Helsetilsynet vil føre tilsyn med institusjoner?

Thomas Ergo:
Skal undersøke alle barnevernsinstitusjonene i landet
I kjølvannet av Glassjenta-saken varsler Helsetilsynet tilsyn ved alle landets barnevernsinstitusjoner. Helse- og omsorgsminister Bent Høie lover økt rettssikkerhet for utsatte barn.
Stavanger Aftenblad, 11 november 2016

"Det er første gang det gjennomføres et nasjonalt tilsyn ved barnevernsinstitusjonene i Norge. Helsetilsynet skal også gjennomføre et landsomfattende tilsyn av det statlige barnevernet, altså Bufetat - også det for første gang."

Det i seg selv avslører jo grundig hva myndighetene har drevet med – ren sandpåstrøing, beskyttelse av overgripere: barnevernsvern.

"I rapporten ba de derfor Helsetilsynet om å endre måten fylkesmennene i Norge foretar tilsyn av barnevernsinstitusjoner."

Igjen avslørende for hvordan de har drevet på.

"Og tilsynet vil se helhetlig på makt- og tvangsbruk overfor barn, ikke bare vurdere lovligheten av hvert enkelt inngrep.
    – Men vi kan ikke bare overlate til tilfeldighetene om andre fylker i landet nå blir inspirert av endringene i Hordaland, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Aftenbladet."

Gid - - så "intelligent". Høie er et rent geni, og han og Solveig Horne bestemmer jo stadig hvordan alt skal være storartet (Solveig Horne ønsker å fortsette).

"Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen, var blant topplederne som var i møte med Høie og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) da granskingsrapporten «Dei forsto meg ikkje» nylig ble lagt fram.
   – Rapporten er et godt utgangspunkt for å videreutvikle tilsynet av barnevernsfeltet. Vi skal gjøre kunnskapen og erfaringene fra tilsynet av Idas sak kjent for alle fylkesmennene. Dette skal bidra til å sette en standard for hvordan et godt tilsyn skal gjennomføres, sier Andresen til Aftenbladet."

Helledussen. Helsetilsynet har hatt ansvaret hele tiden. Nå skal de "gjøre kunnskapen og erfaringene fra tilsynet kjent" for alle fylkesmennene! Som har sandpåstrødd all barnevernets galskap i årevis! Denne kunnskapen har hele tiden vært fullt tilgjengelig, men er blitt avvist fordi den ligger hos ofrene. Og ofre er det offentlige Norge ikke glad i å se i øynene at vi har, enda mindre når det er de selv som skaper dem.

"- Man trenger ikke å være dårlig for å bli bedre. Man har hatt en måte å gjøre dette på man har trodd var tilstrekkelig. Når saker som dette belyser svakheter, er det bare å erkjenne det og foreta forbedringer, sier Andresen."

Herr Andresen er ganske representativ for hvordan Norge er. "Det offentlige" feirer seg selv som bra, uansett (Norge og det "sivile samfunn"), og deres prestisje og jobber må for all del beskyttes. Littegrann "ytterligere forbedring" i rolig tempo, uten opphisselse, uten aksjon, uten ansvarliggjøring.

"– Offentlige utvalg kommer ofte med nye regler. Er nye regler det vi trenger for å få et godt barnevern? Vi mener det er mye mer å hente på ett godt barnevernfaglig arbeid enn å bruke ressurser på å utrede og iverksette nye regler, sier Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen."

    ! !

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Dette er et slags blekt forsvar av Jan Fredrik Andresen, direktør i helsetilsynet.

Om jeg ikke selv hadde erfart og kjent på kroppen (jeg ble syk av det) hvor ufattelig virkelighetsfjernt, ubegripelig og ulogisk barnevernets såkalte saksbehandling faktisk fungerer, ville jeg aldri ha trodd at så grove maktovergrep kunne forekomme her til lands.

Det er ufattelig for de som ikke har opplevd det selv.

Byråkrater som må lese bunker med sakspapirer, side opp og side ned, med rykter, halvsannheter, forvrengninger og rene løgner fra den kommunale barneverntjenesten ... har ingen mulighet til å skille ut sannhet fra løgner. Det er umulig om du ikke har annet enn sakspapirene å forholde deg til.

Bare det at hjemkommunen kan omdefinere medisinske diagnoser til omsorgssvikt, er uforståelig og sjokkerende for de som opplever det. Barnevernet siler informasjon i sakspapirene, om de bortforklarer diagnoser med å bakvaske foreldrene eller om de rett og slett utelater medisinsk informasjon, varierer sikkert.





Byråkrater forventer at saksbehandlingen skal ha opplyst saken tilstrekkelig.

Og da oppdager man ikke maktovergrepene.

Man må ettergå og overprøve faktaopplysningene, samt ettergå og overprøve barnevernets/kommunens frie skjønnsutøvelse for å avsløre maktovergrepene.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

I tilfellet Glassjenta Ida. Ida ble overtalt til å flytte i fosterhjem, frivillig.

Barnevernet i Karmøy, kommunehelsetjenesten i Karmøy, må vite at de ved å flytte et traumatisert barn vekk fra den trygghet og tilhørighet som hjemmet, skole, venner, naboer representerer ... samtidig tar vekk den viktigste suksess-faktoren for at f.eks. traumebehandling hos psykolog skal kunne lykkes. Trygghet.

Men det visste ikke Ida.

Men vi må både kreve og forvente at helsepersonell vet såpass.

Kommunehelsetjenesten styrer etter LEON-prinsippet. Laveste Effektive OmsorgsNivå. Dette misbruker de så til å plassere Ida i fosterhjem, fordi det var billigst for Karmøy kommune i øyeblikket beslutningen ble tatt.

I ettertid, da skadevirkningene for Ida ble mer og mer tydelige, var Ida fullstendig rettsløs i barnevernsinstitusjoner. Selv om hun hadde advokat som forsøkte å beskytte henne med loven i hånd. Rettsløs, vergeløs, utsatt for ufattelige maktovergrep fra de som skulle beskytte henne og hjelpe henne.

Ida har hatt flaks som har overlevd. Som har greid å få sin historie på trykk i landets aviser. Men det å overleve massive maktovergrep har hatt sin pris. Fengselsstraff. Tapt skolegang. Tapt rett til helsehjelp. Tapt livskvalitet over mange år.

Når myndighetene nå lover bedre kontroll av barnevernsinstitusjoner, griper de inn for sent i den lange rekken av svik Ida ble utsatt for.

Kommunehelsetjenesten må ikke ha anledning til å plassere traumatiserte barn i fosterhjem. Ikke før de har forsøkt traumebehandling mens barnet bor hjemme. Mens forutsetningene for en mest mulig vellykket traumebehandling er til stede.

Måtte bare legge til dette.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Mater familias: "Bare det at hjemkommunen kan omdefinere medisinske diagnoser til omsorgssvikt, er uforståelig og sjokkerende for de som opplever det. Barnevernet siler informasjon i sakspapirene, om de bortforklarer diagnoser med å bakvaske foreldrene eller om de rett og slett utelater medisinsk informasjon, varierer sikkert."

Vår sak gjelder nøyaktig dette med at barnevernet overprøver helseopplysninger. Barnevernet har full dokumentasjon på helseforholdene i familien, også fra sin egen sakkyndige. Men barnevernet fortsetter i samme sporet, siden de tok feil innledningsvis i saken og ikke kan snu, senest i korrespondanse med barnevernsjefen som jeg gjengav i annen tråd. Barnevernssjefen forbeholdte seg da retten til å overprøve helseopplysninger fra en eventuell ny sakkyndig nok en gang. Jeg skrev nedenforstående mail til bvtj. i vår hjemkommune nå denne uken, og den gjelder nettopp det uforståelige faktum at bvtj. nekter å akseptere helseforholdene som et premiss i vurderingene. At der er urimelig, spiller tydeligvis ingen rolle. At barna blir skadelidende, er tydeligvis irrelevant. Og Fylkeslegene og juristene der vet akkurat hva som skjer, men gjør ikke noe annet enn å være byråkrater i ordets verste forstand.

At Helsetilsynet skal ha noen oppryddningsfunksjon i forhold til barnevernet, ser jeg på som helt urealistisk. Fylkeslegen forsøker å vise tenner når det verserer mediesaker. Ellers får den lille mann døren smelt i ansiktet. Appelerer man til Helsetilsynet sentralt, svarer de med samme byråkratiske språk og gir ingenting. Å la Helsetilsynet granske barnevernet, er ensbetydende med å utsette den nødvendige renovasjonen av barnevernet på ubestemt tid.

Dessuten er skjerpet tilsyn med institusjonene basert på en misforståelse. Eventuelt er dette fokuset et bevisst forsøk på ta oppmerksomheten bort fra de sentrale problemene i barnevernets virksomhet. Denne misforståelsen går ut på at dersom barna bare får det godt nok i institusjon, så vil problemene løses. Man nekter å erkjenne at problemet sitter i den andre enden av tankerekken: Nemlig omsorgsovertakelsene i seg selv.

Omsorgsovertakelsene er hellige. De er det siste politikerne eller barnevernet vil røre ved. Ikke en eneste myndighetsperson har uttalt noe ønske om å redusere antallet omsorgsovertakelser.

Brevet mitt denne uken:


NN Leder
Barneverntjenesten i kommunen


Takk for svar.

I telefonsamtalen gjør du det ganske klart at barneverntjenesten kan velge å videreføre tilnærmingen fra før, der man overprøver og ignorerer sentrale opplysninger i saken.

Barna har forståelig nok ikke hatt noen fordel av en slik tilnærming.

Kommunen ved ordfører og rådmann er imidlertid forpliktet til å påse at de fakta som Bvtj. bygger sin sak på, er relevante, og jeg forventer at denne saken derfor diskuteres internt i barnevernet og i kommunen. Kommunen har tidligere gjort det klart at de ikke ønsker saken overført til annen kommune når vi kommer hjem, og derfor er vi uansett nødt til å finne en løsning.

Jeg kommer til å arbeide videre for å sikre at vi får en riktig oppfølging slik at vi kan vende tilbake snarest. Slik saken har utviklet seg, våger vi ikke å reise før vi vet at vi får en nøktern og forsvarlig vurdering når vi kommer hjem.

Om vi kunne samarbeide om dette, hadde jo det vært det beste. Barnevernet har en mulighet til å bidra positivt inn i barnas liv, men er forhindret fra dette på grunn at barnevernet har inntatt et standpunkt rundt helseforholdene i familien som jeg utifra telefonsamtalen med deg forstår at det er vanskelig å gå tilbake på.

Etter min mening betyr dette at kommunens administrasjon nå bør gripe inn i saken.


Mvh

Nå vet jeg ikke hvordan forholdene er i din hjemkommune, men, det er kommunehelsetjenesten og kommuneadministrasjonen som er riktig adresse når det gjelder klager på manglende og/eller mangelfull helsehjelp.

Mine egne erfaringer; jeg har opplevd det slik at kommunehelsetjenesten har skjøvet barnevernet foran seg som forklaring på manglende helsehjelp/øvrige hjelpetiltak.

Jeg har skrevet mange klager til fylkesmann og lokalt helsetilsyn. Fått god-dag-mann-økseskaft-svar, meningsløse svar. Slik jeg oppfatter det har fylkesmann og helsetilsyn unnlatt å realitetsbehandle klager, sannsynligvis fordi kommunen har påberopt seg at de påklagede forhold faller innunder kommunens frie skjønnsutøvelse. Men uten å informere meg om dette.

Med det resultat at kommunens maktmisbruk har utartet. Jeg kaller det ulovlig gjengjeldelse og straff, fordi jeg varslet kontroll- og tilsynsmyndigheter om kritikkverdige forhold i kommunen.

Om kommunen skyver barnevernet foran seg for å unndra seg lovpålagte ytelser etter kommunehelsetjenesteloven, må du nærmest regne med at kommunen er klar over sitt eget maktmisbruk. Jeg føler det er tryggest å rådføre seg med advokat før man tar opp kampen med kommunen direkte.

Mitt inntrykk er at advokater generelt ikke er opptatt av problematikken rundt fordeling av ansvar- og kostnader mellom hjemkommune og statlig barnevern.

Mye av den uforståelige og byråkratiske retorikken i barnevernsaker, er nærmest et røykteppe for å dekke over realpolitikken, som dreier seg om penger.

Vet ikke om dette var nyttig for deg, men uansett, lykke til i den videre kampen.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Takk for kommentaren, mater familias!

Nå tenker jeg at mine henvendelser til barnevernet, stort sett med kopi til alt fra ordfører til sakkyndig eller andre, i høyden vil bli oppfattet som et irritasjonsmoment eller som et tema for litt sladder i kommunens kantine.

Likevel, når vi er jaget ut av landet slik vi føler at vi har blitt, har vi etter min mening ingenting å tape på å minne aktørene om deres udugelighet.
Jeg tror vi lurer oss selv dersom vi holder en lav profil og dernest tror at barnevernet vil være nådig dersom vi vender tilbake før barna er 18 år gamle.

Dette er personlig. Det handler ikke først og fremst om barna. Det handler om at barnevernet ikke har rett. Men de vil likevel gjerne få rett, om de kan. Det kan de bare få ved å plassere barna i fosterhjem. Dersom de en gang i fremtiden skulle få sjansen. Da kan de si: Hva sa vi?

Alternativet ville være å si: Kom hjem, vi tok visst feil! Det krever en raushet og en evne til selvkritikk som barnevernet ikke har.

Barnevernet har - med rette - mindreverdighetskomplekser i forhold til det de driver med. Uten at det nødvendigvis er bevisst. Det resulterer i skråsikkerhet, demonisering og manglende evne til å samarbeide med foreldre eller fagfolk. De isolerer seg fordi de kommer til kort i de fleste sammenhenger. De utstår ikke alle som er dem overlegne. Og dem er det mange av. Manglende kunnskap kompenseres med makt. Så tar de hevn ved å være en aksjonsgruppe med uinnskrenkede fullmakter der utsatte familier er fritt vilt.

Barnevernet innrømmer aldri feil. Ordfører og rådmann vil heller aldri innrømme at de har tatt feil. Men de skal vite. De er medansvarlige. Derfor informerer jeg både dem og andre i byråkratihierarkiet om barnevernets udugelighet og enkelthetene i saken.

Da kan de heller ikke si "vi visste ikke!" dersom de en dag må stå til rette.