelp? En far og mor er bedre beslutningstakere enn en enslig mor. Familiens oppløsning er ikke bra for barna.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Hun har jo vært innlagt på sykehus, som har skrevet henne ut igjen.
"I februar i fjor ble 13-åringen utskrevet fra Drammen sykehus hvor hun hadde vært innlagt i fem uker, ifølge morens forsvarer."
viewtopic.php?p=36457#p36457

Da moren ikke ville bestille legetime for datteren, var det fordi datteren var redd for at hun ville bli for tykk! :
"Jeg har selv lavt stoffskifte, og datteren min leste seg opp på nettet på hva lavt stoffskifte kunne innebære, blant annet vektøkning. Fordi hun fryktet en slik vektøkning, ville hun at vi skulle bestille time hos en privatlege for å ta en ny blodprøve for å sjekke stoffskiftet igjen. Det sa jeg nei til, for fastlegen hadde jo sagt at det skulle gå litt tid før han sjekket igjen, sier Heggelund."
viewtopic.php?p=38138#p38138

"Minst fem forskjellige klinikker og helseinstitusjoner var involvert i behandlingen av den 13 år gamle jenta som døde på Beitostølen nyttårsaften. Politiet undersøker hvem som stanset behandlingen.
    Ifølge Budstikka har Fylkesmannen i Oslo og Akershus bedt en rekke instanser gi en orientering om deres befatning med jenta.
    Dette er blant annet to fastleger, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vestre Viken, BUP-Vest, avdeling Vinderen og Oslo universitetssykehus, Regional seksjon for spiseforstyrrelser. Ifølge avisen er fastlegene også bedt om å utlevere to fullstendige journaler."
viewtopic.php?p=36779#p36779

"Jenta skal ha vært i kontakt med BUP "4 -5 ganger". Jenta skal ha hatt en sykehusinnleggelse over 5 uker i januar/februar 2015."
viewtopic.php?p=36417#p36417

"Moren skal forholde seg til mange og mye: Hun skal forholde seg til skolen, til barnevernet, til fastlegen, til spesialisthelsetjenesten. Hun skal forholde seg til en 13-årings egen opplevelse og ønsker, og så vidt jeg forstår, trusler om selvskading dersom hun igjen må på sykehus. Oppi dette også utpreget mobbeproblematikk som moren skal håndtere, fordi den kanskje ikke blir håndtert av dem som har ansvaret."
viewtopic.php?p=36436#p36436

"I tiltalen heter det at moren skal ha unnlatt å sørge for at datteren fikk nødvendig helsehjelp. Det avviser moren.
    Hun opplyser at hun har tatt med datteren til både offentlig og privat hjelpe- og helseapparat i flere kommuner.
    – Noen steder ble hun sendt på vekten, fikk vite hvor mye hun veide, og fikk beskjed om at vekten var perfekt. Da ble jeg den dumme som tok feil, fordi jeg sa at hun spiste for lite og var blitt for tynn. Bare et par dager etter at hun hadde fått beskjed av lege om at vekten hennes var perfekt, var vi på Volvat, der de med en gang ga henne diagnosen anoreksi, sier Heggelund."
viewtopic.php?p=38138#p38138

    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Hun burde ha vært innlagt igjen.



Moren innrømmer at hun unnlot å bestille legetime til datteren.



Vekten kan umulig ha vært "perfekt" når datteren hadde en BMI på 8. Det kan man se med det blotte øye. Moren har etter min mening, handlet grovt uaktsomt. Anoreksi krever langvarig behandling. Det er langt verre at datteren døde enn at hun skulle havne under "barnevernet". Det er mulig at "barnevernet" ikke ville gitt henne den oppfølgingen hun trengte, for tantene har ikke peiling på medisin, men de ville ha pliktet å sørge for at hun kom under behandling. Det er tragisk at hun døde. Det burde vært unngått. Moren handlet på mange måter lik "barnevernet". Der stoler de på magefølelsen sin istedenfor å bruke sunn fornuft. Moren snakker typisk om at hun ville gi datteren "ro". Det er som å høre tantene.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Jeg er overhode ikke i stand til å lese uttalelsene på den måten Agrippa gjør. For eksempel ville datteren ha legetime fordi hun var redd for å bli for tykk! (anorektikere er erfaringsmessig omtrent umulige å snakke fornuft med når det gjelder vekt og kropp, det gjaldt vel kanskje for denne piken også). Det var ikke moren som ikke ville at hun skulle på sykehus, det var datteren som visst maste seg til å utskrives igjen, samt at helsevesenet ikke har gitt henne effektiv behandling for det (den vanlige "behandlingen" for anoreksi i Norge er psykoterapi, som naturligvis ikke duger).

Agrippa:"Vekten kan umulig ha vært "perfekt" når datteren hadde en BMI på 8."

Men det var altså ikke moren som mente vekten var perfekt, det var helsevesenet.

Det er ikke så enkelt for en forelder å beordre tvangsinnleggelse, hvis helsevesenet sier at piken er normal. Det var altså moren som tok datteren med til Volvat og fikk diagnosen anoreksi, etter at det almindelige helsevesenet hadde "funnet ut" at hennes vekt var normal!?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg mener det kan se ut som om også moren ble mobbet. Om det moren sier er korrekt, at lege skal ha avvist morens bekymring med at datterens vekt var "perfekt".

Moren ble intervjuet av TV2 4. august 2012, deler av intervjuet er gjengitt her:
Moren til TV 2 i 2012: – Min datter skal bli helt frisk

Moren forteller her detaljert om en episode som skal ha utløst spisevegring hos datteren.

Spørsmålet er om mor og datter ble gjenkjent i lokalmiljøet. Om barnet som fikk skylden for spisevegringen, og/eller barnets foreldre/pårørende/venner, har kjent igjen personer fra reportasjen. Om dette intervjuet på en eller annen måte var blitt kjent i lokalmiljøet, og har påvirket mobberne og mobbingen negativt.

I intervjuet anbefaler moren at mobbeofre bytter skole. At det skal ha løst problemene i deres tilfelle. Samtidig antyder overskriften at datteren ikke er helt frisk, ikke ennå.

Vi vet at datteren ble innlagt og fikk behandling for spisevegring, ca 5 uker i januar og februar 2015. I denne perioden fikk ikke datteren ha kontakt med moren, jeg har ikke link men vet jeg har lest det. At datteren måtte lure seg ut av sykehuset på kvelden for å ringe moren på mobiltelefon. Det er rart. At datteren i en så sårbar situasjon ble nektet kontakt med moren.

Ren spekulasjon fra min side; barnevern/Bærum kommunehelsetjeneste har informert helsevesenet/datterens behandlere om at spisevegringen skyldes mors omsorgssvikt, og/eller mors mer-eller-mindre-alvorlige personlighetsforstyrrelse.

Det vil stemme med at helsevesenet utelater mor fra behandlingen av anoreksien, og stemme med at leger avviser mor med at datterens vekt er "perfekt".

I så fall er det mulig at det finnes meget negative karakteristikker av mor i datterens journaler og helsepapirer. Uten morens eller datterens vitende.

Morens advokat må sette alt inn på å få tak i alle helsepapirer om datteren.

Her er mange opplysninger som ikke har kommet på bordet ennå.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Det hender jo at foreldre aktivt forsøker å skade barna sine. Det er neppe tilfellet her. Så kan foreldre gjøre feilvurderinger. Det skulle forundre meg om moren har vurdert alt riktig i denne jungelen av aktører, og med en datter med en svært krevende sykdom.

Her forsøker man å la moren stå igjen som syndebukken.

Det blir etter min mening en grov forenkling, og en straffesak er etter min mening malplassert. Jeg kan ikke se hvilken funksjon den kan ha utover å ta oppmerksomheten bort fra de andre instansene som tilsynelatende har sviktet alle som en.

Det er moren som har mest å tape på at datteren dør. Hvordan en mor kan unnlate å se at datteren er dødelig tynn, har jeg vanskelig for å forstå. En syk datter på 13 år kan ikke selv velge om hun skal behandles. Her må det om nødvendig brukes tvang. Jeg synes det er merkelig at moren tok med datteren på fjellet istedenfor å få henne innlagt og matet med sonde. Det er jo åpenbart at det var det hun trengte. Barnet burde ha vært reddet. Moren hadde omsorgen og sviktet, slik jeg ser det og bedømmer sakens fakta. Jeg tror ikke "barnevernet" har bidratt til noe positivt. "Barnevernet" skaper bare frykt og gjør livet vanskelig og umulig. Trist at en tretten-åring kan sulte seg til døde uten at hun får hjelp. Saken viser at "barnevernet" og helsevesen svikter. Men moren burde gjort mer. Det er tross alt hennes datter.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det er klart at om mor ble utsatt for langvarig mobbing, som avvisning, bagatellisering og latterliggjøring i møte med skole, helsevesen og klageinstanser, kan mor ende opp i utmattelse og avmakt, som igjen kan påvirke mors vurderingsevne.

Det ser jo ut som om mor ga opp å forsøkene på å skaffe datteren hjelp i Bærum. Og tenkte at det ville være bedre flytte til et annet sted og søke hjelp der.

Det kan synes fornuftig slik situasjonen var blitt.

Kommunehelsetjenesten i Bærum er fastlegenes arbeidsgiver. Arbeidsgiver har ofte instruksjonsmyndighet overfor egne ansatte. En fastlege kan bli beordret til å avvise visse personer som søker helsehjelp for visse plager/sykdommer. Det er mulig.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Anoreksi er ingen ny sykdom. Det finnes blant annet beskrivelser av det fra klostre i middelalderen, hvor noen nonner som praktiserte religiøs faste, fortsatte og fortsatte, og til slutt døde. Dertil kommer nå i Norge i dag den generelle nedvurdering og forakt som foreldre er blitt utsatt for over lang tid:
Jeg husker et par saker jeg var borti for mange år siden, hvor det var problemet: Foreldrene hadde forgjeves forsøkt å få flere leger til å innse at dere datter var blitt et benrangel (etter slanking pga å ha blitt ertet på skolen fordi hun var for tykk). Foreldrene var helt fortvilet. Endelig var det en lege som tok affære og fikk henne innlagt på Rikshospitalet, hvor hun måtte være i flere måneder.

Samtidig har vi nå dette problemet:
I den anoreksi-behandlingen jeg så i New Zealand, fikk den unge piken, da hun var innlagt på sykehus, ikke lov å få besøk av foreldrene hvis hun nektet å spise. De fikk bare besøke som en belønning når hun hadde spist det sykehuset krevet. Begrunnelsen var at piken prøvet å manipulere foreldrene til å ta henne ut av sykehuset, ved at hun fortalte dem ville historier om hvor slemme de var på sykehuset, og hvor galt det var å tvinge i henne mat. Før foreldrene, sammen med leger, sørget for at hun ble innlagt (mot hennes vilje), hadde de hele tiden forsøkt å få henne til å spise, men de hadde ikke makt til å tvinge henne, de måtte gi seg fordi hun ellers startet regulære slåsskamper med dem, og i hennes tilstand gikk hun jo ytterligere ned i vekt når hun sloss energisk.
    Etter at hun var kommet noe opp i vekt, ble hun utskrevet, men hadde fortsatt i et par år trøbbel med dårlig matlyst og en tendens til å unngå alt annet enn epler. Foreldrene måtte parlamentere med henne fordi hun fortsatt mente at hun var "litt for tykk", mens hun i realiteten var under normalt, og det for eksempel kunne blitt farlig for henne å bli syk, fordi hun hadde så lite reserver å gå på. Det tok flere år før hun var fullt i likevekt, både mht matlyst og matregulering, og i mental innstilling.

De forskjellige sakene trenger ikke være helt like, men to ting er gjengangere: 1) at det starter med slanking (uansett hva grunnen til slankingen er), som så går forbi en grense hvor vedkommende mister sultfølelsen, og føler lyst ved å sulte seg og derfor vil fortsette, og 2) at anorektikere ikke vil innse hvor tynne de er blitt, og innbitt går imot foreldre og enhver annens vurderinger. De synes selv at de er for tykke.

Kulturen alment er jo også imot foreldre som sliter med anorektiske barn på den måten at overvekt er det store problemet i samfunnet, og foreldre som ikke sørger for at overvektige barn slanker seg, blir også bebreidet.

Alt i alt: Anoreksi er, som familien-er-samlet sier ovenfor, en vanskelig sykdom, stort sett med manglende sykdomsinnsikt hos pasienten, og slik som vår kultur nå behandler foreldre, er det ikke lett for dem å nå igjennom, hverken overfor sitt barn pasienten eller overfor allehånde fagfolk, som jo er de som avgjør slikt som sykehusinnleggelse og behandling. Det er ikke mulig for en forelder å bestemme sykehusinnleggelse mot helsevesenets vilje. Stigmatisering av foreldre er første reaksjon i vårt syke samfunn når det er noe som helst med barna, og nåde den forelder som ikke lydig "samarbeider". I foreliggende sak har vi altså å gjøre med en mor som har reagert på "perfekt vekt"-diagnosen med å ta datteren til Volvet og få en skikkelig diagnose. Det har neppe gjort inntrykk på alle de offentlige "ekspertene" av forskjellig slag, og antagelig heller ikke på datteren.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er jo mulig at denne debatten skyldes forskjellige prinsipielle holdninger til hva man i Norge skal straffes for, og hva man ikke skal straffes for.

En bilist er uoppmerksom et øyeblikk, og en person blir drept. Skal sjåføren straffes? Ja, mener noen. Andre mener at straff i slike situasjoner ikke har noen samfunnsmessig nytte.

En datter dør. Hun har en vanskelig tilstand. Moren har åpenbart gjort mye riktig, men sannsynligvis vil man i etterpåklokskapens lys også klare å finne feil. Skal hun straffes?

Det er vel dette noen og enhver av oss er uenige om.

Selv mener jeg at denne historien er en tragedie for både moren og datteren. Jeg ser ingen ting positivt med å straffe moren, med mindre moren med overlegg har forsøkt å skade datteren. Heller hadde jeg sett at man hadde et kritisk blikk på hvordan helsevesenet og hjelpeapparatet klarer eller ikke klarer å koordinere tjenestene i slike tilfeller.

I vår egen sak så jeg hvordan barnevernet gjennom sin mistenkeliggjøring og fiendtlige holdning klarte å forgifte de institusjonene som faktisk kunne hjulpet oss. Jeg frykter dessverre at politiet i denne saken har blitt smittet av barnevernets anklagende holdning til foreldre som har barn med problemer.

Barnevernet er et dysfunksjonelt og uprofesjonelt system som dessverre forvirrer og påvirker mer fungerende og profesjonelle systemer negativt. Fordi de andre systemene, det være seg politi eller helsevesen, har blitt forledet til å tro at barnevernet har noe å fare med.

I en annen sak straffer man nå en 17-årig psykotisk jene som drepte på institusjon, og dermed tas fokus bort fra den uforsvarlige oppfølgingen hun fikk både fra institusjonen og andre. I denne saken dør en jente av spisevegring, og man straffeforfølger moren istedenfor å opprettholde fokus på institusjonene som sviktet. Barnevernet går også fri når en tenåring med en epilepsisykdom som antagelig burde vært behandlet, dør i offentlig fosteromsorg.

Er det et mønster i dette?

Det kan i alle fall virke som om samfunnet vårt ikke skyr noe når det gjelder å legge skyld og straff på enkeltpersoner, men kvier seg i det lengste for å plassere et reellt ansvar på offentlige institusjoner og etater.

Vi vet av statistikken at det offentlige ikke har lite å svare for.